Fastsettelse av beregnet personinntekt - spørsmål om kontantrabatt skal anses som faktiske kapitalinntekter etter Skatteloven § 60 første ledd

Finansdepartementet har i brev av 7. januar 1999 til et advokatfirma uttalt:

"Vi viser til Deres brev av 22. april d å med spørsmål om kontantrabatt skal anses som faktisk kapitalinntekt som etter skatteloven § 60 første ledd bokstav a første punktum skal komme til fradrag (være utskillbar) ved beregning av personinntekt. Departementet beklager den lange saksbehandlingstiden.

Ved beregning av personinntekt etter skatteloven § 60 gjøres det etter § 60 første ledd bokstav a første punktum fradrag for "kapitalinntekter som: Inntekt av aksjer, bankinnskudd, obligasjoner, gjeldsbrev, utestående fordringer og lignende".

Dette tar sikte på direkte, positive inntekter av slike kapitalposter, i hovedsak renter, utbytte og gevinster. Bestemmelsen tar ikke sikte på indirekte fordeler som finanskapital kan gi. Eksempler på dette er redusert lånerente eller rentefrie kreditter som følge av låntakers (kundens) solide kapitalsituasjon, billige innkjøp på grunn av god likviditet, mv.

Kontantrabatt ved innkjøp er en fordel ved tidlig innfrielse av en betalingsforpliktelse, og ligner reelt sett på mange måter en spart gjeldsrente. Økonomisk er det mulig å se dette som en reell renteavkastning av den anvendte kapital til kontant betaling av innkjøpet. Men det opereres ikke med noe eget renteelement i slike innkjøpsforhold, verken regnskapsmessig eller skattemessig. Regnskapsmessig skal kontantrabatt behandles som redusert anskaffelseskost ifølge Norsk RegnskapsStandard 1 - Varelager (Oktober 1992). Heller ikke skattemessig skal fordelen behandles som en egen bruttoinntekt, men bare som en prisreduksjon (redusert varekostnad). Videre må det kunne fastslås at spart gjeldsrente egentlig er noe annet enn de positive kapitalinntekter som listes opp i skatteloven § 60 første ledd bokstav a første punktum.

Dette må være avgjørende for at kontantrabatten, til tross for sin reelle rentelikhet, ikke kan regnes som direkte renteinntekt av den anvendte kapital til betalingen av kjøpesummen, bare som en indirekte fordel av denne kapitalen. Tilsvarende er det klart på leverandørsiden at det ikke skal skje noen skattemessig renteklassifisering ved kontant betaling med rabatt.

Kontantrabatt atskiller seg fra enkelte andre indirekte avkastningsformer ved å være et fiksert beløp. Dette kan imidlertid ikke endre den generelle klassifisering som indirekte avkastning og ikke som særskilt renteinntekt.

Dersom kontantrabatt skulle ha vært regnet som direkte renteavkastning av anvendt kapital til kontant betaling, ville det ha oppstått spørsmål om å beregne et renteelement i alle kredittsalg uten særskilt rentebelastning på et normalnivå. Dette ville harmonere dårlig med annen regulering i skatteloven § 60, jf første ledd bokstav a annet punktum og tredje ledd.

Etter dette er det ikke grunnlag for å anse kontantrabatt som utskillbar kapitalinntekt etter skatteloven § 60 første ledd bokstav a første punktum."