Pressemelding

Dato: 5. oktober 1998

Budsjettforslag for Fiskeridepartementet for 1999

Regjeringen foreslår et budsjett for Fiskeridepartementet for 1999 med en utgiftsramme på 1 887,9 millioner kroner og en inntektsramme på 568,1 millioner kroner. I forhold til vedtatt budsjett for 1998 innebærer forslaget for 1999 en økning på om lag 147 mill kroner eller 8,5 pst, korrigert for fiskeriavtalen. Foruten pris- og lønnskompensasjon, som utgjør om lag 71 mill kroner, er hovedårsaken til økningen regjeringens satsing på forskning og utvikling og distriktspolitiske tiltak. Innenfor den økte utgiftsrammen er følgende områder prioritert:

• marin forskning og utvikling
• nødvendige tiltak innen ressursforvaltning/-kontroll
• investeringer i havner og farleder

I inntektsrammen for Fiskeridepartementet er det gjort mindre endringer, som dreier seg om tekniske justeringer. I forslaget øker inntektsrammen med 51 mill kroner eller 9,9 pst i forhold til budsjettet for 1998.

Marin forskning og utvikling styrkes

I budsjettet for 1999 styrkes marin forskning og utvikling. Som en følge av dette økes bevilgningen til Norges forskningsråd nominelt med 25 mill kroner.

Posten Tilskudd til utviklingstiltak økes med 2 mill kroner til 20,5 mill kroner i 1999. Under denne posten økes bevilgningen til programmet Næringsutvikling av marine arter i oppdrett (NUMARIO) fra 7,5 til 10 mill kroner. Aktivitetene innenfor NUMARIO har vært konsentrert om kveite, skjell og steinbit. Det settes også av 1,5 mill kroner til utvikling av algegiftkontroll for skjell, som er en økning på 1,2 mill kroner i forhold til budsjettet for 1998.

Regjeringen vil videre sette av 4 mill kroner til Program for marin bioteknologi i Tromsø (MABIT). I budsjettet for 1998 ble det bevilget 2,5 mill kroner til MABIT. Programmet ble startet opp i 1997 og er et næringsrettet forsknings- og utviklingsprogram med deltakere fra forsknings- og industrielle miljøer.

Bevilgningene til Havforskningsinstituttet i Bergen samt drift av forskningsfartøyer videreføres. Fiskeriforskning i Tromsø får i 1999 en nominell økning på om lag 1 mill kroner under tilskuddsposten fra Fiskeridepartementet.

Forskning og utvikling er en av flere forutsetninger for å realisere det potensialet fiskeri- og havbruksnæringen har til å øke verdiskapingen ytterligere. Styrkingen av bevilgningene til marin forskning og utvikling er i tråd med signalene i stortingsmeldingen om Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring, St.meld nr. 51 (1997-98).

Ressursforvaltning og -kontroll

For å styrke ressursforvaltningen får Fiskeridirektoratet en realøkning på nær 12 mill kroner som blant annet vil gå til innføring av satellittovervåking og en inspektørordning for fiskeflåten. Dette er blant annet for å følge opp kvoteavtalen mellom Norge og EU for 1998, hvor det er enighet om å få etablert et satellittbasert sporingssystem for fartøyer som fisker i hverandres soner. Fiskeridirektoratet iverksatte 1. juli 1998 en plan for overvåking av restmengder av veterinærpreparat i oppdrettsfisk. Overvåkingsplanen blir videreført på permanent basis.

Fiskeridepartementet ønsker å opprioritere arbeidet med kartlegging og informasjon omkring norsk hvalfangst. Arbeidet med å opprette et DNA-register for vågehval er påbegynt og bevilgningen til dette økes i 1999. I tillegg prioriteres en økt satsing på informasjon om ressursforvaltning, blant annet knyttet opp mot Norges engasjement i forhold til Konvensjonen for handel med truede dyre- og plantearter (CITES). Som følge av disse prioriteringene er kapittelet Diverse fiskeriformål i budsjettforslaget for 1999 økt med 7 mill kroner.

Strukturen i fiskeflåten

Det er fortsatt behov for en aktiv strukturpolitikk for å fremme en bedre tilpasning mellom fiskeflåten og tilgjengelige ressurser, samtidig som det foregår en fornying av fiskeflåten. Ved at fiskeflåten fra 1997 har tilgang til alle virkemidlene i SND og ved at det er åpnet for at flåten kan få tilskudd fra kommunale næringsfond, har fiskeflåten fått tilgang til det offentlige virkemiddelapparatet på linje med næringslivet forøvrig. Utskiftingsrammen for konsesjonsbelagte fiskefartøyer over 34 meter er opphevet, noe som vil gi økt fornying innenfor grupper med god økonomi. For å styrke fornyingen innenfor prioriterte grupper er de tidligere ordninger under Fiskeridepartementet med tilskudd til kontrahering og kondemnering av fiskefartøyer, i budsjettforslaget for 1999 slått sammen til en felles ordning for flåtefornyelse og kapasitetstilpasning. Rammen er satt til 60 mill kroner.

Havner og farleder

Rammen til fiskerihavner og farleder økes nominelt med 15 mill kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1998. Av dette vil 7 mill kroner gå til å styrke posten Tilskudd til fiskerihavneanlegg. En økt satsing på fiskerihavner og farleder er i tråd med stortingsmeldingen om Havner og infrastruktur for sjøtransport, St.meld. nr. 46 (1996-97).

Driftsbevilgningen til Kystdirektoratet har i budsjettforslaget fått en reell økning på vel 4 mill kroner, blant annet for å videreføre arbeidet med opprettelse av et meldings- og informasjonssystem og for å styrke økonomi- og planleggingsfunksjonen i Kystverket. Aktivitetsnivået på los- og fyrtjeneste videreføres på samme nivå som i 1998. Fra 1999 er den nye trafikksentralen for Oslofjorden i Horten budsjettert med lønns- og driftsutgifter for hele året.

Nytt i budsjettet for Fiskeridepartementet i 1999 er at 1,7 mill kroner vil gå til å ivareta behovet for radiodekning i Barentshavet.

Bevilgningene til elektroniske navigasjonshjelpemidler får en nominell økning på 6,4 mill kroner i budsjettforslaget for 1999.

Kontaktpersoner:
Generell informasjon: Ekspedisjonssjef Anne-Birgitte Sveri, tlf. 22 24 64 10
Marin forskning og utvikling: Avdelingsdirektør Tore Riise, tlf. 22 24 64 54
Ressursforvaltning og -kontroll: Ekspedisjonssjef Johán H. Williams, tlf. 22 24 64 40
Strukturen i fiskeflåten: Ekspedisjonssjef Johán H. Williams, tlf. 22 24 64 40
Havbruk, industri og eksport: Ekspedisjonssjef Magnor Nerheim, tlf. 22 24 64 60
Havner og farleder: Ekspedisjonssjef Kirsten U. Selvig, tlf. 22 24 64 37