Statsråd Valgerd Svarstad Haugland

Tale ved Egersunds 200 års jubileum

Tale for dagen ved familiearrangement i turområdet Vannbassengene i Egersund, Kristi Himmelfartsdag torsdag 21. mai 1998

Egersund by feirer i år sitt 200 års jubileum. Jeg gratulerer så mye med jubileet og vil samtidig takke for invitasjonen til å holde en tale for dagen. Det er en fornøyelse i disse naturskjønne omgivelsene. Jeg vil benytte anledningen til å snakke om noen av mine hjertesaker.

Jeg har merket meg at logoen for jubileet er Samhold og godt naboskap. Dette er to verdier som står sentralt også i arbeidet til Verdikommisjonen som Regjeringen oppnevnte i januar i år. Den skal nettopp bidra til å skape bedre fellesskapsformer i det norske samfunn. Familien, nærmiljøet, kirken, skolen, bedriften former oss som mennesker. Verdispørsmål har kommet høyt opp på den politiske dagsorden og diskuteres rundt i de tusen hjem, i skoleklasser, i avisenes debattsider. Til statsministerens kontor er det kommet hundrevis av telefoniske og skriftlige henvendelser om kommisjonen, noe som vitner om en meget stor og folkelig respons. At Egersund kommune har valgt denne logoen passer inn i dette folkelige engasjementet. Folk stiller seg grunnleggende spørsmål som f eks om ikke menneskelige verdier bør komme foran materielle verdier. Samhold og godt naboskap er viktige verdier for å fremme slike utviklingstrekk og representerer samtidig utfordringer til det moderne mennesket som ofte lever et hektisk liv med lite tid til å ta vare på folk rundt seg.

Verdiundersøkelsene fra 1982, 1990 og 1996 viser at en overveldende andel er enig i påstanden om at barn trenger et hjem med både mor og far. Andelen som mener dette har økt i tidsrommet undersøkelsene har pågått. Undersøkelsene viser også at de fleste vil ha ansvarsfulle og veloppdragne barn når de blir spurt om hvilke egenskaper som vektlegges i barneoppdragelsen. Foreldre må få mer tid til å ta seg av de oppgavene som de synes er viktige.

Kan man spore et ønske om å vende tilbake til tradisjonene? I 1996 ble det inngått det høyeste antall ekteskap siden slutten av 1970-tallet. Og langt de fleste i kirken. Et overveldende flertall i de nevnte verdiundersøkelsene forkaster påstanden om at ekteskapet er en umoderne institusjon. Tradisjonelle verdier som familie og ekteskap har ikke blitt svekket i løpet av undesøkelsesperioden. I den grad det har skjedd en endring, har den heller skjedd i retning av å styrke disse verdiene.

Det er familien som er den primære kilde til verdiformidling. Familien er samfunnets grunnenhet. I familien utvikler barna evne og vilje til å ta vare på seg selv og andre. Det må derfor være et viktig mål for oss alle at så få familier som mulig oppløses. I 1996 (siste tilgjengelige år) opplevde vi det laveste tallet på skilsmisser siden 1989. Det er i de yngste aldersgruppene at skilsmisseratene synker mest. Men så mange som 10 300 barn under 18 år opplevde at mor og far gikk fra hverandre. Statistikken over skilsmisser gir ikke et fullgodt bilde av samlivsbrudd i Norge. Vi mangler offentlig statistikk over inngåelse og oppløsning av samboerforhold. Vi vet at det er en langt høyere oppløsningsfrekvens blant samboerpar enn blant ektepar, derfor vet vi at barn som fødes inn i samboerskap har en langt høyere risiko for å oppleve at foreldre flytter fra hverandre enn barn som fødes inn i ekteskap. I følge en utvalgsundersøkelse hadde f eks 10 prosent av samboerparene gått fra hverandre når barnet var 2 ½ år, mens 10 prosent av ekteparene hadde skilt seg da barnet var 10 år.

Vårt mål er å styrke familiefellesskapet. Det er et godt klima for slike mål i dag. Vi har en engasjert debatt om familiepolitikken. Dette kan ha sin årsak i at alle grupper i samfunnet tar del i den utviklingen som familien gjennomgår. Også kristne personer er samboere, de får barn uten å være gift og de blir skilt. Derfor kan alle delta i den familiepolitiske debatten. Debatten har blomstret i forbindelse med regjeringens forslag til kontantstøtte til familier med barn mellom 1 og 3 år. Forslaget innebærer at foreldre som ønsker å være hjemme med egne barn skal gis bedre økonomisk mulighet til å velge en slik ordning. Regjeringen går i tillegg inn for full barnehagedekning innen år 2000. Med innføring av kontantstøtten og fortsatt barnehageutbygging ønsker regjeringen å bidra til reell valgfrihet for småbarnsforeldre. Familiepolitikken vil for første gang fremstå som rettferdig ved at offentlige omsorgsmidler både går til dem som velger barnehageplass og til familier som vil organisere barneomsorgen på andre måter, f eks ved helt eller delvis å være hjemmearbeidende.

