Beregning av personinntekt for urmaker/gullsmed som også driver takseringsvirksomhet

Finansdepartementet har i brev av 19. november 1998 til Oslo likningskontor uttalt:

"Det spørsmål som reises er hvorvidt takbegrensningsregelen i skatteloven § 61 nr 2 skal komme til anvendelse ved den individuelle beregningen av personinntekt når en mindre del av den beregnede personinntekten i foretaket skyldes den eller de aktives utøvelse av liberalt yrke etter § 61 nr 3, jf forskrift av 8. desember 1995 nr 1085 (delingsforskriften) § 5-1. Etter lovendring av 26. juni 1998 nr 45 gjelder det ikke lenger noe tak for personinntekt fra liberale yrker.

Etter skatteloven § 61 nr 3 skal personinntekten ikke begrenses i foretak hvor den eller de aktives arbeidsinnsats på grunn av bransje, særlige kvalifikasjoner eller andre forhold gjør det mulig å oppnå en særlig stor foretaksinntekt. Departementet har i delingsforskriften § 5-1 første ledd fastslått at personinntekt fra foretak som driver takseringsvirksomhet ikke skal begrenses.

Delingsforskriften § 5-1 tredje ledd regulerer tilfellet dersom flere virksomheter drives i samme foretak. Det fremgår av forskriften at skatteloven § 61 nr 3 gjelder for foretaket dersom minst en av virksomhetene kvalifiserer til det etter § 5-1 første ledd.

Departementet legger til grunn at verdivurderinger mv som gullsmeder, urmakere o l foretar er å anse som takseringsvirksomhet iht delingsforskriften § 5-1. Etter delingsforskriften § 5-1 tredje ledd siste punktum skal det ses bort fra virksomhet som i det vesentlige bare har "interne funksjoner" i foretaket med sikte på fremme av dets øvrige virksomhet. Takseringsvirksomhet som utøves f eks i forsikringsøyemed, i forbindelse med arveoppgjør mv, kan etter departementets syn ikke anses som virksomhet som i det vesentlige bare har interne funksjoner i den ordinære håndverksvirksomheten. Det må i slike tilfeller legges til grunn som hovedregel at skatteloven § 61 nr 3 kommer til anvendelse, og at det derfor ikke skjer noen begrensning av personinntekten.

Etter departementets vurdering må det oppstilles et minstekrav til omfanget av det takseringsarbeidet som nedlegges i foretaket for at dette skal kunne tillegges betydning ved avgjørelsen av om takbegrensningsregelen skal komme til anvendelse eller ikke. Et slikt minstekrav til takseringsarbeidet vil innebære at den arbeidsinnsatsen som nedlegges i forbindelse med takseringen må anses å være av økonomisk karakter, og at den er mer enn sporadisk. Kravet til økonomisk karakter innebærer at takseringsvirksomheten på sikt må være egnet til å kunne bidra til foretakets overskudd. Det skal ikke vurderes om takseringsvirksomheten isolert vil kunne gi overskudd, men hvorvidt takseringen utøves for bidra til foretakets samlede overskudd."