Forsvarsminister Dag Jostein Fjærvoll

Forsvarsministerens tale 8 mai 1998

Ved avdukingen av navnetavle over de 42 henrettede ved Retterstedet på akershus festning februar og mars 1945

Kjære pårørende - Ærede forsamling!

Vi er samlet her fordi bronseplaten med navnene til de 42 som fant døden her på Retterstedet nå omsider er kommet på plass og kan avdukes. Det er mange årsaker til at det tok 49 år før vi fikk dette i orden. Og jeg skal ikke rippe opp i det. I stedet vil jeg benytte anledningen til å takke Foreningen av politiske fanger 1940 - 1945, og da spesielt Otto Falkenberg, Gerda Vislie og Olav Gulbrandsen som tok initiativet til navneplaten, og var pådrivere i prosessen. Takk for at dere, til tross for vanskelighetene, aldri gav opp.

Vi har nettopp, sammen overvært den årlige kransnedleggelsen på Retterstedet her på Akershus festning, der 42 norske patrioter ble henrettet i februar og mars 1945. Denne vakre tradisjon ble innledet ved Hans Majestet Kong Haakon VIIs avduking av bautaen på retterstedet 8 mai 1949.

Ved den anledningen sa Kongen blant annet følgende: “vi kjenner navnene på de av våre hjemmefrontsfolk som fant døden her på Akershus i tiden fra februar 1945 og utover til frigjøringen. Mange av våre kamerater som falt før denne tid vet vi ikke med bestemthet hvor døde, og bautasteinen her på Akershus blir derfor et minnesmerke for alle de av våre falne patrioter hvis graver vi ikke kjenner.”

Bautaen på Retterstedet bærer således ingen navn. Og nettopp det har vært et savn for de etterlatte etter dem som falt for eksekusjonspeletongens kuler her på Akershus, som ikke ble lagt i viet jord, men dumpet i Oslofjorden. For selv om minnesmerket var tenkt og utformet som en grav der de etterlatte kunne legge sine blomster, så ble det ingen ordentlig grav. Noe manglet: navnet! Navnet til far, ektemann, bror eller bestefar, navnet som gjorde det abstrakte konkret, det uvirkelige virkelig: navnet man kunne berøre, stryke over med fingrene og si at: “her var det.......

se her..... her står det....... det var her det skjedde........

Også for oss andre blir krigens grusomme realitet mer konkret og alvoret større når vi kan få knyttet det til virkelige navn og fødselsdatoer. Jeg er veldig glad for at vi nå har fått dette til.

Det er i dyp ærbødighet og respekt jeg hermed avduker navneplaten ved Retterstedet på Akershus.

(forsvarsministeren fjerner duken ved å dra i snoren).

Jeg vil be om at vi reiser oss og sammen hører hvem de var som fant døden her i februar og mars 1945:

• Hans Konrad Andersen
• Kåre Lorang Andersen
• Gunnar Svein Anklev
• Frans Oscar Johan Aubert
• Alf Berg

....................

• Erik Larsen Bye
• Carl Ferdinand Gjerdrum
• Asle Helland Grepp
• Tor Oddvar Halvorsen
• Bjørn Hansen-Engenes

....................

• Ludvig Henrik Hanssen
• Aksel Henry Hansson
• Aage Lorang Martinsen
• Ivar Moum
• Sverre Eivind Nielsen

....................

• Thorvald Ones
• Kaare Sundby
• Haakon Sæthre
• Åge Sørum
• Jon Asbjørn Vislie.

....................

• Erland Hovde
• Reidar Johansen
• Rolf Christian Johansen
• Borgar Aune Knutsen
• Einar Wilfred Næss

....................

• Hans Pedersen
• Armand Eilert Stang
• Åge Hermann Tolpindrud.

....................

• Arvid Andersen
• Erik Bruun
• Henry Gundersen
• Harald Anfinn Moe
• Johan Ingolf Nordstrøm

....................

• Kaare Adolf Olafsen
• Frank Olsen
• Kjell Storm Ramberg
• Harald Sigmund Anker Ryller
• Per Steen

....................

• Karl Henry Tangberg
• Kjell Arthur Uddal
• Hans Wiktor Walle
• Storm Willads Weinholdt.

JEG LYSER FRED OVER DERES MINNE.

(gardens hornblåsere spiller tappenstrek, men alle forblir stående til signalet er ferdig. Deretter blomsterseremoni i regi av Foreningen av politiske fanger).