Pressemelding

Nr. 8/99
15. feb. 1999

Fiskeriministeren positiv til endringer i Kystverket

- Det er viktig å utvikle Kystverket til en mest mulig effektiv etat når det gjelder infrastruktur for sjøtransport, farvann og havner. Kystverket er til stede langs hele vår lange kyst, det gjelder vedlikehold og utbedring av farledene, los- og fyrvirksomheten, trafikksentralene og bygging og utbedring av fiskerihavnene. Det har stor betydning at vi kan møte framtidens utfordringer med et effektivt og velorganisert Kystverk, sier fiskeriminister Peter Angelsen i forbindelse med at han mandag mottok utredningen fra Kystverkutvalget fra utvalgets leder, Nils Totland.

Angelsen stiller seg positiv til endringer i Kystverkets organisering med sikte på bedre ressursutnyttelse og økt kapasitet:

- Det har vært gjennomført flere utredninger om Kystverket tidligere uten at det har ført til vesentlige endringer. Målet vårt nå er å følge opp utredningen med konkrete forbedringer. Derfor er det viktig å få alle forslag på bordet, og utredningen vil få en rask og grundig oppfølging. Vi tar sikte på å sende den på bred høring i begynnelsen av mars med tre måneders høringsfrist, og deretter legge saken fram for Stortinget på en egnet måte, sier Angelsen.

Utvalget understreker at de viktigste utfordringene er å foreta et skille mellom forvaltning og produksjon innen Kystverket, og å gi disse to delene hensiktsmessige organisasjons- og styringsformer. Utvalget drøfter ulike måter å gjennomføre dette på.

Kontaktperson: Ekspedisjonssjef Kirsten Ullbæk Selvig 22 24 64 37

Til red.

Når det gjelder gjennomgang av innholdet i utredningen fra Kystverkutvalget viser vi til egen pressemelding fra utvalget.

---

Pressemelding fra Kystverkutvalget

Kontaktperson: Nils Totland tlf. 23 06 12 41 15.2.1999

Det nye Kystverket

Fiskeriminister Peter Angelsen mottok 15. februar utredningen om Kystverkets framtidige oppgaver, tilknytningsform og organisasjon. Utvalget ble oppnevnt av Fiskeridepartementet i oktober 1997 av daværende fiskeriminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Bakgrunnen og behovet for en gjennomgang av Kystverket er bl a å finne i St. meld. 46 (1996-1997) ”Havner og infrastruktur for sjøtransport” og i Stortingets behandling av denne. Følgende sitat fra meldingen gir i hovedsak rammen om det mandat utvalget har arbeidet etter. ”Fiskeridepartementet vil legge til rette for økt ressursutnyttelse og økt kapasitet i Kystverket. Det vil bli gjennomført en organisasjonsgjennomgang av Kystverket med bred deltakelse. I denne sammenheng vil det bli vurdert former for skille mellom forvaltning og drift i Kystverket. Kystverkets distriktskontorer vil ikke bli vurdert i denne forbindelse.” Utvalget er videre bedt om å gi et perspektiv på Kystverkets funksjoner, roller og oppgaver fram mot år 2010.”

Utvalget har vært bredt sammensatt med deltakelse fra:

• Kystverkets administrasjon og de tilsattes organisasjoner
• Fiskeridepartementet og personer fra forvaltningen ellers med erfaring fra budsjett- og omstillingsarbeid i staten.

Utvalget har vært ledet av rådgiver i AOF, Nils Totland.

Kystverket er i dag et ordinært forvaltningsorgan direkte underlagt Fiskeridepartementet, med ansvar for utbygging, drift og vedlikehold av fiskerihavner, fyr og merkevesen, lostjeneste og trafikksentraler. Kystverket består av Kystdirektoratet i Oslo og 5 distriktskontorer med underliggende operative enheter. Det er totalt ca 1050 tilsatte i Kystverket.

Kystverket er i stor grad en produksjonsbedrift, noe som illustreres ved å vise til at ca 90 prosent av personell- og økonomiressursene er knyttet til produksjon og tjenesteyting. Fram mot år 2010 forventes det fortsatt å være behov for en statlig fagetat som ivaretar nasjonale, regionale og lokale myndighetsoppgaver innenfor sjøtransport, farvannstjenester og havnevirksomhet.

Dette innebærer at Kystverket bør utvikles til å bli en effektiv etat for infrastruktur for sjøtransport, farvann og havner. Utvalget mener at de viktigste utfordringer er å:

A) foreta et skille mellom forvaltning og produksjon og B) gi disse to delene hensiktsmessige organisasjons- og styringsformer.

