HOVEDPUNKTER I INNSTILLINGEN FRA FORSVARSPOLITISK UTVALG

Regjeringen oppnevnte sommeren 1999 et forsvarspolitisk utvalg (FPU). Utvalget fikk i oppdrag å vurdere Forsvarets fremtidige oppgaver og anbefale hovedkurs for den fremtidige utviklingen av Forsvaret innen 1. juli 2000. Utvalget har bestått av representanter oppnevnt fra de politiske partier, en representant fra forsvarssjefen samt personer med kjennskap til sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål. Utvalget leverer i dag sin innstilling til forsvarsministeren.

(1) Utvalget anbefaler vesentlige endringer i norsk forsvarspolitikk. Endringene omfatter Forsvarets oppgaver, det internasjonale militære samarbeidet, verneplikten og totalforsvaret.

(2) Forsvaret er i dyp krise. Idéen om et nasjonalt balansert forsvar finnes bare i retorikken. Omstillingen på 90-tallet har langt på vei vært mislykket til tross for gode intensjoner og høye ambisjoner. Forsvarets organisasjon er for stor.

(3) Å motvirke Forsvarets voksende ubalanser og utvikle et Forsvar som er tilpasset dagens virkelighet og fremtiden, krever radikal omlegging. Utvalget har sett det som sin hovedoppgave å trekke opp målene og rammene for denne helt nødvendige prosessen.

(4) Norge vil møte et mer sammensatt trussel- og risikobilde i fremtiden. De militære utfordringene er ikke i samme grad som tidligere knyttet til én bestemt aktør eller én bestemt type konflikt. Det vil neppe foreligge noen tradisjonell invasjonstrussel mot Norge på kort og mellomlang sikt. En rekke potensielle risikoer og trusler av mer begrenset art vil imidlertid utgjøre vedvarende trekk i det sikkerhets- og forsvarspolitiske bildet.

(5) Utvalget anbefaler å videreføre en dreining bort fra et ensidig fokus på tradisjonelt invasjonsforsvar i retning av en bredere og mer balansert innretting av Forsvaret. Fremtidens forsvar må være fleksibelt, dvs i stand til både å møte de utfordringer som kan oppstå på kort og mellomlang sikt, og kunne tilpasses en vesensforskjellig situasjon på lang sikt. Det sistnevnte dreier seg mer om å sikre handlefrihet enn å sette seg konkrete mål og legge detaljerte planer.

(6) Utvalget har lagt stor vekt på at Norge fortsatt vil være avhengig av å møte utfordringer som kan oppstå mot egen sikkerhet, i nært samarbeid med andre. Det vil være viktig å videreutvikle en sikkerhets- og forsvarspolitisk forankring i flere retninger, både bilateralt og multilateralt. Den overordnede målsetting må være å tilpasse koblingene mellom Norge og allierte til en ny situasjon og opprettholde sannsynligheten for forsterkninger i en krise- eller krigssituasjon.

(7) Norsk deltakelse i militære aktiviteter utenfor Norge vil bli viktigere. Dette vil være en forutsetning for at Norge skal fremstå som en troverdig samarbeidspartner, utgjøre et mål for Norges innsats i et byrdefordelingsperspektiv og en sentral arena for innflytelse, tilføring av kompetanse og utvikling av interoperabilitet.

(8) Også i fremtiden vil en helhetlig utnyttelse av sivile og militære ressurser være avgjørende for å kunne møte utfordringer mot norsk sikkerhet. Totalforsvaret må styrkes og revitaliseres i lys av endrede rammebetingelser. Et utvidet sivilt-militært samarbeid kan bidra til å motvirke negative virkninger av internasjonalisering, globalisering og privatisering.

(9) Utvalget har ikke beskrevet noen detaljert struktur for Forsvarets styrker. I hovedtrekk samsvarer utvalgets vurderinger med forsvarssjefens fremlagte struktur i "Forsvarsstudien 2000". Utvalget vurderer likevel strukturforslaget til ikke å være fullt ut egnet til å løse de oppgaver som utvalget har beskrevet.

(10) Slik Forsvarets fredsorganisasjon er utformet i dag er den for stor, og lite egnet til effektivt å produsere fremtidens styrkestruktur. Fredsorganisasjonen må derfor tilpasses Forsvarets nye oppgaver og reduseres kraftig.

(11) Nye rammevilkår har skapt behov for reformer i Forsvarets øverste ledelse. Dagens struktur er basert på et skille mellom sivil og politisk ledelse. Utvalget har vurdert ulike ordninger og har festet seg ved to modeller - en integrert modell og en delt modell. Utvalget er delt i synet på om dagens skille mellom departement og overkommando bør videreføres, eller om en integrert ledelsesmodell bør vurderes nærmere.

