Brev til Bergen kommune

Rammevilkår for rederinæringen

Det vises til felles brev av 29. mars 2000 fra ordførerene i Bergen kommune, Haugesund kommune og Askvoll kommune, som er adressert til Stortingets finanskomite, Stortingets næringskomite, næringsministeren og undertegnede.

I brevet oppfordres sentrale myndigheter på det sterkeste til å gi rederinæringen rammevilkår som gjør at næringen fortsatt vil drive sin virksomhet fra Norge. Det understrekes i brevet at dette forutsetter at næringens rammevilkår i Norge ikke avviker vesentlig fra rammevilkårene i skipsfartsnasjoner som vi konkurrerer med.

Refusjonsordningen for sjøfolk hører under Nærings- og handelsdepartementet. Jeg vil derfor begrense meg til å omtale rederiskatteordningen. Ved innføringen av særreglene for beskatning av rederiselskaper i 1996 fikk rederiene mulighet til å tre inn i et skatteregime som samlet sett fremsto som meget gunstig. Et stort antall rederier har valgt å tre inn i den særlige skatteordningen som, sammen med andre forhold, synes å ha gitt et godt grunnlag for å drive virksomheten fra Norge.

Det har vært foretatt flere endringer i rederiskattereglene siden vedtakelsen i 1996, bl. a. fordi rederiskatteordningen ble til i en svært hektisk lovprosess. Departementet hadde meget kort tid til utredning, og allerede i Ot.prp. nr. 11 (1996-97) ble det varslet at det kunne bli behov for å utfylle og endre reglene for å avhjelpe svakheter ved regelverket.

Jeg vil imidlertid understreke at kjernen i rederiskatteordningen fortsatt ligger fast. Skipsfartsinntekter er fritatt fra umiddelbar beskatning, og de skattlegges først når midlene tas ut av selskapet eller når selskapet trer ut av ordningen. De endringene som ble vedtatt i forbindelse med budsjettet for 2000, jf. Innst. O. nr. 12 (1999-2000), har i all hovedsak til formål å sikre en effektiv beskatning av finansinntekter som selskaper i ordningen oppebærer. Det er ingen grunn til at selskaper som driver rederivirksomhet skal beskattes gunstigere enn andre for denne typen inntekter.

Tonnasjeskatten er forhøyet i to trinn siden innføringen av reglene i 1996. Satsene ble doblet i 1998 i forhold til satsene som gjaldt for 1996 og 1997. For inntektsåret 2000 er det vedtatt en ytterligere dobling av tonnasjeskattesatsene. Samtidig er det lagt opp til en differensiering av tonnasjeskatten, slik at fartøy som tilfredsstiller visse miljøkrav fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, kan oppnå en viss rabatt i forhold til normalsatsene. De senere års økning i tonnasjeskatten må ses i lys av at denne har vært og fortsatt er relativt beskjeden. Det vises i den forbindelse til at samlet utlignet tonnasjeskatt for alle selskapene i rederiskatteordningen var ca. 90 mill. kroner for inntektsåret 1998, og at departementet anslo at økningen i tonnasjeskatten f. o. m. 2000 ville øke provenyet med ytterligere 85 millioner kroner. Selv med denne økningen betaler rederiene mindre i skatt enn de ville gjort hvis de ble skattlagt på samme måte som annen næringsvirksomhet.

Det er en viktig målsetting for Regjeringen å legge forholdene til rette for et allsidig og konkurransekraftig norsk næringsliv. Bruk av skattepolitiske virkemidler overfor særlige næringer må imidlertid alltid vurderes opp mot nøytralitetshensyn og fordelingsegenskapene i skattesystemet som sådan. Etter mitt syn gir særskattesystemet fortsatt meget gode betingelser for rederinæringen i Norge.

Med hilsen

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen