Fiskeriminister Peter Angelsen

Fiskeri og havbruk – fremtidens næring i Norge

Kronikk

Det er i havet Norges naturgitte fortrinn ligger, og det er både rett og rimelig at vi ved tusenårsskiftet markerer fiskeri- og havbruksnæringen som fremtidens næring i landet vårt. Vi har allerede en tusenårig tradisjon for eksport av fisk fra Norge. Næringen har på grunnleggende vis vært med å forme vår økonomi og vår kultur. Etter råolje er sjømat i dag Norges fremste eksportvare, med en eksportverdi på omkring 30 milliarder kroner. Mens olje- og gasskildene reduseres og tømmes, er de marine resurser fornybare, og på flere områder er vekstmulighetene meget store. Derfor vil fisk og andre levende marine ressurser i all tid kunne være en sentral bidragsyter til norsk økonomi og til verdens matforsyning. Befolkningsveksten gjør at markedspotensialet for våre sjømatprodukter bare øker.

Vekst og miljø

Fiskeri- og havbruksnæringen har de siste ti år fordoblet eksportverdien, og det er grunn til å tro at det er mulig å doble nok en gang de neste ti årene. Over 200 milliarder i inntekt fra næringer basert på de levende ressursene i havet er lansert som et mulig mål for den kommende 30-års periode. Som fiskeriminister vil jeg være med å sette et slikt felles mål og bidra til at vi når det. Norsk fiskerinæring skal i det neste årtusenet være en ambisiøs næring. Skal målet nås er det viktig å få en harmonisk utvikling fra fangst og oppdrett til foredling og markedsarbeid – en utvikling som ivaretar det økonomiske resultatet for hele næringen.

Norge er i dag det fremste fiskeeksporterende land i verden. Vi leverer ca. 2000 produkter til over 160 land. Forbrukerne stiller i økende grad krav til at sjømatproduktene er miljøriktig produsert. Vi kan derfor slå fast at ingen er mer avhengig av et rent havmiljø enn fiskeri- og havbruksnæringen. God miljøpolitikk er en viktig del av Fiskeridepartementets arbeid. Et rent hav er en forutsetning for å bevare og utvikle det produksjonspotensialet som er grunnlaget for vår næringsaktivitet, og Fiskeridepartementet la i høst fram en miljøhandlingsplan som fastsetter mål, tiltak og virkemidler på de forskjellige områder.

Store ringvirkninger

Vi legger naturlig nok særlig vekt på de arbeidsplasser og de eksportverdier fiskeriene, havbruket og fiskeindustrien representerer. Men faktum er at ringvirkningene fra denne næringen, de avledede virksomheter, også har stor betydning. Det er en omfattende næringsvirksomhet knyttet til redskapsindustri, motorindustri, skipsbygging, elektronikk, utstyr til fiskeindustri og oppdrettsanlegg, kjøle- og fryseutstyr, transport og emballasje. Flere av disse representerer i seg selv en voksende eksportindustri. Videre kan nevnes arbeidsplasser i finansiering, i offentlig sektor og i privat konsulentvirksomhet, i forskning og utvikling, i eksportvirksomhet, i distribusjon og detaljandel, i bygg og anlegg. Flere kan nevnes. Mitt poeng er å understreke de betydelige samfunnsmessige verdier alle disse avledede virksomheter står for, som et resultat av virksomheten innen fiskeri og havbruk.

Havbruk – en eventyrlig utvikling

Hvor ligger så vekstmulighetene innen fiskeri og havbruk? For havbruksnæringen er det i dag markedene heller enn de naturgitte forhold som begrenser produksjonen. Selv om vår vakre kyst også skal brukes til annet enn fiskeoppdrett, så er det allerede identifisert oppdrettslokaliteter som åpner for en produksjon på minst det dobbelte av dagens vel 400.000 tonn laks og ørret. Dagens oppdrettsanlegg dekker kun et areal på størrelse med rullebanene på Gardermoen, likevel er allerede den årlige produksjonen av laks og ørret målt i tonn mer enn 1 ½ gang så stor som den samlede norske kjøttproduksjonen. I 1971 var det to kommersielle anlegg som produserte 100 tonn laks. Utviklingen har vært eventyrlig.

Selv om laks fortsatt vil være den viktigste arten, vil regjeringen legge grunnlaget for produksjon av nye arter. Interessen for dette er stor i næringen, og i 1997 startet et nytt program for næringsutvikling basert på marine arter – i første omgang kveite, steinbit og skjell. Med bevisst offentlig og privat satsing på dette feltet vil havbruk være en enda viktigere bidragsyter i Norges nasjonaløkonomi om få tiår.

Biprodukter og bioteknologi

At levende marine ressurser er fornybare betyr ikke at de er utømmelige. Innen de tradisjonelle fiskeriene er utfordringene derfor helt andre enn i oppdrettsnæringen. Her kan vi ikke basere oss på volumvekst, men verdivekst er ikke avhengig av økt volum alene.

En økt markedsspesialisering vil kunne gi vesentlig bedre økonomisk utbytte, og næringen har i stadig større grad vist interesse for mulighetene som ligger i bedre utnyttelse av biprodukter. Dette feltet vil bli fulgt opp gjennom felles innsats i prosjekter og programmer direkte rettet mot biproduktsektoren. Det bør legges større vekt på å utvikle en biomarin prosessindustri som fokuserer mer på konsumprodukter og finkjemikalier som har høy markedsverdi. Et annet uutnyttet og spennende potensiale liger i utnytting av det helt særegne genmaterialet som finnes i våre havområder.

Den framtidige fiskeflåten

Den teknologiske utviklingen sammen med større forståelse for sammenhengene i det marine miljø, har krevd at vi de siste tiårene har måttet omforme våre fiskerier fra fritt fiske for alle, til en næring med begrensninger i deltakelsen og strenge kvotereguleringer. Utfordringen nå er å få organisert en næring som gir økt fleksibilitet for den enkelte fisker og større forutsigbarhet for planlegging og investering, samt trygghet for arbeidsplasser og bosetting.

Skal næringen kunne tilby utdannet ungdom tiltrekkende arbeid må fartøyene ha kvoter som gjør dem lønnsmessig konkurransedyktige. Fartøyer med godt driftsgrunnlag øker bruken av utskiftningsmannskaper. Dette er en meget positiv utvikling med tanke på attraktivt arbeid. Myndighetene kan sette mål og gi rammebetingelser, men det er likevel næringen selv som må ta utfordringene som ligger i tiltrekkende arbeidsplasser, kvalitetsbehandling av fangsten, krav til ansvarlig fiske og å drive lønnsomt fiske over tid på et ressursgrunnlag som svinger.

Fiskeridepartementet reviderer nå de langsiktige rammene som ligger i konsesjonsreglene. Vi vil stille rederiene friere i utformingen av fartøyet i den tro at det er næringen selv som vet best hva som skal til for at et fartøy skal fungere. De større fiskefartøyene skal kunne utvide sitt driftsgrunnlag gjennom bruk av enhetskvoteordningene. Det vil bedre det økonomiske grunnlaget både for den enkelte og for gruppen, ved at kvoten deles på færre fartøyer.

Forskning og marked

Skal vi kunne virkeliggjøre mulighetene som ligger i havet, må det satses på forskning og utvikling. Havbruksnæringens vellykkede vekst er i hovedsak en historie om forskningens avgjørende betydning. Det gjelder på felter som avl, sykdom, miljøeffekter og teknologi. Næringen selv har bidratt økonomisk for å løse sine problemer. Regjeringen har utpekt marin forskning som ett av hovedsatsningsområdene for norsk forskning. Fiskeridepartementets strategiplan for forskning og utvikling og Norges forskningsråds strategi ”Et hav av muligheter”, gir rammer og retning for veien videre. Ved bevilgninger over statsbudsjettet og det nye forskningsfondet er det lagt et godt grunnlag. I tillegg vil regjeringen til våren fremme lovforslag om hjemmel for en forskningsavgift finansiert av fiskeri- og havbruksnæringen. Dette er en avgift som næringen selv ønsker.

Hvor godt næringen skal lykkes i å skape forventet vekst vil være knyttet til stikkordene fornyelse, marked og konkurranseevne. Rasjonalisering, kvalitet og evne til å finne godt betalende markeder vil være avgjørende. Derfor har regjeringen satt fokus på markedsarbeidet og gjort markedsforskning til et prioritert område. Utvikling av rasjonelle prosesser i fiskeindustri og produktutvikling, er en viktig del av markedsarbeidet.

Det er gjennom et nært samarbeid mellom myndigheter, næring og forskningsbaserte utviklingsprosesser at vi kan virkeliggjøre næringens store muligheter inn i det nye årtusenet.

Lagt inn 7. januar 2000 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen