Pressemelding

Dato: 26.02.98
Nr.: 008/98

St meld nr 22 (1997-98). Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002:

Ikke rom for svekkede forsvarsbudsjetter

Regjeringen legger til grunn at forsvarsplanleggingen innrettes mot en reell videreføring av dagens budsjettnivå (1998: ca 23.8 mrd kroner) i de to første årene av kommende fireårs periode, og med en halv prosent årlig, reell vekst i de to siste. Sammen med omdisponeringene på driftssiden gjør dette det mulig å gjennomføre regjeringens prioriterte satsing på personell, materiell, trening og øving. Regjeringen legger også vekt på at Forsvarets driftskostnader stabiliseres på noe sikt for å kunne gjennomføre de til dels meget store investeringene som Forsvaret står foran rett etter århundreskiftet.

Regjeringens sikkerhets- og forsvarspolitikk er forankret i det politiske grunnlaget for sentrumsregjeringen som ble fremforhandlet på Voksenåsen høsten 1997. Hovedmålene for sikkerhetspolitikken ligger imidlertid fast: å bidra til en stabil og fredelig utvikling, beskytte vår nasjonale handlefrihet og suverenitet, og ivareta våre rettigheter og interesser.

Langsiktig planlegging for usikkerhet

Det foreligger ingen militær trussel mot Norge i dag, og den sikkerhetspolitiske situasjonen i våre nærområder er positiv. Forholdet til Russland er preget av et stort potensiale for fredelig samarbeid, både tosidig og flernasjonalt. Den sikkerhetspolitiske utviklingen er like fullt usikker. Derfor må norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk ta hensyn til de utfordringer som kan oppstå på sikt. Disse utfordringer omfatter alt fra faren for krenking av norsk suverenitet til krise og militære angrep på norsk territorium. Et effektivt forsvar kan ikke bygges opp i løpet av få år. Materiellanskaffelsene og kompetanseoppbyggingen i de kommende fire årene vil utgjøre hjørnesteiner i det Forsvar vi vil ha om ti til femten år, og således være bestemmende for regjeringens handlefrihet i eventuelle krisesituasjoner langt inn i framtiden. Derfor må forsvarspolitikken og forsvarsplanlegging rettes inn mot det langsiktige.

Internasjonalt militært engasjement

En rekke interne og eksterne tilpasninger, deriblant den forestående utvidelsen, har gjort at NATO på mange måter har styrket sin rolle som den sentrale sikkerhetspolitiske aktør og kjernen i den europeiske sikkerhetsstruktur. Aktivt internasjonalt engasjement, tellende bidrag til NATOs fellesforsvar og deltakelse i fredsoperasjoner også utenfor NATOs grenser er en viktig del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. På sikt er det imidlertid knyttet en viss usikkerhet til utviklingen av NATO, både som militær allianse og som politisk konsultasjonsforum. Alliansen vil fortsatt være avhengig av et sterkt amerikansk engasjement i europeisk sikkerhet og forsvarssamarbeid, men det er også viktig at de europeiske allierte blir i stand til å ta større ansvar for egen sikkerhet.

Formannskapet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i 1999 vil gi Norge en god anledning til å øve innflytelse på OSSEs virksomhet i form av preventivt diplomati, tillitsskapende tiltak og konfliktforebygging. Samtidig vil formannskapet profilere Norges internasjonale innsats.

Det internasjonale engasjementet har blitt en stadig viktigere oppgave for Forsvaret. Det omfatter ikke bare militært samarbeid i NATO og deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner, men også andre former for forsvarsrelatert samarbeid, både bilateralt og innenfor multilaterale organisasjoner. Hovedtyngden av vårt internasjonale militære engasjement foregår imidlertid gjennom deltakelsen i multinasjonale styrkestrukturer og internasjonale fredsoperasjoner.

Vårt internasjonale militære engasjement må i størst mulig grad framstå som en integrert del av Forsvarets samlede virksomhet og struktur. Regjeringen legger derfor vekt på å skape et mer enhetlig system for all norsk deltakelse i internasjonale operasjoner. Innenfor vårt nasjonale forsvar bygges det opp kapasiteter for å kunne delta med militære styrker i internasjonale operasjoner. Oppbygging og vedlikehold av disse kapasitetene skal dekkes innenfor det ordinære forsvarsbudsjettet. Bruken av disse kapasitetene i internasjonale fredsoppdrag er imidlertid svært vanskelig å forutsi. Regjeringen legger derfor opp til at merutgifter ved bruk av militære kapasiteter i internasjonale fredsoppdrag finansieres i tillegg til, eller som en ytterligere økning av, forsvarsbudsjettet.