(12) Utvalget mener at en rekke forhold tilsier at prinsippet om alminnelig verneplikt må videreføres. Samtidig har utvalget beskrevet store svakheter i dagens praktisering av verneplikten og anbefaler derfor betydelige endringer basert på tre overordnede hensyn: å dekke Forsvarets behov, å tilby meningsfull tjeneste, og sikre bred forankring og fordeling av byrdene.

(13) Utvalgets militære vernepliktsordning bygger på to vesentlige endringer sammenlignet med dagens ordning. For det første en vesentlig redusert tid i mobiliseringsoppsetningene, dvs fra 44 år som i dag, til 34 år for territorialforsvaret og 27 år for forsvarsgrenene. For det andre en langt mer differensiert førstegangs- og repetisjonstjeneste. For territorialforsvaret anbefales en kort førstegangstjeneste på 4 måneder og korte, årlige repetisjonsøvelser. For forsvarsgrenene anbefales en lang førstegangstjeneste på 12 måneder og maksimalt én repetisjonsøvelse.

(14) Utvalget har lagt avgjørende vekt på fem overordnede forhold i omleggingen av Forsvaret. For det første forutsigbare rammebetingelser fra start til slutt. For det andre må endringsprosessen være klart avgrenset i tid. For det tredje må endringene gjennomføres med kraft. For det fjerde må nye virkemidler for omstilling tas i bruk. For det femte må Forsvarets virksomhet lokaliseres på adskillig færre steder.

(15) Utvalget anbefaler følgende retningslinjer for de årlige forsvarsbudsjetter i perioden 2002-2005:
- en flat, ordinær forsvarsramme i bunn som tilsvarer 25 mrd 2000-kr
- et tilskudd til omlegging på til sammen 5 mrd 2000-kr som tillegg til rammen
- inntekter ved salg av Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg kan nyttes fullt ut under forsvarsbudsjettet; det forutsettes brutto inntekter fra dette salget på til sammen 2 mrd 2000-kr over 4-årsperioden
- mer- eller mindreforbruk kan overføres mellom de enkelte år i perioden 2002-2005
- forutsetningen om tilleggsfinansiering av fregattanskaffelsen videreføres
- prinsippet om tilleggsfinansiering av merutgiftene ved internasjonale fredsoperasjoner videreføres.

I tillegg forutsetter utvalget at materiellinvesteringene i årene 2002 og 2003 reduseres med til sammen 2,5 mrd kr sammenlignet med et alternativ uten omlegging av Forsvaret. I sum vil dette gi en samlet omstillingspakke på om lag 9 mrd 2000-kr. Dette skaper nødvendig handlefrihet for omleggingen. Omleggingen skaper brutto driftsinnsparinger på til sammen 4,5 mrd kr i perioden 2003-2005, og deretter årlige innsparinger på 2,6 mrd kr etter at omleggingen er gjennomført i 2005.

(16) De økonomiske rammene muliggjør en brutto nedbemanning av Forsvaret med inntil 6.000 ansatte. Etter utvalgets vurdering er sluttvederlag - på anslagsvis 2^2 årslønner - det klart beste, og et helt nødvendig, virkemiddel.

(17) I en fremtid der trusselbildet er sammensatt, der utviklingen over tid er usikker og der Forsvaret skal kunne løse en rekke ulike og krevende oppgaver samtidig, er kompetanse en kritisk ressurs. Utvalget anbefaler derfor betydelige omdisponeringer på driftssiden for å styrke kompetanse og kvalitet i Forsvarets operative virksomhet allerede fra det første omstillingsåret.

(18) En så krevende endringsprosess må ha forutsigbare rammebetingelser fra start til slutt. En slik forutsigbarhet kan bare etableres gjennom en bred og forpliktende politisk enighet. Utvalget anbefaler å skape en slik enighet gjennom inngåelsen av et bredt forsvarspolitisk forlik blant de politiske partiene. Forliket bør ta utgangspunkt i utvalgets samlede anbefalinger men må skapes gjennom nye politiske prosesser.

(19) Et bredt forsvarspolitisk forlik i dagens spesielle situasjon er en logisk videreføring av den brede enighet som har vært om norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Utvalget mener videre at dets anbefalinger bør følges opp så raskt som mulig, og at omstillingen i størst mulig grad må besluttes og gjennomføres som én hel pakke slik at både de samlede ulemper og fordeler kommer frem. I motsatt fall blir prosessene for lange og omkampene for mange.

Hele innstillingen og annen informasjon om Forsvarspolitisk utvalg kan finnes på:

odin.dep.no/fd