Pressemelding

Dato: 5. oktober 1998

Forsvarsbudsjettet for 1999

Over Forsvarsdepartementets budsjett foreslås bevilget 23,9 mrd kroner for 1999. Dette er en nominell økning på 0,3 prosent. Korrigert for lønns- og priskompensasjon og inntektsendringer betyr dette imidlertid en reell reduksjon på i underkant av 600 millioner kroner (ca 2,5 prosent), sett i forhold til ressursforutsetningen i St meld 22 (1997-98). Gjennom omdisponeringer innenfor forsvarsrammen vil det bli foreslått å ytterligere tilføre internasjonale fredsoperasjoner inntil 220 millioner kroner for 2. kvartal 1999. Midler til eventuelle fredsoperasjoner i 2. halvår 1999 vil bli foreslått bevilget som tillegg og utenfor rammen.

Sikkerhetspolitiske hovedtrekk

Bortfallet av den tidligere blokkdelingen har eliminert faren for et omfattende koordinert angrep mot Vest-Europa i overskuelig framtid, men har også svekket sperrene mot mindre væpnede konflikter. Samtidig har utviklingen åpnet helt nye muligheter for kontakt og samarbeid på tvers av tidligere skillelinjer. Usikkerhet er likevel et dominerende og trolig vedvarende trekk ved den sikkerhetspolitiske situasjon.

Selv om det i dag ikke foreligger noen konkret militær trussel mot Norge, er vi fortsatt avhengige av å opprettholde et effektivt og troverdig forsvar og delta i et bredt internasjonalt samarbeid for å opprettholde stabilitet og en fredelig utvikling i Nord-Europa, og for å løse internasjonale konflikter samt bidra til å hindre at nye oppstår.

Samarbeidet i NATO utgjør fortsatt den langt viktigste dimensjonen av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. I 1999 vil samarbeidet i alliansen i betydelig grad bli preget av toppmøtet i Washington i april. Under dette toppmøtet vil NATOs stats- og regjeringssjefer formelt godkjenne et revidert strategisk konsept, nye medlemsland vil ha tiltrådt alliansesamarbeidet og alliansens 50-års jubileum vil bli behørig markert. I tillegg vil det i NATO i løpet av neste år blant annet treffes avgjørelser om å iverksette den nye kommandostrukturen. Forholdet til Russland og håndtering av internasjonale kriser og konflikter vil også stå høyt på alliansens dagsorden. Parallelt med den sikkerhetspolitiske omveltningen i Europa i løpet av det siste ti-år, har NATO-samarbeidets orientering endret seg radikalt. Tilpasningene i og av NATO vil trolig fortsette. Fra norsk side hilser en dette velkommen, samtidig som vi legger stor vekt på at kjernen i det tradisjonelle alliansesamarbeidet bibeholdes som en nødvendig forutsetning for opprettholdelsen av et effektivt og troverdig militærpolitisk samarbeid over Atlanterhavet.

Den sikkerhetspolitiske utvikling er positiv og stabil i våre nærområder, men den svært alvorlige økonomiske og sosiale utviklingen i Russland kan få sikkerhetspolitiske følger. Utviklingen i Russland preges av manglende politisk kontinuitet og skiftende allianser mellom enkeltaktører i presidentapparatet og i det øvrige politiske og økonomiske toppsjiktet. President Jeltsins plutselige avsettelse av landets regjering både i mars og i august 1998 forsterket dette inntrykket. Denne situasjonen reduserer mulighetene for at sentrale myndigheter kan føre en langsiktig, konsekvent og forutsigbar politikk. Ulike militære sektorinteresser, tradisjonell tenkning fra sovjetperioden, og i særdeleshet manglende økonomiske ressurser hemmer fortsatt gjennomføringen av reformer i Russlands forsvar. Likevel har det russiske forsvaret i 1998 gjennomført meget omfattende endringer.

Situasjonen i Sørøst-Europa er ustabil og til dels eksplosiv på Balkan. Ingenting tyder på at behovet for internasjonale fredsoperasjoner og internasjonal krisehåndtering vil bli mindre i overskuelig framtid. Tvert imot kan en eventuell ny konflikt på Balkan øke behovet, ikke minst for NATO-ledede operasjoner.

Endringene i vår strategiske situasjon vil, sammen med betydelig usikkerhet om den videre sikkerhetspolitiske utviklingen, kreve et forsvar med en bredere innretning enn tidligere. Forsvaret er fortsatt grunnpilaren i regjeringens sikkerhetspolitikk og skal ha tilstrekkelig evne til å kunne møte et meget bredt spekter av utfordringer i fred, krise og krig, så vel nasjonalt som internasjonalt.

