Endrete regler om differensiert arbeidsgiveravgift

Endrete regler om differensiert arbeidsgiveravgift

Finansdepartementet har i brev av 29. desember 1999 til Skattedirektoratet uttalt:

" 1. Ny forskrift

Finansdepartementet har i dag fastsatt forskrift med hjemmel i § 4 i Stortingets vedtak av 26. november 1999 om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2000.

Finansdepartementet vil her presentere forskriften og gjøre noen presiseringer i forhold til de nye reglene, der dette finnes hensiktsmessig og løsningen er klar på grunnlag av autoritative kilder. Til slutt vil vi berøre spørsmål knyttet til den praktiske gjennomføringen av reglene og kontrollen av at de overholdes. Først vil vi imidlertid presentere nærmere noen viktige kilder ved tolkingen av reglene.

2. NACE-systemet

St. prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte, avgifts- og tollvedtak går i avsnitt 2.8.3 gjennom den rettslige bakgrunnen for endringene i arbeidsgiveravgiftsreglene. Denne rettslige bakgrunnen er selvsagt relevant ved tolkingen av de nye reglene. Som det framgår av proposisjonen, knytter ESAs vedtak seg for flere av sektorene til NACE-systemet. ESAs pålegg til Norge er formet som en positiv angivelse av hvilke næringer differensiert arbeidsgiveravgift ikke kan godtas overfor, og disse er i stor grad angitt med henvisning til NACE-kodene for disse næringene. Grensedragningen i NACE-systemet vil derfor være av sentral betydning ved fastleggingen av hvilke aktiviteter som faller innenfor og hvilke som faller utenfor avgiftsvedtaket § 1 bokstav g.

Som nevnt i proposisjonen, har anvendelsen av NACE-systemet i EU-/EØS-sammenheng sitt grunnlag i Rådsforordning (EØF) nr. 3037/90 og Kommisjonsforordning (EØF) nr. 761/93 (kopi vedlagt), som angir en standard for næringsgruppering. På grunnlag av forordningene utarbeider hvert enkelt land sin nasjonale standard, som må godkjennes av EUROSTAT. Den norske "Standard for næringsgruppering" er utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå. Denne standarden vil kunne brukes for å få mer detaljert informasjon om hvilke aktiviteter som faller innenfor og hvilke som faller utenfor ESAs henvisninger til de ulike NACE-kodene.

I tillegg til nevnte forordninger om næringsgrupperingen, foreligger Rådforordning (EØF) nr. 3696/93 om produktgrupperingen. Selv om ESAs vedtak gjelder næringene, og således kun er direkte knyttet til forordningene om næringsgruppering, kan forordningen om produktgruppering også kaste lys over de relevante grensedragningene, ettersom den har en større detaljeringsgrad enn forordningene om næringsgruppering.

Vi viser til den nedenstående gjennomgangen av enkelte tolkingsspørsmål for eksempler på hvordan de nevnte kildene kan anvendes i praksis.

3. Tjenesteyting tilknyttet utvinning av olje og gass, avgiftsvedtaket § 1 g nr. 3

Avgiftsvedtaket bestemmer i § 1 g nr. 3 at følgende tjenester knyttet til utvinning av olje og gass må betale avgift etter høyeste sats:

prøve- eller produksjonsboring på kontrakt

servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning

bore- og brønnservice på kontrakt.

Avgiftsvedtaket innebærer her en større detaljeringsgrad enn det som følger av ordlyden i ESAs vedtak. Der nøyer man seg med å omtale gruppen som "tjenesteytelser knyttet til utvinning av olje og gass, unntatt letevirksomhet", og henvise til NACE-gruppe 11.20. Det er likevel behov for enkelte ytterligere presiseringer av hva denne bestemmelsen omfatter.

- Avgiftsvedtaket § 1 g nr. 3 andre strekpunkt

Andre strekpunkt kan ved en isolert lesing synes forholdsvis vidt ved at det omfatter servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning.

Proposisjonen gir i avsnitt 2.8.4.4 eksempler på hva som dekkes av andre strekpunkt. Der nevnes retningsbestemt boring, montering av boretårn på stedet, reparasjon og demontering av boretårn, pumping i borehull, og stengning av brønner.

Eksemplifiseringen som framgår av proposisjonen vil gi veiledning ved tolkingen av det generelle uttrykket, slik at begrepet også vil å omfatte tjenesteyting som likner de tjenestene som nevnes i proposisjonen, og som er forholdsvis nær tilknyttet selve den tekniske utvinningen.

- Særlig om hjelpefartøyer i petroleumsutvinningen

Det kan reises spørsmål om hjelpefartøyer i petroleumsutvinningen utfører tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning.

Gruppen tjenesteyting tilknyttet utvinning av olje og gass må imidlertid avgrenses mot gruppe 61.1 i NACE-systemet, som gjelder sjøfart og kysttrafikk. Dette er en undergruppe av gruppe 61, som gjelder sjøtransport. Etter Rådsforordning (EØF) nr. 3696/93 omfatter gruppen både passasjer- og godstransport. Forordningen nevner uttrykkelig blant annet råolje, gass, containergods, tørrgods i bulk og avslutter med "annet gods". Det er derfor på det rene at all godstransport til sjøs tilhører denne gruppen. På samme sted framgår det at utleie av sjøgående fartøy med besetning og buksering også omfattes.

Videre faller seismiske og geologiske undersøkelser etter standard for næringsgruppering inn under NACE-gruppe 74.203, slik at fartøyer som utøver slik virksomhet heller ikke faller inn under avgiftsvedtaket § 1 g nr. 3.

- Særlig om flotellvirksomhet

Flotellvirksomhet faller ikke inn under næringskode 11.20 i NACE-systemet, men næringskode 55, hotell- og restaurantvirksomhet.

- Avgiftsvedtaket § 1 g nr 3 første strekpunkt og unntaket for letevirksomhet

Prøveboring er blant de tjenestene tilknyttet petroleumsutvinning som er nevnt uttrykkelig, jf. første strekpunkt. Samtidig bestemmer vedtaket at tjenesteyting tilknyttet letevirksomhet ikke omfattes, og heller ikke drift og bruk av innretninger i den utstrekning de brukes til letevirksomhet. I proposisjonen avsnitt 2.8.4.4 presiseres det at letevirksomhet omfatter boring av letebrønner (undersøkelses- og avgrensningsbrønner). Slik aktivitet vil derfor fortsatt kunne ha differensiert arbeidsgiveravgift.

4. Bygging og reparasjon av skip, avgiftsvedtaket § 1 g nr. 6

Departementet viser til omtalen av bestemmelsen i proposisjonen. Der uttales det at selv om reparasjon av skip i utgangspunktet dekkes av bestemmelsen, ville departementet gi forskrift som begrenser hvilke skipsreparasjoner som skulle være unntatt fra den differensierte arbeidsgiveravgiften. Det framgår av forskriften at de reparasjonene som fortsatt kan ha differensiert arbeidsgiveravgift, er reparasjoner av skip

ved verft i Nordland, Troms eller Finmark

som utelukkende drives på norsk sjøterritorium

som har et akutt behov for reparasjon.

Bakgrunnen for forskriftsbestemmelsene er at de antas å gjelde reparasjonsoppdrag som ikke skjer i konkurranse med foretak i annet EØS-land. De faller derfor utenfor EØS-avtalen artikkel 61, som er ESAs hjemmel for å forby avgiftsdifferensieringen.

Bestemmelsen om reparasjon av skip som utelukkende drives på norsk sjøterritorium, dekker ikke skip som betjener offshorevirksomheten utenfor norsk sjøterritorium.

5. Finansieringsvirksomhet, avgiftsvedtaket § 1 g nr. 8

Departementet viser til omtalen i proposisjonen avsnitt 2.8.4.9 av de da tenkte forskriftsbestemmelsene om filialer og avdelingskontorer som bare utfører lokale tjenester. Forskriften er ikke helt ut overensstemmende med den løsningen som ble skissert i proposisjonen. Der ble det antydet at det fylket som filialen/avdelingskontoret ligger i, skulle anses som enhetens lokale område, mens forskriften baserer seg på at fylket med tilgrensende fylker skal anses som det lokale området. Til gjengjeld er det tatt inn en begrensning til 50 årsverk i hver lokal enhet. Forslaget til definisjon av inntektene bruker størrelser som etter regnskapslovgivningen skal framgå av årsregnskapet, og som derfor må antas blir ført løpende.

6. Telekommunikasjon

Verken Rådsforordning (EØF) nr. 761/93 eller Standard for næringsgruppering gir noen nærmere definisjon av telekommunikasjoner. Det gjør derimot Rådsforordning (EØF) nr. 3696/93. Der framgår det uttrykkelig at offentlige lokal- og fjerntelefontjenester, mobiltelefontjenester, teleks, telefaks, lukkede brukernett, dataoverføringstjenester elektroniske telefontjenester, fjernsynsoverføringer, radiooverføringer, satelittoverføringstjenester, integrerte telekommunikasjonstjenester, personsøkertjenester, telefonkonferansetjenester og kringkastingsoverføringskabler omfattes.

I tillegg til den ovenfor nevnte positive angivelsen av hvilke aktiviteter som dekkes av begrepet telekommunikasjonstjenester, kan begrepet avgrenses mot svartjenester, som omfattes av gruppe 74.84 i følge de forklarende tekstene til Rådsforordning (EØF) nr. 761/93. Vi legger til grunn at teletjenester som opplysningstjeneste, "Alltid nyheter", "Telefonuret", telefonunderholdning mv. omfattes av begrepet svartjeneste.

Installasjon av telekommunikasjonsutstyr faller inn under næringsgruppe 45.31. Dette gjelder også installasjon av radio- og fjernsynssendere.

7. Om foretak med blandet virksomhet

Ovenfor er det gjort nærmere rede for momenter for å avgjøre om en bestemt type aktivitet faller innenfor eller utenfor § 1 bokstav g i avgiftsvedtaket. Men dersom et foretak har blandet virksomhet, slik at virksomheten bare delvis omfattes av § 1 bokstav g, skal arbeidsgiveravgift i utgangspunktet fastsettes etter høyeste sats for lønn m.v. knyttet til hele foretaket. Unntak fra dette gjelder kun i de tilfeller der det er en klar regnskapsmessig atskillelse mellom virksomhet som faller utenfor de nye reglene, og som dermed kan beholde differensierte satser, og virksomhet som omfattes av § 1 bokstav g. Dette går frem av § 1 bokstav h i avgiftsvedtaket. Det er et vilkår for å anvende denne bestemmelsen at de ulike virksomhetene/beregningsenhetene har eget organisasjonsnummer i Enhetsregistret. Bestemmelsen i § 1 bokstav h må oppfattes

som et tilbud til den avgiftspliktige om å begrense virkningen av de nye reglene, ved at virksomheten kan deles opp slik at man fortsatt kan benytte differensierte satser for den eller de delene av virksomheten som ikke omfattes av § 1 bokstav g.

8. Praktisk gjennomføring av næringsavgrensingene - kontroll

Ettersom ESAs angivelse av hvilke næringer som ikke kan ha differensiert arbeidsgiveravgift, i stor grad sammenfaller med klassifiseringene i NACE-systemet, ligger det godt til rette for i kontrolløyemed å anvende informasjonskilder som baserer seg på dette systemet. I Enhetsregisteret er de enkelte foretak og underenheter med eget organisasjonsnummer registrert med en næringskode etter NACE-systemet. Det vil derfor være rimelig å anta at et foretak eller en enhet som er registrert med en av de næringskodene som etter ESAs vedtak ikke kan ha differensiert arbeidsgiveravgift, driver en slik aktivitet. Det kan derfor være hensiktsmessig å rette oppmerksomheten mot foretak med slike næringskoder i Enhetsregisteret i den grad de ikke ved oppgjøret av arbeidsgiveravgiften oppgir at de skal betale arbeidsgiveravgift etter høyeste sats. Vi vil likevel presisere at kodingen i Enhetsregisteret kun gir en indikasjon på hvilken aktivitet foretaket eller enhetene utøver. Det er således ingen rettslig sammenheng mellom kodingen i Enhetsregisteret og spørsmålet om et foretak har slik aktivitet som nevnt i avgiftsvedtaket § 1 bokstav g.

Samtidig må en være oppmerksom på at det er en prinsipiell forskjell mellom kodingen i Enhetsregisteret og de nye reglene om arbeidsgiveravgift. Etter arbeidsgiveravgiftsreglene er det tilstrekkelig at foretaket i det hele tatt driver aktivitet som nevnt i avgiftsvedtaket § 1 bokstav g, for at reglene skal komme til anvendelse på foretaket, jf. punkt 7 ovenfor. Ved Enhetsregistreringen er det hovedvirksomheten som er avgjørende for hvilken kode en enhet blir registrert under. Det faktum at et foretak eller en enhet ikke er registrert på en bestemt næringskode, gir derfor ikke grunnlag for å slutte at foretaket eller enheten ikke driver aktivitet som dekkes av den aktuelle næringskoden.

I forhold til enkelte næringer vil også andre informasjonskilder kunne være aktuelle for å finne fram til foretakene som driver en bestemt aktivitet.

I forhold til avgiftsvedtaket § 1 g nr. 2 om utvinning av råolje og naturgass er det nærliggende å rette oppmerksomheten mot foretak som liknes ved Oljeskattekontoret og mot foretak med konsesjon fra Olje- og energidepartementet etter petroleumsloven.

Når det gjelder grenseoverskridende finansvirksomhet, vil det være aktuelt å rette oppmerksomheten mot foretakene som har gitt Kredittilsynet melding om at de vil drive grenseoverskridende finansvirksomhet.

I forhold til foretak som utfører godstransport på vei, viser vi til uttalelsene i proposisjonen avsnitt 2.8.4.10 om kontrollmuligheter gjennom merverdiavgiftsregnskapet til foretakene."