Skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia artikkel 13 – aksjegevinst – Korrigering av tidligere uttalelse

Finansdepartementet har i brev av 17. februar 1999 til et advokatfirma uttalt:

"Det vises til tidligere brev herfra av 15. september 1998. Saken gjaldt spørsmålet om hvorvidt vilkårene i artikkel 13 punkt 5 var oppfylt der en norsk aksjonær selger aksjer i et britisk holdingselskap som selv ikke eier driftsmidler eller andre eiendeler utenfor Storbritannia, samtidig som selskapet eier aksjene i ett eller flere datterselskaper hjemmehørende i Storbritannia.

I artikkel 13 punkt 5 er det bestemt at dersom en person bosatt i en av de to statene avhender mer enn 25 pst av aksjene i et selskap hjemmehørende i den annen stat kan gevinsten skattlegges i denne annen stat, men det kreves bl a at minst 50 pst av markedsverdien av den eiendom dette selskapet benytter i sin næringsvirksomhet befinner seg i denne annen stat.

Departementet gav i ovenfor nevnte brev av 15. september f.å. uttrykk for at aksjer er å anse som "eiendom" i bestemmelsens forstand og at aksjene i datterselskapene må anses å befinne seg der aksjonæren, altså holdingselskapet er hjemmehørende. Det ble også pekt på at det ville bero på en konkret vurdering om det aktuelle selskap drev næringsvirksomhet og om aksjene er benyttet i virksomheten.

En har nå vurdert denne problemstillingen på ny og kommet til at en ved vurderingen av hvor aksjene i et holdingselskap må anses å befinne seg må ta utgangspunkt i at en aksje gir uttrykk for en eierandel i et selskap. Det riktige må derfor være å anse aksjen for å befinne seg der selskapet som aksjen knytter seg til er hjemmehørende. I det foreliggende tilfellet hvor det britiske holdingselskapet eide aksjer utelukkende i britiske selskaper, vil aksjene måtte anses å befinne seg i Storbritannia. Resultatet blir derfor i den foreliggende sak i overensstemmelse med hva departementet gav uttrykk for i brevet av 15. september 1998. Hadde derimot det britiske holdingselskapet eid aksjer i selskap utenfor Storbritannia, måtte disse aksjene vært ansett for å befinne seg der disse aksjeselskapene var hjemmehørende. Hvorvidt bestemmelsens øvrige vilkår er oppfylt, må vurderes konkret for hvert enkelt tilfelle."