Pressemelding

Nr. 9/2000
Dato: 1. februar 2000

Lovendringsforslag ut på høring:

En mer rettferdig gjeldsordningslov

- Gjeldsordningsloven skal bli klarere, enklere å forvalte og sikre større likebehandling av gjeldsrammede, sa statsråd Valgerd Svarstad Haugland da hun presenterte Regjeringens forslag til revidering av loven tirsdag. Forslagene går nå til høring, med høringsfrist 1. mai.

Gjeldsordningsloven gir privatpersoner med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi. Loven har nå virket i syv år, og mer enn 11 000 personer har hittil fått gjeldsordning.

- Hovedhensikten med endringsforslagene er å bidra til større likhet og rettferdighet for de som er rammet av gjeldsproblemer. Vi ønsker også bedre forutsigbarhet for de involverte parter og en mer effektiv prosess for det offentlige, sier Svarstad Haugland.

Et hovedproblem er at gjeldsordningsloven på viktige områder praktiseres ulikt. Det gjelder særlig tre forhold:

Det ene er vilkårene for å oppnå gjeldsordning - at en er "varig ute av stand" til å oppfylle sine forpliktelser, og at en gjeldsordning ikke vil virke ”støtende”.

Det andre er fastsettelse av hvor stor del av inntekten som kan avsettes til underhold av barn, og det tredje er spørsmålet om hvor lang perioden for gjeldsordningen skal være.

Regjeringen ønsker en presisering på alle disse områdene.

I noen tilfeller har det vært vanskelig å oppnå gjeldsordning når offentlige kreditorer er involvert. Høringsnotatet inneholder forslag som skal gjøre det enklere å komme frem til løsninger i disse tilfellene.

- Vi ønsker ikke at det offentlige skal stå i veien for ellers fornuftige gjeldsordninger, sier Svarstad Haugland. Hun understreker at forslaget vil gi offentlige kreditorer bedre mulighet til å godta gjeldsordninger enn tilfellet er i dag.

Vedlegg: Hovedmomenter i høringsnotatet

Høringsnotat - gjeldsordningsloven

"Varig ute av stand"

For å oppnå gjeldsordning krever loven at gjeldsrammede må være "varig ute av stand" til oppfylle sine forpliktelser. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om "varig" skal beholdes eller erstattes med "langvarig". Det vesentlige er hvor lang tid det vil ta for gjeldsrammede antas å kunne gjenvinne kontroll over sin økonomi.

"Støtendekriteriet"

Regjeringen foreslå å presisere det såkalte ”støtendekriteriet”, som skal verne mot misbruk av gjeldsordningsloven. Siktemålet er mer ensartet praksis, og at tilfeller hvor gjeldsordning ikke bør komme i stand p.g.a. uærlighet eller dårlig betalingsvilje lettere kan lukes ut. Derfor skal det gjøres en særlig vurdering av om:

• størstedelen av gjelden er nylig stiftet
• en vesentlig del av gjelden stammer fra straffbare forhold pådømt de seneste tre år
• gjeldsbelastede har gitt feilaktige/villedende opplysninger til namsmyndighetene
• gjeldsbelastede i senere tid har gitt i gave eller på annen måte overført verdier som bolig, bil e.l. vederlagsfritt til ektefelle, samboer eller andre
• gjeldsbelastede med vilje har satt seg i en situasjon for å oppnå gjeldsordning

Livsopphold for barn

Når den som kommer inn under gjeldsordningsloven har barn, skal det settes av midler til underhold av disse. Nivået på disse avsetningene har vært svært varierende.

Regjeringen går inn for at det utarbeides nærmere satser for utgifter til underhold av barn for å sikre en mest mulig lik behandling av barnefamilier med gjeldsproblemer.

Dette vil bli sett i sammenheng med den pågående revideringen av bidragsregelverket.

Gjeldsordningens varighet

Regjeringen foreslår å presisere bestemmelsen om gjeldsordningsperiodens lengde.

Hensikten er å tydeliggjøre at avvik fra hovedregelen om fem år bare skal fastsettes unntaksvis. Det har vært store distriktsvise forskjeller i praktiseringen. Det er særlig behov for å begrense antallet lange gjeldsordningsperioder. Regjeringen foreslår i tillegg å sette en øvre grense på åtte eller ti år for varigheten av gjeldsordningen.

Det inviteres også til innspill om den femårsperioden som følger etter en ordinær gjeldsordningsperiode, og som skal fange opp tilfeller hvor skyldneren mottar en større arv, gevinst eller lignende. Denne regelen har vist seg å skape utrygghet for personer som har gjennomført gjeldsordningen. I forslaget bes høringsinstansene vurdere om perioden bør forkortes vesentlig eller fjernes helt.

Andre forslag

Høringsnotatet omfatter bl.a. også forslag om:

• lovfestet plikt til å varsle om økonomiske forbedringer
• beskyttelse mot konkurs i gjeldsforhandlingsperioden
• lettere adgang til gjeldsordning når offentlige kreditorer er inne i bildet
• klargjøring av kommunenes plikt til å gi økonomisk rådgivning til gjeldsrammede
• etablering av system for å håndtere uteglemte krav
• kontrollordning ved avslutning av gjeldsordningen

linkdoc004005-994001#docHøringsnotat: Endringer i gjeldsordningsloven

Kontakt: Informasjonssekretariatet tlf. 22 24 24 07