Til tross for debatt er det stor kompromissvilje i familiepolitikken. Som en forsker har sagt det: Kompomissviljen i familiepolitikken er større enn (vilje til) politisk retorikk. Dette blir ivaretatt på en positiv måte i disse dager når Stortingets flertall samler seg om kontantstøtten selv om de forskjellige partiene i utgangspunktet har litt ulike syn på hva som er den beste forvaltningsløsningen.

Det er også stor enighet om hovedlinjene i den norske familiepolitikken. Barnehager, barnetrygd, fleksible permisjonsordninger for småbarnsforeldre og tiltak for å styrke fedrenes deltakelse er viktige elementer i familiepolitikken som det er stor enighet om.

Forskning viser at innføringen av fedrekvoten i fødselspengeordningen har hatt som resultat at jo lengre permisjon far tar, jo mer omsorgsarbeid og husarbeid ser han ut til å gjøre; når far tar fedrekvote eller større deler av foreldrepermisjonen, deler han i større grad oppgavene likt med barnets mor. Permisjonsdeling og likestilling kan dermed se ut til å være to sider av samme sak. Denne adferdsendringen er et positivt resultat av likestillingspolitikken. Regjeringen vil videreføre denne politikken og stimulere til mer likestilt omsorg for barna. Bl a vil vi arbeide for at fedre skal få selvstendig rett til fødsels- og adopsjonspenger, slik at de ikke skal være avhengige av morens yrkesaktivitet.

Det er sannsynlig at også den høye fruktbarheten i Norge har sammenheng med familiepolitikken. De nordiske land har klart det få andre europeiske land har oppnådd; den høye yrkesaktiviteten blant kvinner er kombinert med høy fruktbarhet. Tall for 1996 viser et samlet fruktbarhetstall på 1.89 barn. Dette nivået var trolig høyere enn i alle EU-land.

Tidskontoordningen ble innført som et svar på behovet for fleksibilitet i forhold til å kombinere familie- og arbeidsliv; et svar på tidsklemma, kan vi si. Ny forskning viser at det er et beskjedent antall tidskontobrukere. Det kan tyde på at ordningen ikke svarte til foreldrenes behov for mer tid. Folk har bl a begrunnet at de ikke brukte ordningen med at de ønsker å være hjemme med barnet på heltid.

Kontantstøttereformen er et annet og etter min mening bedre svar på tidsklemma. Det er en betydelig gruppe foreldre i dag som framfor alt ønsker seg mer tid til å være hjemme med barna, også utover den perioden som fødselspermisjonen omfatter. Et viktig mål med kontantstøtten er å gi familiene større mulighet til selv å ta omsorgen for barna mens de er små. Vi har tillit til at foreldre flest velger de beste omsorgsalternativ for sine barn. Og foreldrene er de nærmeste til å vurdere hva som er barnas beste. Det er derfor vi også satser på barnehager. Valgfriheten er viktig for oss.

Det er støtte for kontantstøtteordningen blant småbarnsforeldre. I en undersøkelse blant foreldre med barn som vil være ett år ved innføring av kontantstøtte svarte godt og vel 70 prosent at de vil benytte ordningen. Dette viser at vi er på lag med de som har de minste barna.

Statistisk sentralbyrås tidsnyttingsundersøkelser viser at husholdningene bruker omtrent like mye tid i ulønnet husholdsproduksjon som i det lønnede arbeidsliv. Det skjer en stor verdiskapning i husholdningene. Kontantstøtten betyr at man tilfører mange friske penger til barneomsorgen som utføres utenfor barnehagene og dermed synliggjør den som arbeid. Dette er på høy tid.

De likestillingspolitiske konsekvensene har stått sentralt i debatten om kontantstøtten. Til dette vil jeg si at kontantstøttereformen har aldri vært ment som en likestillingsreform. Den er en familiereform med et eksplisitt mål om å gi mer tid til familien og større valgfrihet i omsorgform for barna. Her skjeler vi ikke til familiens tilpasning til yrkeslivet – alle skal ha samme valgmuligheter når det gjelder barneomsorg og det statlige tilskuddet skal være det samme. Det er forskjellsbehandlingen av familier med og uten barnehageplass vi vil til livs. De som ønsker det kan benytte barnehage og foreldre som velger en annen form for barnepass vil få samme støtte fra staten. Mulighetsområdet for foreldrene blir utvidet.

Med dette takker jeg så mye for meg og ønsker lykke til med resten av dagens arrangement og ikke minst med jubileet!