Budsjettets hovedprofil

Over Forsvarsdepartementets budsjett foreslås bevilget 23,9 mrd kroner. Dette er en nominell økning på 0,3 prosent. Retningslinjene og hovedmålene i St meld 22 (1997-98), Innst S nr 245 (1997-98) om Forsvarets fremtidige utvikling og omstilling for perioden 1999 - 2002 er styrende for hovedprioriteringene i 1999-budsjettet. Ressursforutsetningen i meldingen la til grunn en videreføring av nivået i 1998-budsjettet eksklusiv utgifter til internasjonale operasjoner, som var forutsatt tilleggsbevilget.

Den økonomiske situasjonen Norge befinner seg i, har imidlertid framtvunget behov for innstramming i offentlig virksomhet. Korrigert for lønns- og priskompensasjon og inntektsendringer betyr dette for forsvarsbudsjettet en reell reduksjon på i underkant av 600 mill kroner (ca 2,5 pst), sett i forhold til ressursforutsetningen i St meld nr 22 (1997-98). Reduksjonen skyldes et generelt rammenedtrekk og at utgifter til deltakelse i pågående internasjonale fredsoperasjoner første kvartal foreslås dekket innenfor rammene av forsvarsbudsjettet. Regjeringen vil tidlig på nyåret fremme en proposisjon vedrørende omdisponering av midler innen rammen for inndekning av utgifter i størrelsesorden 220 millioner kroner for annet kvartal. Eventuelle utgifter for annet halvår vil bli foreslått bevilget som tillegg til forsvarsrammen. Regjeringens intensjon er fra og med budsjettåret 2000 å legge langtidsmeldingens ressursforutsetninger og retningslinjer til grunn.

På bakgrunn av ovennevnte reduksjon har det vært nødvendig med betydelige innstramminger på øvrige deler av driftsbudsjettet, bl a som følge av at det i tråd med St meld nr 22 legges stor vekt på å gjennomføre NATO-øvelsen Battle Griffin. Det er derfor nødvendig med en midlertidig reduksjon i gjennomføringen av førstegangstjenesten, ved en kombinasjon av kortsiktige tiltak som forskyvning av hovedtyngden av innkallingen fra juli til oktober 1999, førtidsdimittering og evt reduksjon av antall innkalte.

Det er nødvendig å tilpasse balansen mellom drift og investering. Driftssituasjonen gjør det nødvendig med prioriteringer innen drift og vedlikehold som blant annet har konsekvenser for tilgjengeligheten av materiell og valg av virkemidler for å løse enkelte oppgaver. Forsvaret må konsolidere dagens driftsnivå for å kunne gjennomføre planlagte store investeringer som bl a nye fregatter og jagerfly.

Regjeringen tar i hovedtrekk sikte på å videreføre engasjementet i Bosnia (SFOR), innenfor rammen av en nordisk-polsk brigade i det amerikanske divisjonsområde i nord-øst Bosnia. Det er avsatt midler fram til første utskifting av styrkene. På grunn av problemer med rekrutteringen vil den norske deltakelsen i FN styrkene i Libanon (UNIFIL) bli avviklet innen utgangen av 1998. FNs sikkerhetsråd har besluttet å forlenge og utvide mandatet til UNPREDEP på bakgrunn av utviklingen i Kosovo. Norge er forespurt om å delta og Regjeringen vil komme tilbake til rammene for et eventuelt norsk bidrag.

I 1999 vil NATO-øvelsen Battle Griffin 99, som omfatter øving av amerikansk marineinfanteri med forhåndslagret materiell i Trøndelag, være den viktigste øvelsen for Forsvaret. Øvings- og treningsvirksomheten skal demonstere Norges evne og vilje til å operere sammen med allierte styrker, og derigjennom vise at Norge er en troverdig samarbeidspartner. Øvelse Barents Peace vil være den høyest prioriterte aktiviteten med partnerlandene (Partnership for Peace). Hæren og til dels Heimevernet vil øke aktivitetsnivået med hensyn til repetisjonstjeneste, mens Sjøforsvaret og Luftforsvaret reduserer aktiviteten på dette området.

