Fiskeriminister Peter Angelsen:

Regjeringens havbrukspolitikk

Møte i Vestnorsk havbrukslag 4. september 1998

Først vil jeg benytte anledningen til å takke for invitasjonen til medlemsmøtet i Vestnorsk havbrukslag, og samtidig gratulere med nyetableringen som samler oppdretterne på Vestlandet i en organisasjon.

Jeg er bedt om å redegjøre for regjeringens havbrukspolitikk. Jeg setter pris på at jeg får anledning til det på dette møtet, der dere som driver næringen har tatt initiativ til samordne dere organisasjnsmessig for et bedre samarbeid i næringen og å utnytte resursene bedre.

Regjeringen har som mål å utvikle havbruksnæringen på en balansert måte innenfor det betydelige potensialet som ligger i våre kystområder, og det potensialet det er for fisk og fiskeprodukter i verdensmarkedet i framtiden. Hittil har vi - næring og myndigheter i et nært samarbeid - klart å utvikle oppdrett av laks og ørret, slik at vi er i verdenstoppen både som næring og når det gjelder kunnskap basert på forskning. Forskningsinnsatsen på andre arter enn laks og ørret begynner nå å gi resultater, slik at en ser konturene av kommersiell produksjon av kveite. For arter som steinbit, torsk og skjell skjer det også framskritt som skaper optimisme.

Forsknings- og utviklingsarbeidet på marine ressurser vil være prioritert innenfor selv et stramt budsjett. Det har sammenheng med de vekstmuligheter dette kan gi rent næringsmessig i framtiden, og dermed verdiskaping nasjonalt og for kystsamfunnene.

Norges Forskningsråd har klassifisert forskning på marine ressurser som noe av det mest lønnsomme for samfunnet.

Til dere som næringsutøvere har jeg lyst til å si følgende: Selv om de siste årene har vært tøffe, med forholdsvis kraftige tiltak fra myndighetenes side, er vi nå i en situasjon med relativt stabile rammebetingelser som gir næringen nødvendig arbeidsro. Det er ønskelig at oppdrettere og eksportører kan utnytte eksportmarkedene i og utenfor EU til felles beste. Skal vi lykkes med det er det nødvendig med samarbeid og samhandling i næringen, og mellom dere og myndighetene.

Når det gjelder de nasjonale rammebetingelsene er vi i ferd med å utarbeide en ny driftsforskrift, hjemlet i oppdrettsloven og fiskesykdomsloven. I den sammenheng kan jeg opplyse at tetthetsregelen ikke vil bli fjernet fra forskriften. Tetthetsregelen er viktig både av hensyn til helse og miljø. Men den er også viktig som produksjonsavgrensning for å sikre konkurranse på like vilkår for alle oppdrettere. Pr. i dag har vi forkvoter som sikrer dette. Men forkvotene er ikke det forvaltningsregimet som er best egnet til produksjonsavgrensning når det gjelder langsiktig forvaltning av oppdrettsnæringen. Forkvotene er etter mitt syn et nødvendig situasjonsbetinget tiltak. Fjerner vi tetthetsbestemmelsen fra driftsforskriften, vil vi lett kunne gjøre oss avhengige av et system med forkvoter. I tillegg vil vi da miste dagens mulighet til å ivareta helse og miljø, og hensynet til like vilkår for alle.

Den senere tids uro i valuta- og aksjemarkedene både her hjemme og i utlandet vil kunne påvirke markedssituasjonen for norsk laks, og den framtidige salgsutviklingen er derfor usikker. Generelt vil imidlertid en svak kronekurs styrke konkurranseevnen i eksportmarkedene og således gi grunnlag for økt eksport. Men så lenge minsteprisen i lakseavtalen er gitt i den europeiske pengeenheten ECU, vil vi ikke kunne få noen drahjelp av svekket krone på eksportutviklingen av laks til EU. Det vil i såfall være alternative markeder som vil gi muligheter når kronen svekkes. Dette ser vi ved at problemene har blitt dempet på det japanske markedet, og at vi får økt mulighet til eksport av filet til USA.

Den negative siden er at økningen i renten kan bli en betydelig belastning. Det er regjeringens politikk og mål at kronekursen skal stabiliseres på et nivå som kan bringe rentenivået ned på et naturlig internasjonalt nivå.

I tillegg ser jeg at forprodusentene signaliserer økte priser på grunn av en svak krone. Jeg vil advare alle aktørene i næringen mot å benytte en ustabil situasjon i valutamarkedet til å justere sin inntjening. Det kan slå tilbake på hele næringen.