Fremtidens beredskapsstyrker for internasjonale operasjoner skal organiseres som henholdsvis reaksjonsstyrker, forsterkningsstyrker og oppfølgingsstyrker. Det er nødvendig å bygge opp særskilt kompetanse for de offiserer og mannskaper som i første rekke danner rekrutteringsgrunnlag for internasjonale fredsoperasjoner. Hovedtyngden av Hærens bidrag vil i framtiden bli etablert innenfor rammen av en brigade. Telemark bataljon er planlagt som en del av denne brigaden. Sjøforsvarets og Luftforsvarets bidrag vil i stor grad basere seg på de enhetene som i dag er innmeldt til NATOs reaksjonsstyrker og til FN-systemet.

Invasjonsforsvar, totalforsvar og verneplikt

Ambisjonen om å opprettholde evnen til tidsavgrenset invasjonsforsvar i én landsdel om gangen opprettholdes. Videre kan ikke et nasjonalt forsvar opprettholdes uten å videreføre og videreutvikle vårt totalforsvarskonsept, evne til suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse, etterretning og krisehåndtering.

Skal vi opprettholde evnen til invasjonsforsvar og samtidig ha en viss evne til å forsvare hele landet mot mindre angrep, er vi for få innbyggere, og landet for stort til å gå over til et yrkesforsvar . Regjeringen vil videreføre verneplikten som et viktig prinsipp, men ordningen må vurderes og utvikles jevnlig. Det er avgjørende at alle tjenestedyktige fortsatt skal innkalles til førstegangstjeneste, og at den totale tjenestetiden har så lik varighet som mulig. Kriteriene for tjenestedyktighet er justert slik at flere kan kalles inn til tjeneste. Gjennom målbevisst utdanning, trening og øving vil det etter Regjeringens syn være mulig å dekke de fleste av framtidens kompetansebehov med vernepliktige mannskaper. Utviklingen gjør det likevel nødvendig å videreutvikle supplerende ordninger for å ivareta spesielle kompetansebehov.

For første gang legges langtidsmeldingen for Forsvaret og langtidsplanen for det sivile beredskap fram omtrent samtidig for Stortinget. Dette vil bidra til en mer helhetlig utvikling av totalforsvaret.

Kampfly, ubåter og fregatter

Forsvaret står foran to store og helt nødvendige investeringer for å erstatte henholdsvis gamle/tapte kampfly (F-5/F-16) og gamle fregatter. Siden disse to investeringene må gjennomføres omtrent samtidig, blir investeringsbehovet stort i en periode. Disse prosjektene kan heller ikke gjennomføres ved å stanse all annen investeringsaktivitet i Forsvaret. Selv om hovedtyngden av utbetalingene først kommer etter kommende fireårsperiode, må de endelige beslutninger tas i løpet av de nærmeste årene. Regjeringen legger opp til at deler av kostnadene ved anskaffelsene av nye fregatter finansieres i tillegg til, eller som en ytterligere øking av, forsvarsbudsjettet. I forhold til forrige langtidsmelding (1994-98) legger regjeringen opp til kjøp av færre kampfly, at det ikke anskaffes nye ubåter i den neste tiårsperioden og at Hæren fornyes i mindre omfang.

Utvikling av Forsvarets styrker

Den sikkerhetspolitiske situasjonen gir handlefrihet til å foreta nødvendige endringer i Forsvarets struktur og planer de nærmeste årene. Hovedretningslinjer for utviklingen av styrkestrukturen er:

• et helhetlig forsvar der de ulike delen av virksomheten og styrkestrukturen er nøye avstemt mot hverandre og mot Forsvarets oppgaver i fred, krise og krig;
• handlefrihet til å kunne møte endrede forutsetninger;
• et nøkternt kvalitetsnivå og omfang av styrker

Nytt militært operasjonskonsept

Det nye militære operasjonskonseptet baserer seg på evnen til å identifisere en fiendes svakeste punkter, og ramme disse. Svake punkter behøver ikke nødvendigvis være militære kampavdelinger, men like gjerne ledelsesapparat, forsyningslinjer, infrastruktur eller kritiske ressurser. Operasjonskonseptet er også basert på manøverkrigføring, hvor man ved hurtige og uventede manøvrer skal sette en fiendes svake punkter ut av spill. Slik kan selv en tallmessig underlegen styrke få en motstander til å oppgi sine militære mål uten nødvendigvis å nedkjempe han fysisk. Manøverkrigføring forutsetter evne til fleksibilitet, høy mobilitet, initiativ og hurtighet.

Hæren

Hærens hovedbidrag til invasjonsforsvaret er 6 divisjon med divisjonstropper og tre divisjonsbrigader. For å kunne forsterke invasjonsforsvaret, samt bidra til territorialforsvar, krisehåndtering og suverenitetshevdelse, skal Hæren opprettholde tre selvstendige brigader og ca 20 selvstendige bataljonsenheter. Fram til år 2006 vil 6 divisjon og én selvstendig brigade bli prioritert materiell- og utdanningsmessig. Rundt år 2006 kan kvaliteten på de lavest prioriterte avdelingene i Hæren bli så marginal at det må vurderes å redusere antall brigader og omstrukturere deler av de territorielle styrkene.

