Historisk arkiv

Stortingsmelding om utvikling av norsk fiskerinæring

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Fiskeridepartementet

Pressemelding

Nr. 27/98
Dato 18. juni 1998

Stortingsmelding om utvikling av norsk fiskerinæring

- Norsk fiskerinæring står overfor nye utfordringer i markedene, som forbrukerkrav og kjededannelser. Samtidig må næringens inntekter i sin helhet hentes i markedene. Dette krever at alle ledd i næringen legger avgjørende vekt på kvaliteten på produktene.

- Alle fiskerinæringens ledd må sees på som en sammenhengende verdikjede, og det offentlige virkemiddelapparatet må legges til rette for samarbeid mellom de ulike delene av næringen.

- Hovedmålene i fiskeripolitikken ligger fast. Politikken skal legge til rette for en lønnsom utvikling av næringen. En bærekraftig ressursforvaltning er en forutsetning for å oppnå dette. Gjennom markedsorientering og økt verdiskaping skal næringen bidra til gode arbeidsplasser og bosetting langs kysten.

Dette er blant hovedpunktene i Stortingsmelding om perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring som Regjeringen har lagt fram. Det er en forutsetning at Råfiskloven videreføres, at Norge skal ha en variert fiskeflåte med hovedvekt på kystflåten, kombinert med en variert og fleksibel fiskeindustri, og at målet om en fiskereid flåte opprettholdes. Meldingen tar til orde for en videre drøfting av en mulig avgift for forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen. For å stimulere til økt flåtefornyelse vil det bli arbeidet videre med tilpasninger av skattereglene for fiskeflåten.

I meldingen vises det til at norsk fiskerinæring er inne i en positiv utvikling. Eksportinntektene er doblet i løpet av et tiår. Lønnsomheten, både i fiskeflåten og i industrien, er i bedring. Regelverket som omgir næringen er blitt mer tidsmessig på flere områder. Næringsstøtten er avviklet, og næringen framstår som internasjonalt ledende på en rekke områder. Omlag 90 prosent av fisken som landes eller produseres ved oppdrettsanlegg i Norge eksporteres. Dette stiller store krav til internasjonal konkurransedyktighet. Regjeringen vil gjennom Verdens Handelsorganisasjon (WTO) arbeide for utvikling av internasjonale kjøreregler som gir forutsigbare vilkår for handel og ikke-diskriminerende markedsadgang. Regjeringen vil også videreføre og utvikle samarbeidet mellom myndigheter og næring i markedsarbeidet.

Råfiskloven legger rammer for en velfungerende førstehåndsomsetning av fisk. Dagens minsteprissystem bidrar til en prisstabilitet som hele næringen er tjent med. Det kan imidlertid være behov for å vurdere praktiseringen av noen elementer i loven, og Fiskeridepartementet vil ta initiativ til et samarbeid mellom næringens organisasjoner med sikte på bruk av langsiktige leveringsavtaler mellom fisker og kjøper.

En hensiktmessig struktur i foredlingsindustri og fiskeflåte er en forutsetning for at verdikjeden skal fungere best mulig. Bedre organisering av produksjonen i alle ledd er en nøkkelfaktor. Et tettere samarbeid både mellom fiskeindustribedrifter og mellom ulike næringsledd er derfor nødvendig. Behovet for samarbeid mellom flåte og industri kan i stor grad ivaretas innenfor rammen av dagens lovverk. I forhold til flåten vil Regjeringen vurdere en rekke tiltak for å sikre tilstrekkelig fornyelse, herunder endringer i reguleringsopplegget, kredittpolitiske virkemidler og kondemneringsordninger. Også egenkapitalsituasjonen i fiskeflåten og tiltak for å forbedre denne er under vurdering.

Fisken representerer en nasjonal ressurs og en verdifull del av landets naturgrunnlag. Næringsorganisasjonene har vært opptatt av å sikre en stabil fordeling av ressursene mellom ulike grupper. Dette er Regjeringen enig i, men det må samtidig være rom for politiske vurderinger av hensiktsmessigheten av å følge tidligere fordelingsvedtak, når svingninger i fiskebestandene og større prisendringer forandrer forutsetningene som ligger til grunn.

Regjeringen ønsker at det skal bli lettere å kombinere fiske med annen næringsvirksomhet. Derfor økes de maksimale inntektsgrensene fra annen næringsvirksomhet for fortsatt å kunne være registrert som fisker.

Forskning og utvikling er en nøkkelfaktor når vi skal utnytte våre naturgitte forutsetninger for fiskeri og havbruk. Det norske havområdene representerer store ressurs- og miljøverdier, og vi har et internasjonalt ansvar for å forvalte disse på best mulig vis. Prioriterte områder for

forskningen fremover er bl.a. produkt- og prosessutvikling, bedre utnyttelse av råstoffet gjennom marin bioteknologi og markedskunnskap. Ressursforskningen vil bli videreført på høyt nivå. Regjeringen vil søke å legge til rette for at næringen i sterkere grad kan bidra til forskning og utvikling. I den forbindelse vil spørsmålet om en egen avgift til dette formålet bli vurdert.

Kontaktperson: Ekspedisjonssjef Johán H. Williams 22 24 64 40

Lagt inn 19. juni 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen