Pressemelding

Nr. 070/1999
Dato: 4. oktober 1999

Forsvarsbudsjettet – 2000

Regjeringen foreslår å bevilge 25,5 milliarder kroner til Forsvaret i 2000. Av dette er avsatt 860 millioner kroner til internasjonale operasjoner, i all hovedsak til fredsstyrken i Kosovo. Den ordinære forsvarsrammen eksklusive internasjonale operasjoner, blir således på 24,7 milliarder kroner. Av dette er ca 17 milliarder kroner fordelt på drift og ca 7,7 milliarder kroner fordelt til investeringer. Korrigert for lønns- og priskompensasjon betyr dette en reell reduksjon på ca 130,5 millioner kroner i forhold til 1999. Budsjettforslaget for 2000 innebærer at nivået samlet sett for årene 1999 og 2000 ligger ca 180 millioner kroner under det ressursnivået Langtidsmeldingen for Forsvaret har skissert.

Drift

Reduksjon av dagens driftsutgiftsnivå er en av de største utfordringene Forsvaret står overfor i tiden framover. Regjeringen vil derfor legge betydelig vekt på først å stabilisere og deretter redusere dagens driftsnivå. For 1999-2000 har driftsutgiftene økt med 474 millioner kroner utover det som er forutsatt i Langtidsmeldingens ressursrammer, mens investeringer er redusert med 654 millioner kroner i forhold til det forutsatte. Regjeringen foreslår en rekke nødvendige driftsbesparende tiltak for 2000, så som utnyttelse av dagens adgang til redusert førstegangstjeneste/førtidsdimittering, økt utnyttelse av 6 mnd tjeneste og inntil 5 ukers senere innkalling av en kontingent i Hæren. I 2000 vil forventet antall vernepliktige være ca 2400 lavere i forhold til 1999.

Investeringer

Det er for 2000 satt av 7, 7 milliarder kroner til investeringer. 5,7 milliarder kroner er avsatt til materiellinvesteringer, noe som utgjør en reell reduksjon på 75 millioner kroner i forhold til 1999. Til eiendom, bygg og anlegg er det budsjettert 1,9 milliarder kroner, noe som innebærer en reell økning på ca 230 millioner kroner i forhold til 1999.

Innpassingen av store og viktige materiellprosjekter preger Forsvarets prioriteringer for å få investeringsbudsjettet i balanse. Arbeidet med oppstart av anskaffelse av nye fregatter og tilhørende prosjekter går etter planen. Det tas også sikte på inngåelse av kontrakt om nye kampfly i 2000. Det tas sikte på oppstart av prosjektet om anskaffelse av et nytt isforsterket kystvaktfartøy i løpet av 2000.

Tidligere i år ble Forsvarets investeringsprofil lagt fram i St. meld. Nr. 23 (1998-99). Flere forhold tilsier imidlertid at Forsvarsdepartementet må foreta en fornyet gjennomgang av investeringsprofilen: 1) Stortingets vedtak om å be regjeringen gjøre rom for en tidligere oppstart av MTB-anskaffelsen, 2) økt vektlegging av oppgaver i tilknytning til internasjonale fredsoperasjoner og 3) det vedvarende presset på driftsbudsjettet som gjør det stadig vanskeligere å følge opp investeringsplanene. Gjennomgangen vil danne grunnlaget for en tilbakemelding til Stortinget våren 2000.

Internasjonale operasjoner

Regjeringen har avsatt 860 millioner kroner til vår deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner. Ved siden av et mindre engasjement i Bosnia (SFOR) og dagens utplasserte FN-observatører, vil Forsvarets største bidrag være i forbindelse med den NATO-ledede internasjonale fredsstyrken i Kosovo (KFOR). Det knytter seg usikkerhet til kostnadene på grunn av oppdragets karakter og videre omfang. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om eventuelle ytterligere bevilgninger i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2000. Forsvarets bidrag til KFOR vil i første omgang bestå av en forsterket mekanisert infanteribataljon på i overkant av 1200 personer.

Hæren og Heimevernet

Den nye hærstrukturen, som ble etablert i krigsstrukturen fra mobiliseringsterminen 1999, vil i hovedsak være den samme i 2000. Den ressursmessige situasjonen tilsier imidlertid at 6. Divisjon ikke får tilført materiell som forutsatt. Ambisjonsnivået må reduseres, og realiseringen forskyves i tid. Heimevernets krigsstruktur blir videreført. Åsegarden, Steinkjersannan og Voss garnison får status som allierte treningssentre.

Sjøforsvaret

Nye fregatter har vært spesielt fokusert. Anskaffelseskostnadene på 12, 2 milliarder kroner vil fordeles på flere år framover. Det forventes en utbetaling på 670 millioner kroner til nye fregatter i 2000. Prototypen på den nye typen MTB (missiltorpedobåt), KNM Skjold, utprøves og evalueres fram til sommeren 2000. Kystartilleriet blir videreutviklet i mobil og fleksibel retning, gjennom flyttbare missilbatterier. Kostnadsbesparende tiltak som reduksjon av antall sjøforsvarsdistrikter og sentralisering av lagerfunksjoner videreføres.

Luftforsvaret

Det er forventet kontraktsinngåelse for nye kampfly i budsjettåret. Oppgradering og levetidsforlengelse av F-16 jagerfly fortsetter gjennom 2000. F-5 kampfly er i 2000 forslått utfaset og 336 skvadronen på Rygge nedlagt. To maritime fly (Orion) og fire lette transportfly vurderes utfaset i løpet av året. Virksomheten vil bli konsentrert til færrest mulig stasjoner.

Kystvakten og redningstjenesten

I likhet med 1999 vil Kystvaktens oppgaver til havs bli prioritert. For Indre kystvakt foreslår regjeringen å videreføre det ressursnivået Stortinget har sluttet seg til, men en mindre reduksjon av aktiviteten blir nødvendig. Virksomheten til Forsvarets redningshelikoptertjeneste vil i 2000 videreføres innenfor eksisterende organisasjon.

Styring og ledelse

NOU 1999:8 (Styfor-prosjektet) foreslår ulike alternative løsninger for framtidig styring og organisering av materiellforvaltningene i Forsvaret. Forslagene vil legges fram for Stortinget rundt årskiftet.

Øving og trening

Øvings- og treningsaktiviteten i Norge vil i 2000 i hovedsak opprettholdes på samme nivå som tidligere år.

Schengen

Schengen-avtalen gir Forsvaret utvidede oppgaver knyttet til oppsynet av sjøgrensene og grensen mot Russland. Oppsynet mellom de faste grenseovergangene langs kysten vil bli foretatt av Kystvakten. Garnisonen i Sør-Varanger har ansvaret for oppsynet av den 196 km lange grensen mot Russland. Regjeringen har foreslått en øremerket bevilgning i forbindelse med Forsvarets bidrag i Schengen-samarbeidet, og det vil innenfor rammen i hovedsak bli prioritert å investere i nytt materiell og bygningsanlegg. Dette kommer i tillegg til strakstiltak bevilget i 1999.

Personell

Forsvaret opplever at arbeidsmarkedet i Norge fremdeles er stramt, og personellavgangen er fortsatt relativt høy. Dette har ført til en ikke ubetydelig ubalanse i dagens befalskorps både alders- og kompetansemessig. Det vil iverksettes tiltak som kan være med på å bremse denne utviklingen. Det vil også arbeides videre med målsettingen om 7 prosent kvinnelig befal og vervete i alle forsvarsgrener innen 2005. I 2000 settes det av mer midler enn i 1999 til styrking av befalsutdanning.

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen