Utlevering av personopplysninger ved bokettersyn fra ligningsmyndighetene

Finansdepartementet har i brev av 17. februar 1999 til Statens Helsetilsyn uttalt:

"Det vises til Deres brev av 30. november 1998.

I brevet bes Finansdepartementet gjøre generelt rede for i hvilken utstrekning taushetsplikten etter legeloven § 31 innskrenkes av skattyters opplysningsplikt etter ligningsloven § 4-10 nr 1.

Ligningsmyndighetene kan etter ligningsloven § 4-10 nr 1 bokstav a pålegge selvangivelsespliktige, jf ligningsloven § 4-2 nr 1, å legge fram, utlevere eller sende inn regnskapsbøker, bilag, kontrakter, korrespondanse, styre- og revisjonsprotokoller og andre dokumenter av betydning for hans ligning og kontrollen av denne. I Ot prp nr 29 (1978-79) gir departementet uttrykk for at oppregningen ikke er ment å være uttømmende. Timebestillingsbøker, lister og ordrebøker vil blant annet ha interesse for ligningskontrollen og vil omfattes av bestemmelsen. Departementet viser til at formålet med reglene i ligningsloven § 4-10 er å kontrollere skattyterens egne formues- og inntektsforhold.

Ligningsloven § 4-10 nr 2 henviser til § 4-10 nr 1 bokstav a og regulerer forholdet mellom plikten til å utlevere relevant materiale under bokettersyn, og den taushetsplikt som er pålagt skattyter ved lov eller på annen måte. Regnskapspliktige skattyteres taushetsplikt må vike for ligningsmyndighetenes rett til innsyn i de ovennevnte dokumenter med unntak av dokumenter som utelukkende inneholder opplysninger om andre skattyteres retts- eller forretningsforhold. I Innst O nr 44 (1978-79) side 21 uttaler finanskomiteen om denne bestemmelsen:

"Komiteen er enig i at skattyter ikke bør kunne påberope seg taushetsplikt når det gjelder kontroll av vedkommende skattyters egne inntekts- og formuesforhold. Korrespondanse om salærer og andre økonomiske forhold må unntas fra taushetsplikten. Den delen av korrespondansen som gjelder klienters/pasienters personlige forhold vil imidlertid fremdeles være underlagt taushetsplikt."

Etter departementets oppfatning er det derfor bare opplysninger som har relevans for skattyters økonomiske forhold som må fremlegges uavhengig av eventuell lovbestemt taushetsplikt. Når det gjelder opplysninger som bare omfatter klienters/pasienters personlige forhold, vil taushetsplikten gå foran opplysningsplikten til ligningsmyndighetene.

Lov om leger av 13. juni 1980 nr 42 (legeloven) § 31 første ledd bestemmer at "En lege skal iaktta taushet og hindre at andre får kjennskap til opplysninger om folks legems- og sykdomsforhold eller andre personlige forhold som han får kunnskap om under sin legevirksomhet." Etter § 31 annet ledd gjelder ikke dette "når det i lov er fastsatt at legen ikke skal ha taushetsplikt". En slik innskrenkning av taushetsplikten følger av ligningsloven § 4-10 nr 2.

Etter departementets oppfatning vil en leges timebestillingsbok ikke være et dokument som utelukkende inneholder opplysninger om pasienters personlige forhold, men først og fremst inneholde opplysninger om hvor mange konsultasjoner legen har hatt og tidspunkt for når disse har funnet sted. Timebestillingsbøker må derfor fremlegges ved ligningsmyndighetenes kontrollundersøkelser av legers egen ligning i den utstrekning de er egnet til å belyse legers ligningsmessige forhold.

Departementet legger videre til grunn at timebestillingsbøker ikke kan utleveres i anonymisert form. Materialet skal vanligvis legges frem slik de er ført og anvendt i den løpende virksomhet. Det vises i denne sammenheng til at det ved kontroller i forbindelse med mistanke om unndragelser er viktig å vite navnene på pasientene, slik at man kan kontrollere at det er samsvar mellom de pasienter som er inntektsført i følge kvitteringer og de som har hatt konsultasjoner i følge timebestillingsbok. Videre kan det tenkes tilfeller der man har kontrolloppgaver i form av kundekvitteringer som man ønsker å kontrollere mot timebestillingsbok dersom man ikke finner gjenpart av kvitteringen i den næringsdrivendes årsregnskap. Departementet stiller også spørsmål ved hvem som eventuelt skal anonymisere timebestillingsbøkene.

Departementet legger imidlertid til grunn at i den grad journaler hos en lege utelukkende inneholder opplysninger om pasienters personlige forhold kan disse ikke kreves utlevert.

Det vises for øvrig til at tilnærmet likelydende problemstilling er under behandling i rettsapparatet, jf påanket dom avsagt av Sør-Gudbrandsdal herredsrett 26. juni 1998."