Pressemelding

Nr. 11/97
10. april 1997

Utredning om samiske fiskeriinteresser

Utvalget nedsatt av Fiskeridepartementet for å utrede samiske interesser i forhold til den fremtidige fiskeripolitikken foreslår en rekke tiltak for å bedre de sjøsamiske vilkårene i fisket. De anbefaler et tiltaksområde som bør dekke Finnmark, Nord-Troms og andre områder i Troms og Nordland som omfattes av Samisk utviklingsfond. Utvalgets leder, fiskerisjef Gunnar Trulssen, overleverte den 10. april innstillingen til fiskeriminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

- Jeg er glad for å ha fått denne utredningen overlevert. Utvalget har foretatt en meget solid gjennomgang. Innstillingen vil gi oss et godt grunnlag for å vurdere samiske forhold ved gjennomføringen av den nasjonale fiskeripolitikken. Fiskeridepartementet vil gi innstillingen en grundig behandling, sier fiskeriminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Utvalget foreslår at det innenfor forsvarlige biologiske rammer tillates fritt fiske for fartøyer under 7 meter på torsk og andre fiskeslag som ikke er underlagt spesielle fredningsbestemmelser. Dette må gjelde for alle som bor innenfor tiltaksområdets grenser, og som står oppført på blad B eller A i fiskermantallet. Utvalget mener videre at det regelverk som tillater maksimalkvotefartøyer over 7 meter fra Nord-Troms og Finnmark å fiske også etter at gruppekvoten er oppfisket, utvides til å gjelde hele det foreslåtte tiltaksområdet. Utvalget går inn for at grensen for å være registrert som blad A-fisker (de som har fiske som biyrke) endres, slik at tillatt inntekt fra annet yrke enn fiskeri heves fra tre ganger folketrygdens grunnbeløp til fire ganger grunnbeløpet. I dag gjelder en slik grense for områder omfattet av Samisk utviklingsfond, og utvalget mener at grensen må gjelde for hele det foreslåtte tiltaksområdet. Hovedbegrunnelsen for dette er at det skal være lettere å drive næringskombinasjon.

Utvalget har også sett på faktorer som er med på å sikre kombinasjonsdrift, og peker spesielt på utbygging av mottaksstasjoner og fiskerihavner. Utvalget mener bl.a. at offentlige bidrag i større grad enn i dag må ytes for å sikre at det finnes nødvendige mottaksstasjoner. Utvalget påpeker at samiske interesser må ivaretas i den pågående kystsoneplanleggingen, og foreslår at Sametinget og samiske organisasjoner tas med på råd.

For å realisere de foreslåtte tiltak må statlige finansielle organer aktiviseres, og utvalget mener at SND (Statens nærings- og distriktsutviklingsfond) bør gis en aktiv rolle i finansieringen av mindre fartøyer i samiske strøk. Også ved bruk av bygdeutviklingsmidlene under Landbrukets utviklingsfond bør det iverksettes tiltak og støtte, særlig øremerket kombinasjonsnæringer innenfor tiltaksområdet. Utvalget mener at Fiskeridepartementet i samråd med SND og Kommunal- og arbeidesdepartementet bør vurdere hvordan de forskjellige finansieringsinstitusjonenes virkeområde best kan samordnes.

Utvalget har sett på hvordan de rådgivende utvalg for lokale reguleringer fungerer og tilrår at virkemåten gjennomgås. Det foreslås en delegering av avgjørelsesmyndighet og at samiske interesser blir bedre representert.

Utvalget har også vurdert opprettelse av en såkalt samisk fiskerisone. Flertallet tilrår ikke at det opprettes en slik sone, men et mindretall bestående av tre av representantene fra Sametinget går inn for at det foreslåtte tiltaksområdet betegnes som samisk fiskerisone og at innholdet i begrepet fylles ut etter hvert.

Utvalgets flertall anbefaler at tiltakene ikke bør personrettes på etnisk grunnlag, men derimot defineres ut fra de foreslåtte områder. Utvalgets mindretall, bestående av medlemmene utnevnt av Sametinget, forslår at myndighetene må ta i bruk aktiv og positiv diskriminering av samene, også av individrettet karakter. Et samlet utvalg legger til grunn at staten har en rettslig forpliktelse til å tilgodese samiske interesser i den nasjonale fiskeriforvaltningen.

- Arbeidet i utvalget har ikke vært uproblematisk. Nasjonale reguleringer er i seg selv vanskelige å få til. Når en etnisk dimensjon tilføres dette problemfeltet sier det seg selv at nye og ubesvarte spørsmål dukker opp. Det er derfor ikke gjort i en handvending å stake ut nye kurser som alle kan slutte seg til uten videre, men jeg håper at innstillingen som nå foreligger gir et godt grunnlag for videre arbeid, sier utvalgets leder, Gunnar Trulssen.