Heimevernet

Heimevernets struktur videreføres på dagens nivå og som en identifisérbar enhet innenfor Hæren. Regjeringen legger opp til at anskaffelse av personlig utrustning prioriteres tidlig i perioden.

Sjøforsvaret

Sjøforsvarets hovedbidrag til invasjons- og territorialforsvaret er evnen til å sikre sjøtransporter og evnen til å beskytte norsk territorium mot sjølandsatte styrker. Fem minesveipere og fire minejaktfartøyer er på det nærmeste ferdigstilt. Forberedelse til anskaffelsen av nye fregatter pågår. Det planlegges i dag å anskaffe seks slike fartøyer som skal leveres i perioden 2004-09. Det legges stor vekt på at dagens kostnadsramme for fregattprosjektet holdes - om nødvendig gjennom å redusere antall fartøyer. Det vil bli opprettholdt en betydelig evne til å bekjempe overflatemål på sjøen. Oppdatering av HAUK-klassen og utfasing av STORM-klassen missiltorpedobåter (MTB) vil bli gjennomført. En ny type MTB blir utviklet gjennom prøvefartøy. To ubåter av KOBBEN-klassen utfases så snart som mulig. Et nytt missil for bekjempelse av mål på sjøen er under utvikling. Kystartilleriet skal utvikles og omorganiseres i en mobil og fleksibel retning. Forsvarets evne til å løse kystvaktoppgaven er planlagt styrket gjennom oppdatering av kystvaktfartøyene av NORDKAPP-klassen, anskaffelse av et isforsterket kystvaktfartøy og erstatning av Kystvaktens helikoptre.

Luftforsvaret

Luftherredømmet er av kritisk betydning for alle forsvarsgreners operasjoner i krig. Kvalitetsmessig vil Luftforsvaret bli styrket gjennom anskaffelse av kampfly til erstatning for utfasede F-5 og tapte F-16. Dette kjøpet vil bli noe redusert i forhold til dagens kostnadsramme. Samtidig må det langsiktige behovet innenfor kampflysektoren sees i et samlet perspektiv. Fram mot år 2006 vil kampflyvåpenet bli dimensjonert med sikte på å opprettholde fire operative skvadroner. Antall flystasjoner oppsatt i krig vil bli foreslått redusert. Det bakkebaserte luftvernet utvikles i retning av en sammensatt mobil og stasjonær struktur. En skvadron med maritime overvåkings- og patruljefly, og en skvadron med middels tunge transportfly, opprettholdes. Det vurderes anskaffet lette flerbruksfly. To skvadroner med transporthelikoptre og en skvadron med redningshelikoptre opprettholdes. Det kan bli aktuelt å anskaffe enhetshelikoptre og stridshelikoptre for Forsvaret.

Forsvarsdepartementet har som mål å konsentrere virksomheten i Luftforsvaret til færre tjenestesteder, og vil med det første legge fram forslag om endringer for Stortinget. Organiseringen av flystasjonene i fred vil basere seg på et antall hovedflystasjoner og to flystasjoner som skal understøtte henholdsvis maritime patruljefly og middels tunge transportfly.

Kystvakt og redningstjeneste

Forsvarets evne til å løse kystvaktoppgaven er planlagt styrket gjennom oppdatering av kystvaktfartøyene av NORDKAPP-klassen, anskaffelse av et nytt isforsterket kystvaktfartøy og erstatning av Kystvaktens helikoptre.

Det legges opp til at Luftforsvaret fortsatt skal være hovedoperatør for redningshelikoptertjenesten. Utfordringene knyttet til denne tjenesten vil øke i årene som kommer.

Personalpolitikk

Et ekspansivt arbeidsmarked stiller Forsvaret overfor utfordringer på personalområdet, både når det gjelder rekruttering og tiltak for å stanse en for stor avgang i deler av virksomheten. Regjeringen vil ta initiativ til at det utarbeides en helhetlig rekrutteringsstrategi for Forsvaret og det skal utarbeides en overordnet strategi for ledelse, styring og utvikling av personalressursene. Personalreduksjoner er fortsatt nødvendig, men i et mindre tempo og omfang enn tidligere. Hovedlinjene i dagens politikk, med vekt på omstilling under trygghet ligger fast.

Utøvende personalpolitiske funksjoner vil i enda større grad bli delegert fra Forsvarsdepartementet til Forsvaret, og det satses sterkere på å binde sammen og gjennomføre regjeringens overordnede personalpolitikk. Regjeringen legger stor vekt på utdanning og kompetanseutvikling for å møte framtidens krav. Dette må være en integrert del av virksomheten . Forsvarsdepartementets strategiske plan for kompetanseutvikling skal være styrende for oppfølgingen innenfor forsvarssektoren. Familie- og likestillingspolitiske tiltak utgjør en viktig del av personalpolitikken. Det fremste satsingsområdet er tiltak som bidrar til at hver familie kan flytte samlet til nye tjenestesteder.