Etter en helhetlig evaluering av redningshelikoptertjenestens detasjement på Vigra anses de redningsoppdrag som utføres derfra, å kunne ivaretas minst like godt fra Ørland. Videreføring av detasjementet framstår av den grunn som lite kostnadseffektiv ressursbruk. Regjeringen foreslår derfor å avvikle detasjementet med virkning fra 1. januar 1999. For å styrke redningsberedskapen i Oslofjord-regionen foreslås det å utplassere et Sea King redningshelikopter på Rygge hovedflystasjon så tidlig som mulig i 1999.

Innenfor Kystvaktens driftsbudsjett vil oppgavene til havs bli prioritert. Indre kystvakt vil få et aktivitetsnivå tilsvarende den kostnadsramme Stortinget sluttet seg til for budsjettåret 1996, hvilket blant annet innebærer at fire av dagens syv fartøyer tas ut av tjeneste. Antallet bruksvaktfartøyer reduseres fra syv til fem, hvorav ett overføres indre kystvakt. Anskaffelse av KV-Svalbard skyves ut i tid.

Som ledd i oppfølgingen av Stortingets behandling av St meld 22 (1997-98), vil arbeidet med videreutvikling av Forsvarets styrkestruktur bli prioritert. Evnen til å løse hele spekteret av Forsvarets oppgaver er basert på kvalitet og kvantitet i styrkestrukturen, styrkenes reaksjonsevne og deres utholdenhet. Dette innebærer å videreføre og anskaffe nye elementer i krigsstrukturen, å fase ut eldre og uhensiktsmessig materiell, og etablere vedtatt krigsstruktur for Hæren og Luftforsvaret. Sjøforsvarets regionale organisasjon og styrkeproduksjon er under vurdering, og utviklingen av Heimevernets rolle fortsetter. Planlegging og anskaffelse av nye elementer i krigsstrukturen fortsetter.

I etableringen av krigsstrukturen i Hæren blir omorganiseringen av 6 Divisjon prioritert. Det legges vekt på mobilitet og fleksibilitet. I Sjøforsvaret er en rekke materiellprosjekter vesentlige, samtidig som eldre og uhensiktsmessig materiell fases ut. Vedtatt krigsstruktur i Luftforsvaret innføres. Utviklingen av Heimevernets rolle fortsetter. Arbeidet med ko-lokalisering av deler av Hæren og Heimevernet fortsetter. Flere aspekter ved Sjøforsvarets virksomhet på land er under vurdering. Videreutviklingen av Luftforsvarets krigsstruktur innebærer at fredsorganisasjonen endres.

Fredsorganisasjonen vil vurderes med henblikk på å realisere krigsstrukturen og styrke prioriterte driftsområder. Det utarbeides forslag til endringer i Sjøforsvarets organisasjon, i tillegg til forslag til framtidig virksomhet og styrings- og organisasjonsformer for forsyningsvirksomhetene. Departementet tar sikte på å legge fram disse for Stortinget på et tidligst mulig tidspunkt.

St meld nr 22 (1997-98) er retningsgivende for investeringsprosjektenes framdrift i budsjettåret 1999. Departementet har derfor vært spesielt oppmerksom på å unngå forbruk av midler på, og unødige bindinger i, virksomhet som ikke skal videreføres. Det er ingen nye prioriterte materiellprosjekter, kategori 1- prosjekter, i 1999.

Forslagene til bygg- og anleggsinvesteringer reflekterer investeringsstrategien og hovedprioriteringer knyttet til omstillingen. De nasjonale investeringsmidlene vil i 1999 videreføre eller avslutte tidligere igangsatte prosjekter. NATO-finansiert bygge- og anleggsvirksomhet vil i 1999 i vesentlig grad videreføre påbegynte prosjekter.

Også på personellsiden er St meld nr 22 retningsgivende. Å løse Forsvarets oppgaver i fred, krise og krig stiller høye krav til personellets spisskompetanse, kontinuitet og erfaring. Samtidig må Forsvaret være forberedt på konkurranse i et ekspansivt arbeidsmarked. Den tilfeldige avgangen fra Forsvaret er fremdeles økende, og personellmangelen er merkbar i hele organisasjonen. Hvor godt Forsvaret lykkes i å rekruttere, beholde og utvikle kvalifisert arbeidskraft er avgjørende for organisasjonens kvalitet og resultater. Disse utfordringene og kravene må møtes gjennom en helhetlig personalpolitikk. Departementets overordnede målsetting er å ha et høyt motivert personalkorps med tilstrekkelig kompetanse for å løse oppgavene. Grunnelementene i personellpolitikken vil være kompetanse, karriere og likestilling, familie, organisasjonsutvikling og lederutvikling.