Historisk arkiv

Ny forskrift om skattefritak for fri utdanning i arbeidsforhold

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Finansdepartementet

Ny forskrift om skattefritak for fri utdanning i arbeidsforhold

Finansdepartementet har i brev av 30. Juni 1999 til Skattedirektoratet uttalt:

Vedlagt oversendes forskrift om skattefritak for fri utdanning i arbeidsforhold av 30. juni 1999. Departementet har foretatt enkelte endringer i forhold til høringsutkastet av 15. februar d å, som innebærer en viss utvidelse av skattefritaket. I det følgende gis en kort beskrivelse av endringene.

Ad § 2 Skattefrie ytelser til utdanning

I den nye skatteloven av 26. mars 1999 har man konsekvent valgt å benytte begrepet "kostnad" i stedet for "utgift". Vi har derfor foretatt endringer i forskriften slik at begrepsbruken er tilpasset den nye loven.

Ad § 2 første ledd

Det er foretatt en presisering i § 2 første ledd for å få frem at det er arbeidsgivers dekning av kostnader til bl a undervisning og materiell knyttet til utdanningen som skal omfattes av skattefritaket.

Dekning av (daglige) reisekostnader mellom hjem og utdanningssted bør behandles på samme måte som dekning av reisekostnader mellom hjem og arbeidssted. Dette er nå presisert i et nytt annet punktum i § 2 første ledd bokstav a. Godtgjørelse til dekning av slike reiser skal i utgangspunktet behandles som lønn og inntektsføres i sin helhet. Skattyter kan imidlertid kreve fradrag for kostnader som overstiger 7 000 kroner. Dersom reisen klassifiseres som yrkesreise, vil skattefrihet følge av reglene om når reise til og fra hjemmet kan anses som yrkesreise. Det vises i den forbindelse til høringsutkast av 26. februar 1999 vedrørende forskrift om den skattemessige grensedragningen mellom arbeids- og yrkesreise (reiseforskriften)

Ad § 2 tredje ledd

Formuleringen i § 2 tredje ledd er endret for å klargjøre hvordan godtgjørelse som er utbetalt uten at legitimasjonskravene i annet ledd er oppfylt skal behandles. Det er også foretatt en endring i tredje punktum, slik at det klart fremgår at et eventuelt fradrag er begrenset til godtgjørelse utbetalt for å gjennomføre utdanning.

Ad § 5 Særlig om annen utdanning

Ad § 5 annet ledd

I høringsnotatet var det foreslått at ekstern utdanning skal være skattefri dersom den er beregnet til normalt å skulle gjennomføres på inntil 18 måneder. Etter en nærmere vurdering har vi kommet til at en 18-månedersgrense som skissert kan medføre visse praktiske problemer. I henhold til Lånekassens regler har ingen utdanning en normering på mer enn 10 måneder i løpet av en 12-månedersperiode. En 18-månedersgrense vil kunne medføre at ytelser for de første tre og trefemtedels semester vil være skattefrie. Med andre ord må det i utdanningens fjerde semester foretas en oppsplitting av de kostnader skattyter har fått dekket av arbeidsgiver. Vi har forståelse for at dette kan skape praktiske vanskeligheter både for arbeidsgiver, arbeidstaker og ligningsyndighetene. Grensen for skattefri ekstern utdanning er derfor endret fra 18 måneder til fire semester, maksimalt 20 måneder.

Ad 5 tredje ledd

I høringsutkastet var det foreslått at kurs med varighet inntil èn måned skulle være skattefrie uavhengig av skattyters arbeidstid hos arbeidsgiver. Dette er endret slik at kurs med varighet inntil to måneder skal være skattefrie uavhengig av forutgående arbeidstid.

Ad § 5 femte ledd

Det er presisert at vurderingen av hvem som skal anses som skattyters arbeidsgiver (jf § 4 annet ledd) skal være lik i alle sammenhenger dette har betydning.

Ad utbetaling av godtgjørelse som relaterer seg til utdanning i tidligere inntektsperiode

Det har vært noe tvil om behandlingen av godtgjørelser som utbetales i ett år, men som relaterer seg til utdanning i tidligere inntektsår. Som eksempel kan nevnes at skattyter gjennomfører en utdanning i år 1, men at arbeidsgiver ikke utbetaler godtgjørelsen før i år 2 etter at det er klart at skattyter har bestått eksamen. I slike tilfeller vil utbetalingen fra arbeidsgiver knytte seg til kostnader skattyter har hatt i tidligere inntektsår. Etter departementets oppfatning bør det i praksis legges til grunn at arbeidsgivers dekning av slike kostnader skal være skattefri dersom de øvrige vilkår i forskriften er oppfylt. Forutsetningen er imidlertid at skattyter ikke krever fradrag for utgiftene i år 1.

Med hilsen

Odd Anders Bøyum e.f.

rådgiver

Hanne M. Slotsvik

rådgiver

Vedlegg:
Høringsutkastet av 15. februar
Høringsnotat