Historisk arkiv

Norge leder arbeidet med baltisk luftkontroll- og koordineringssystem

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Pressemelding

Nr. 34/98
Dato 25 mai 1998

Norge leder arbeidet med baltisk luftkontroll- og koordineringssystem

USA har bevilget midler til bygging av et luftkontroll- og koordineringssenter for de baltiske stater. Når senteret er etablert, skal det utvikles et Baltic Air Surveillance Network (BALTNET).

Norge har påtatt seg lederrollen for denne fasen, som i praksis består i å koordinere

deltakende nasjoners bidrag. Det er etablert en BALTNET styringskomité og en teknisk undergruppe, begge ledet av Norge. I alt 13 nasjoner deltar i prosjektet.

Arbeidet med å bygge opp et regionalt luftkontroll- og koordineringssenter for de baltiske stater startet våren 1997. Norge er ledende nasjon i dette arbeidet og har et særskilt ansvar for utviklingen av The Baltic Air Surveillance Network (BALTNET). Tanken bak etableringen av BALTNET var å gjøre de baltiske statene i stand til å overvåke sitt eget luftrom både i sivilt og militært sammenheng.

Kontroll og overvåking av eget territorium og grenseområder er et viktig element i staters suverenitetshevdelse. På bakgrunn av en amerikansk studie har man kommet til at det er mer kost-effektivt for de tre baltiske statene å gå sammen om et regionalt luftkontroll- og koordineringssenter enn å ha tre isolerte, nasjonale operasjonssentre.

Det integrerte senteret, kalt The Regional Air Surveillance Coordination Centre (RASCC),

skal kunne motta, integrere og distribuere informasjon om situasjonen i luftrommet over de tre landene. Senteret vil også være et knutepunkt for utveksling av informasjon mellom de baltiske statene og nabolandene. Amerikanerne har bevilget 10 millioner USD til etableringen av operasjonssenteret. som er planlagt å stå ferdig innen utgangen av 1999.Etter henvendelse fra USA og andre berørte land har Norge tatt på seg å lede videreføringen av arbeidet. Dette innebærer blant annet å etablere nødvendig infrastruktur med radarstasjoner.

Det konstituerende møtet for styringskomitéen for The Baltic Air Surveillance Network (BALTNET) ble holdt i Oslo 11 april 1997. Det norske formannskapet utøves av Forsvarsdepartementet. Det ble også etablert en teknisk undergruppe ledet av Forsvarets overkommando/Luftkontrollinspektoratet. Danmark, Estland, Latvia, Litauen, Norge, Polen og USA er medlemmer i styringsgruppen, mens Finland, Frankrike, Island, Tyskland, Sverige og Storbritannia deltar som observatører, dvs at de foreløpig ikke har inngått økonomiske eller andre forpliktelser i forbindelse med dette samarbeidet.

Hovedtyngden av det praktiske arbeidet utføres i den tekniske undergruppen. Det er utarbeidet en inventarliste over materiell som er nødvendig for å etablere koordineringssenteret (radarer, kommunikasjonsutstyr, annen type infrastruktur og trening, utdanning mm.) De tre baltiske statene har ikke installasjoner eller utstyr av denne typen fra før. Det er derfor nødvendig med støtte og bidrag fra andre nasjoner. Norges rolle er å styre og koordinere arbeidet for å få dette på plass.

Grunnet de baltiske landenes økonomiske situasjon og behovet for å styrke kompetansen innenfor dette området, er det nødvendig med bidrag også på materiellsiden fra medlemmene av styringsgruppen for BALTNET. USA har allerede tilbudt et datasystem for innsamling og presentasjon av radarinformasjon, og Polen har tilbudt eldre radarer som nå er under montering i Litauen. Estland, Latvia og Litauen er blitt enige om at informasjon fra luftbilder skal være tilgjengelige for alle landene. Videre skal informasjon utveksles mellom de sivile og militære luftfartsmyndigheter. Dette krever at gamle radarer blir modernisert slik at informasjon kan overføres i et kommunikasjonssystem og nyttiggjøres i et databehandlingssystem. Det er innenfor dette feltet at Norge i første rekke kan bidra med sin andel av den materielle støtten til prosjektet.

Et amerikansk datasystem er planlagt installert sommeren 1999. Før dette kan brukes, er det nødvendig å modernisere enkelte radarer og bygge ut sambandsnettet mellom landene. Fra norsk side har man i budsjettet for 1998 bidratt med 8,3 millioner kroner som skal gå til modernisering av to radarer gitt av Polen og etableringen av et enkelt kommunikasjonsnett.

______________________________________________________________________

Priv til red:

Denne pressemeldingen er laget i forbindelse med det store nordisk-baltiske forsvarsministermøtet som avholdes i Oslo 25 og 26 mai. Vi ber journalister som er interessert i informasjon om møtet om å ta kontakt med Forsvarsdepartementets presse- og informasjonsseksjon på tlf 2309 2303.

______________________________________________________________________

Lagt inn 25 mai 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen