Historisk arkiv

Forsvarsministerens tale ved Linge-klubbens 50-årsmarkering 17. oktober 1997

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Forsvarsminister Dag Jostein Fjærvoll

Tale ved Linge-klubbens 50-årsmarkering 17. oktober 1997

Deres majestet, mine damer og herrer.

Linge-klubben er 50 år og det feirer vi i dag. Med denne markeringen går en viktig epoke i norsk samfunnsliv mot slutten. Merket etter Martin Linge og hans menn vil imidlertid bli stående lenge etter at alle vi som er tilstede her i dag er gått bort.

Skuespilleren Martin Linge viste for alvor sin storhet da krigen kom og virkeligheten ble mer dramatisk enn noe teaterstykke. Som løytnant opptrådte han iskaldt og heltemodig under felttoget i 1940, og kom som første krigsskadede offiser over Nordsjøen. I England fikk han ansvaret for oppbyggingen av den avdeling som siden skulle bære hans navn. Kaptein Linge var en leder som gikk foran sine soldater, derfor ble han også blant de første som ofret alt. Han falt i kamp under Måløy-raidet 27 desember 1941, men han hadde allerede vist veien for den videre innsatsen gjennom hele krigen.

Kompani Linges historie spenner fra verdenskjente bedrifter som tungtvannsaksjonen til instruksjonsarbeid for hjemmestyrkene - oppgaver som alle var både viktige og farlige. Tapstallene taler sitt tydelige språk - av i alt 530 mann som tjenestegjorde i kompaniet, var det 57 som ikke kom hjem i live.

Vi som har fått høste seierens frukter må aldri glemme hva det kostet å frigjøre landet. I respekt for våre krigsveteraner og deres falne kameraters minne skal vi forvalte et fritt Norge. Vi skal aldri glemme hva dere kjempet for. Det skal vi med alle midler søke å bevare. Vi skal heller ikke lukke øynene for de krefter dere sloss mot - det skal også være vårt fiendebilde.

Vi skal sørge for at Forsvaret og dets personell kan løse sine oppgaver.
General Eisenhower sa en gang følgende:
"Siden krig alltid kommer ubeleilig på et demokrati, må skikkelig trening av soldatene i all hovedsak foretas i fred for at de skal ha en rimelig sjanse til å overleve i kamp."

Kloke ord som gjenspeiler en bitter erfaring. Jeg tror ingen av dem som fikk sin våpenopplæring "på skauen" under krigen syntes at det var det ideelle tidspunkt å starte utdanningen på.

Trening er imidlertid ikke nok. Forsvaret må i tillegg ha materiell som er tidsmessig og med fullgod kvalitet. Det skal Forsvaret få - om ikke alt på en gang.

Linge-karene og mange andre av våre krigsveteraner dro ut for å forsvare og frigjøre Norge. I samme ånd må vi i dag - sammen med våre allierte - ta på oss ansvaret ved å delta i internasjonale fredsoperasjoner, noe som igjen kan bidra til å sikre vår frihet her hjemme.

La meg til sist få berømme Linge-klubben for dens store aktivitet i disse 50 årene. Lenge før vi fikk begreper som krisepsykiatri og etterbehandling, forsto dere verdien av samhold - også etter at striden var over. Derfor har dere klart å beholde humør og pågangsmot i alle år - selv om mange av dere var utsatt for nærmest umenneskelige påkjenninger under krigen.

Jeg tror jeg har hele etterkrigsgenerasjonen med meg når jeg takker dere for en imponerende innsats i krig - og i fred. Tusen takk alle sammen.

Lagt inn 4 november 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen