Pressemelding

Nr 003/98
13.02.98

Instruks for forsvarets bistand til politiet i fredstid

Regjeringen vedtok i dag en instruks som har til formål å fastsette retningslinjer for Forsvarets bistand til politiet i fredstid og for samarbeidet mellom Forsvaret og politiet.

Instruksen klargjør og konkretiserer den formelle myndighetsfordeling mellom Forsvaret og politiet og gir aktuelle militære sjefer og politimestrene nærmere retningslinjer for korrekt og sikker vurdering og handling.

Instruksen er utarbeidet i samarbeid mellom Forsvars- og Justisdepartementet. Forsvarets bistand til politiet etter instruksen kan bare skje dersom politiets personell- og/eller materiellressurser ikke strekker til. Dette gjelder som en absolutt forutsetning, og uansett hva slags bistand det er tale om.

Instruksen regulerer ikke bistand som er særskilt regulert i annet regelverk. Instruksen regulerer heller ikke områder hvor bistand fra Forsvaret krever lovhjemmel. Utenfor instruksens virkeområde faller således f eks Kystvaktens håndhevingsbistand til politiet (etter gjeldende lovverk og når lov av 13 juni 1997 nr 42 om Kystvakten trer i kraft) og militær maktbruk overfor norske borgere som etter Grunnloven § 99 andre ledd krever lovhjemmel.

I instruksen fastettes det at bistand fra Forsvaret som ikke omfattes av instruksen eller er særskilt regulert i annet regelverk, bare kan ytes etter politisk beslutning av Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Instruksen omfatter to bistandstyper; alminnelig bistand og bistand i ekstraordinære faresituasjoner. Bistand fra Forsvaret til politiet som på noen måte kan være kontroversiell, ikke skal kunne ytes uten at dette er besluttet av politiske myndigheter. Kun bistand som i denne henseende er uproblematisk, skal kunne besluttes på lavere nivå.

Den uproblematiske bistanden er i instruksen betegnet som alminnelig bistand. Dette omfatter støtte ifm ulykker, naturkatastrofer o l, bistand ifm uskadeliggjøring eller fjerning av eksplosiver mv, og samøvelser mellom Forsvaret og politiet. Anmodning om bistand fremsettes av politimester. Beslutning om alminnelig bistand kan treffes av øverstkommanderende i vedkommende landsdel. Dersom bistanden er av betydelig omfang, som f eks Forsvarets bistand under flomkatastrofen på Østlandet, kreves imidlertid beslutning av hhv Justis- og Forsvarsdepartementet.

Bistand i ekstraordinære faresituasjoner omfatter bistand til ettersøking og pågriping av farlige forbrytere eller farlige sinnslidende, når det er nødvendig for å avverge nærliggende fare for noens liv eller helse. Begrepet dekker også bistand i situasjoner hvor det foreligger nærliggende fare for anslag av omfattende eller av annen årsak særlig skadevoldende karakter, rettet mot vesentlige samfunnsinteresser, samt avverging og bekjempelse av slike. Denne type bistand kan ha politiske implikasjoner. I instruksen er det derfor fastsatt at slik bistand bare kan besluttes etter politisk behandling i hhv Justis- og Forsvarsdepartementet.

Bistand til ettersøking og pågripelse av farlige forbrytere og farlige sinnslidende viderefører dagens hjemmel i instruksen fra 1965. Adgangen for militært personell til å delta under slike aksjoner er imidlertid sterkt begrenset. Regjeringen vil fremheve at det i den nye instruksen uttrykkelig er fastsatt at den militære innsatsen fortrinnsvis skal konsenteres om materiellmessig bistand, transport, vakthold, sikring og dekning, mens politiet bør ta seg av den aktive ettersøking og pågripelse.

Instruksen i seg selv vil ikke vil medføre økt bistand fra Forsvaret til politiet.