Men når dette er sagt, vil jeg understreke at oppdrettsnæringen selv har hovedansvaret for å tilpasse produksjonen til markedsutviklingen. Næringsaktørene må derfor kunne opptre fleksibelt og ta inn over seg de løpende signalene fra markedet innenfor de rammer myndighetene setter, uavhengig av nivået på forkvotene i år og neste år.

I lakseavtalen med EU må vi forholde oss til en minstepris og et indikativt tak på omsatt kvantum. I denne sammenhengen hviler det også et viktig ansvar på den norske næringen, nemlig å opptre på en slik måte at ingen kan hevde at de bryter avtalens bestemmelser. Det er særlig viktig at eksportørene sikrer full konformitet med minsteprisforpliktelsene og følger rapporteringskravene, som er sentrale element i avtalen. Dersom avtalens minstepriser ikke overholdes, vil det undergrave avtalen.

Regjeringen ønsker en videre satsing på oppdrett av andre arter enn laks og ørret, herunder oppdrett av skjell. Tydeligst kommer dette til uttrykk gjennom sasmarbeidsprosjektet NUMARIO - næringsutvikling av marine arter i oppdrett Vi ser gjerne at Norske Fiskeoppdretteres Forening tar fatt i og engasjerer seg i denne problemstillingen, idet vi ønsker en samarbeidspartner på næringsnivå for å styrke den videre utviklingen på dette området.

Det er en særlig oppgave å få finansiert risikobetonte prosjekter som vil tjene utviklingen av hele oppdrettsnæringen, og samarbeidet mellom Norges forskningsråd og SND må utvikles nærmere. Her har SND en særlig oppgave ved å spille en aktiv rolle i å få frem gode prosjektideer på prioriterte områder. Videre er det viktig å fremme en større aktivitet innen forskning og utvikling i bedriftene, og utvikle et tettere samarbeid mellom forskningsmiljøene og næringen. Regjeringen ønsker her å sikre en god dialog mellom det offentlige og næringen for å oppnå enighet om strategier og tiltak i FoU-politikken. At næringen engasjerer seg også i den videre prosessen er derfor viktig.

Et annet viktig tema er den nære sammenhengen mellom helse og miljø og arealtilgang for oppdrettsnæringen. Både forskning og praktisk erfaring har vist at det er en sammenheng mellom lokalisering av et oppdrettsanlegg og en god helse- og miljøtilstand. Det vil derfor være viktig å sikre oppdrettsnæringen tilgang på tilstrekkelige og tilfredsstillende lokaliteter.

De beste oppdrettsområdene viser seg i mange tilfeller også å være interessante for andre formål. Ofte ser vi at det oppstår motsetninger mellom oppdrett og andre interesser, som annen næringsvirksomhet, fritidsformål, transport, ferdsel, naturvern og hyttebebyggelse. Miljøverndepartementet og Fiskeridepartementet har søkt å rydde opp i en del av problematikken rundt kystsoneplanlegging, men det gjenstår fortsatt flere problemstillinger angående kystsoneplanlegging og vern etter naturvernloven.

Når det gjelder vern etter naturvernloven, har regjeringen nå klarert et opplegg for en Stortingsmelding om vern i kystsonen. I denne meldingen vil spørsmålet om, og hvordan, sjøarealer skal kunne inngå i verneområder i kystsonen, og de næringsmessige følgene av dette, bli belyst. Det vil spesielt bli lagt vekt på å belyse konsekvenser for fiskeri- og havbruksnæringen. Arbeidet med meldingen er godt i gang, og vi har en positiv og god dialog med Miljøverndepartementet i denne saken. Oppdrettsnæringen er allerede trukket inn i dette arbeidet, og vi er opptatt av at dette samarbeidet fortsetter, og at næringen engasjerer seg i den videre prosessen.

Den fusjonen dere har gjennomført ved å samle oppdretterne i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland i en felles regional organisasjon, synes jeg er meget positivt. Dette mener jeg selv om jeg ikke er en veldig entusiast for store fusjoner innenfor eierskap til oppdrettsanleggene.

Jeg ser en sammenheng mellom organisasjonsstrukturen og mulighetene for å skape et godt og forpliktende samarbeid. Jo flere selvstendige aktører det er i en næring, jo viktigere er det med et godt organisatorisk samarbeid om felles interesser. Jeg vil derfor både gratulere dere med at det har lykkes å samle hele oppdrett-vestlandet i en organisasjon, og ønske lykke til med arbeidet for felles beste.

Jeg vil gjerne benytte resten av tiden på møtet i dag til en dialog om aktuelle tema innenfor næringen. Tema som er av betydning for og som opptar dere som er tilstede her.