Som et ledd i regjeringens satsing på å øke kvinneandelen i høyere stillinger vil Forsvarsdepartementet spesielt arbeide for å øke andelen av kvinnelige ledere i departementet og i de sivile etater.

Styringssystemer

I tråd med kravene til effektivisering av offentlig sektor generelt legger Regjeringen vekt på å videreutvikle Forsvarets styringssystem. Departementet har blant annet startet et arbeid som skal utrede framtidig virksomhet og styrings- og organisasjonsformer for forsyningskommandoene, Forsvarets tele- og datatjeneste, og materiellvirksomheten i Sanitetsstaben i Forsvarets overkommando.

Investeringer i bygg, anlegg og eiendom

Det kreves betydelige investeringer i materiell, eiendommer, bygg og anlegg gjennom de kommende år. Det skal utarbeides en årlig rullerende langtidsplan for Forsvarets eiendoms-, bygg- og anleggsinvesteringer som prioriterer prosjektene innenfor et tidsperspektiv på seks år. Det synes å være et betydelig innsparingspotensial i tilknytning til materiellforvaltningen.

Gjenkjøpsavtaler

Gjenkjøp blir benyttet som virkemiddel for å opprettholde og styrke norsk forsvarsindustris kompetanse, kapasitet og markedsmuligheter, samt å utvikle samarbeidet mellom norsk forsvarsindustri og Forsvaret. Gjenkjøpsavtaler kan imidlertid også komme annet norsk næringsliv til gode.

På sikt vil trolig forsvarsindustriens særstatus i EU/EØS-regelverket likevel reduseres og gjenkjøpsordningen falle bort i Europa. Omfang og tempo i denne prosessen er imidlertid usikkert. Regjeringen vil fortsatt bruke de virkemidler som er tilgjengelige for å posisjonere norsk forsvarsindustri slik at den er forberedt når gjenkjøpsregimet en gang må avvikles. Norge kommer ikke til å gå i spissen for å avvikle gjenkjøpsordningen så lenge andre land opprettholder denne eller tilsvarende preferanseordninger.

Sikring av olje- og gassinstallasjoner

Det er igangsatt et arbeid som blant annet ser på forholdet mellom formelt ansvar, kapasitet og ressursinnsats knyttet til beskyttelse og sikring av infrastrukturen på kontinentalsokkelen. Dette arbeidet vil bli videreført.

Miljø

Miljørelatert samarbeid med andre lands militære myndigheter kan bidra til å redusere framtidige miljøtrusler mot Norge. Sammen med Russland og USA undertegnet Norge i 1996 en avtale om Arktisk militært miljøsamarbeid (AMEC). For tiden arbeides det med seks prosjekter innenfor rammen av AMEC, både relatert til radioaktive spørsmål og ikke-radioaktive. Den omfattende handlingsplanen for miljøvern i Forsvaret (internt i Norge) vil også bli fulgt opp i årene framover.

Skyte- og øvingsfelt

Nord-Norge vil få et regionalt skyte- og øvingsfelt i Troms gjennom sammenbinding av eksisterende skytefelt etter Stortingets beslutning i 1997. Forsvarsdepartementet er innforstått med at Forsvaret har behov for et tilsvarende felt også i Østlandsområdet. Overordnede vurderinger av Forsvarets behov for og lokalisering av et slikt felt sett i forhold til andre samfunnshensyn vil bli forelagt Stortinget som egen sak.

Tilstedeværelse og synlighet

Militær tilstedeværelse og synlighet er nødvendig for å hevde norsk suverenitet i fredstid. Tilstrekkelig evne til tilstedeværelse i alle landsdeler vil derfor bli videreført. Evne til tilstedeværelse skapes ikke bare i form av organisasjon og infrastruktur, men også gjennom for eksempel øvelser, flåtebesøk og annen samfunnsnyttig bruk av Forsvaret.

Oppsummering

Regjeringen vil videreføre et nasjonalt balansert forsvar som bygger på alliert samarbeid og samvirke, totalforsvar og verneplikt. Regjeringens politikk vil bidra til at Forsvaret utvikles mot et langsiktig mål som er nøye avstemt i forhold til de oppgaver Forsvaret kan og vil bli stilt overfor i framtiden. En forsiktig årlig vekst i forsvarsbudsjettene kombinert med særskilte bevilgninger og fortsatt omstilling legger grunnlaget for å opprettholde et troverdig forsvar og bevare den nødvendige handlefrihet gjennom det kommende tiår.