Utvalget konstaterer at også innenfor Kystverket bør det være et ikke ubetydelig forbedringspotensiale. Det er utvalgets oppfatning at både forvaltnings- og tjenesteytings- og produksjonsoppgavene kan løses mer rasjonelt og kostnadsbesparende. Organiseringen og tilknytningsformen vil være viktige bidrag i så måte. Det er en utfordring å gi bedriften, Kystverket, mer fleksible rammevilkår kombinert med at overordnet styring i større grad blir rettet mot målstyring og resultatoppfølging. I en omstillingsperiode, som kan ta litt tid, må det utvikles og innføres systemer, ledelse og rutiner som sikrer Kystverket mulighetene for å kunne ta mer selvstendig ansvar innenfor de administrative og politiske rammer som blir gitt.

Utvalget har drøftet igjennom de aktuelle alternativer til tilknytningsformer en har å velge mellom. Et flertall av utvalgets medlemmer går inn for at Kystverket også i fremtiden opprettholdes som en del av staten i en felles organisasjon. Forvaltningsbedriftsmodellen anbefales av de fleste som tilknytningsform, men slik at produksjons- og vedlikeholdsopp-gavene organiseres som en egen resultatenhet, og da innenfor Kystverket. Et mindretall, forbundssekretær Endre Kulleseid NAF/LO går inn for fortsatt forvaltningsorgan, men med produksjonsvirksomheten utskilt som et eget statlig A/S. Ekspedisjonssjefene Kirsten Ullbæk Selvig og Anne-Birgitte Sveri, Fiskeridepartementet, peker på at både forvaltningsorgan, med eller uten særskilte fullmakter, og forvaltningsbedrift er aktuelle tilknytningsformer for Kystverket, alt avhengig av ønsket om overordnet styring.

Flertallets hovedbegrunnelse for forvaltningsbedrift, og en fortsatt enhetlig organisasjon med produksjonsenhet, er at en slik modell vil sikre de politiske styringsmuligheter i forhold til både løpende drift og innholdet i virksomheten. Samtidig vil Kystverket ivareta utøvelsen av forvaltnings- og myndighetsoppgaver, tjenesteyting og produksjon. Forvaltningsbedriftsmodellen vil etter flertallets mening sterkere tvinge fram nye og nødvendige styringssystemer i Kystverket, ledelsesutvikling og organisasjon og systemutvikling.

Modellen gir også økt grad av fleksibilitet og ansvar på driftssiden gjennom nettobudsjettering og romsligere fullmakter mht tilsettingsforhold og eiendomsforvaltning med videre. Investeringene vil bli aktivisert og driftsbudsjettene vil kunne belastes avskrivning og renter, som igjen bedre vil uttrykke hvordan Kystverkets tjenester bør prises. Om lag halvparten av Kystverkets utgiftsside finansieres i dag gjennom avgifter og gebyrer. Avgiftene og gebyrene forutsettes fortsatt fastlagt av Stortinget eller departementet.

Flertallet peker videre på at uansett valg av hovedmodell bør det organiseres en egen produksjonsenhet i Kystverket direkte underlagt kystdirektøren. Denne enheten er ment å få ansvaret for utførsel av tyngre vedlikehold og produksjonsoppgaver. Flertallet har i denne vurderingen lagt vekt på at produksjonsvirksomheten neppe vil ha en størrelse eller omfang i markedet utenfor det offentlige som gjør det hensiktsmessig å danne et eget selskap slik ett av utvalgets medlemmer går inn for. Fungerende kystdirektør John E. Hagen og Kristian Larsen, YS Stat, mener at produksjonsenheten kun bør omfatte havnetjenesten.

Eiendommer, bygninger, lagerfunksjoner, apparater/fartøyer og annet teknisk utstyr relatert til tyngre produksjon forutsettes overført til produksjonsenheten som også overtar arbeidsgiveransvaret for alt personell i denne virksomheten. Kystverkutvalget mener at en slik produksjonsenhet må lokaliseres på et kommunikasjonsmessig sentralt sted, gjerne i tilknytning til et disktrikskontor. Ut fra oppdragsmengde synes lokalisering til Midt- eller Nord-Norge å være et rasjonelt valg. Hoveddelen av produksjonsoppgavene vil så langt utvalget kan vurdere dem fortsatt være å finne på havne- og farledssiden. Stein Angsund fra AF legger vekt på at av hensyn til rekruttering av det tekniske og administrative personell bør produksjonsenhetens ledelse lokaliseres til Oslo.

Kystverkutvalget har videre i sitt arbeid vektlagt den store betydning et godt organisert Kystverk i samarbeid med andre etater har for næringspolitiske, bosettings- og samferdselspolitiske utfordringer i Kyst-Norge.

Lagt inn 15. februar 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen