Skatteplikt for arbeidsgivers dekning av premie til helseforsikring som gir rask sykehusbehandling og dermed reduserer langvarig sykefravær

Finansdepartementet har i brev av 12. mars 1999 til Skattebetalerforeningen uttalt:

"Arbeidsgivers direkte dekning av behandlingsutgifter for ansatte har lenge vært bedømt som en skattepliktig fordel på lik linje med ordinære lønnsutbetalinger, jf i denne forbindelse Utvalget 1990 s 1092, 1987 s 154 og 1986 s 314.

I Deres brev redegjøres det for at forsikringsselskapene nå tilbyr arbeidsgiverne en forsikring som har til formål å redusere omfanget av langvarig sykefravær blant deres ansatte. Forsikringsordningen går ut på at arbeidstakerne sikres hurtig operasjon på privat sykehus, slik at de raskere kommer tilbake til inntektsgivende arbeid og ikke blir stående i kø og vente på behandling i det offentlige helsevesen. Arbeidstaker vil gjennom en slik forsikring være sikret rask behandling dersom et forsikringstilfelle skulle inntre og vil selv slippe å bære kostnaden ved å ha denne sikkerheten.

Arbeidsgivers dekning av premie til en forsikring som skissert, vil være en skattepliktig fordel vunnet ved arbeid på arbeidstakers hånd. Dekning av helseutgifter, herunder forsikringspremier med helseformål, har en grunnleggende privat karakter, og må følge hovedregelen om at arbeidsgivers dekning av private utgifter for en ansatt er et skattepliktig lønnstillegg. Arbeidsgiver vil på sin side få fradrag for utgiftene til premiebetaling som en utgift til inntekts ervervelse (lønnstillegg til ansatte).

Vi kan ikke følge det resonnement at den ansatte ikke har noen økonomisk fordel av dekningen av forsikringspolisen. Det må anses som en klar økonomisk fordel å få betalt en forsikring som sikrer rask behandling ved privat sykehus. Dette gjelder selv om den ansatte ville ha hatt full sykelønn i ventetiden på eventuell offentlig sykehusbehandling og selv kanskje ikke hadde villet betale en forsikringspremie for å korte ned på ventetiden.

Som nevnt foran er formålet med forsikringsordningen presentert som et tiltak for å redusere omfanget av langvarig sykefravær blant de ansatte. Dette er nok en ufullstendig og skjev presentasjon. Det grunnleggende formål med en slik helseforsikring (og den behandling som forsikringen kan finansiere) er å gjøre den syke fortere frisk. At dette igjen gjør ham/henne fortere arbeidsfør, gir arbeidsgivere et incentiv til å tilby forsikringsordningen gratis til de ansatte. Men den skattemessige bedømmelse må skje på grunnlag av helseformålet. De positive sideeffekter for arbeidsgiver (som også en del andre typer dekning av private utgifter kan gi) gjør ikke ytelsen skattefri for de ansatte."