Miljørapportering i årsberetningen

Det vises til brev 7. januar 2000 fra Norsk RegnskapsStiftelse til Finansdepartementet om forståelsen av regnskapsloven § 3-3 fjerde ledd om opplysninger i årsberetningen om påvirkning av det ytre miljø. Det vises videre til brev fra Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) til Miljøverndepartementet av 10. februar 2000 som er oversendt Finansdepartementet ved brev 21. februar 2000 og til brev 16. mars 2000 fra NHO til Finansdepartementet.

1
Regnskapsloven § 3-3 fjerde ledd lyder:

"Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger."

Dette innebærer en utvidelse av plikten til å gi opplysninger om miljøforhold i forhold til tidligere gjeldende rett.

Det framgår av regnskapsloven § 3-3 at opplysningspliktene etter bestemmelsen, herunder om plikt til å gi opplysninger om miljøforhold, skal oppfylles ved å gi opplysningene i årsberetningen. Sammenhengen med krav om undertegning av årsberetningen etter § 3-5, plikt til å sende inn årsberetningen til regnskapsregisteret etter § 8-2 og straff for den som overtrer loven etter § 8-5, tilsier også at opplysningene skal gis i årsberetningen.

Departementet legger ut fra dette til grunn at opplysninger om påvirkning av det ytre miljø etter regnskapsloven § 3-3 fjerde ledd skal gis i årsberetningen. Opplysningsplikten kan ikke oppfylles ved at foretaket i stedet gir opplysningene i en egen miljørapport.

2
Regnskapsstiftelsen har i brevet 7. januar 1999 gitt uttrykk for at den ser det som noe uheldig at en del relativt detaljerte opplysninger må gis årsberetningen. Regnskapsstiftelsen har bl.a. vist til at omfanget av miljøopplysningene lett vil ta fokus bort fra andre forhold som er viktige for regnskapsleserne.

Departementet antar at det ved vurderingen av hvilket omfang opplysningene om påvirkning av det ytre miljø i årsberetningen bør ha for at opplysningsplikten skal anses oppfylt, er relevant å se hen til omfanget av de øvrige opplysningene i årsberetningen (opplysninger om miljøforhold bør ikke bli for dominerende) og til eventuelle supplerende opplysninger i egne miljørapporter. Miljøopplysningene kan framstilles i sammendradd form eller som oversikter, forutsatt at sammendrag og oversikter er utført slik at opplysningene ikke blir skjult eller vridd. På denne bakgrunn legger departementet til grunn at det vil være i samsvar med regnskapsloven § 3-3 fjerde ledd å gi en overordnet oversikt over miljøforhold i årsberetningen så lenge opplysninger om de forhold som er nevnt i loven er dekket i årsberetningen.

3
NHO omtaler i brev 10. februar 2000 til Miljøverndepartementet nivået etter regnskapsloven § 3-3 fjerde ledd for hvilke miljøopplysninger som skal med i årsberetningen i forhold til de opplysninger som skal med i en miljøredegjørelse etter EMAS-forordningen (rådsforordning 1836/93/EØF om frivillig deltakelse for industriforetak i en miljøstyrings- og miljørevisjonsordning – gjelder iht. forurensningsloven § 52c som norsk lov). NHO viser også til standardene for miljørapportering i ISO 14001-standarden og Global Reporting Initiative’s retningslinjer for bærekraftighetsrapportering.

Tilgang til informasjon om forhold ved virksomheter som påvirker det ytre miljø, er en forutsetning for at alle aktører i samfunnet kan ta miljøhensyn. I den nye regnskapsloven er det fastsatt skjerpede krav til opplysninger i årsberetningen om forhold som kan påvirke det ytre miljø. Praksis etter den tidligere gjeldende bestemmelsen om miljøopplysninger i årsberetningen ble ikke ansett tilfredsstillende. Foretak som er sertifisert etter EMAS vil ofte være blant de som ligger lengst fremme når det gjelder innføring av miljøstyringssystemer, herunder miljøinformasjonssystemer. Finansdepartementet i samråd med Miljøverndepartementet anser at foretak som oppfyller kravene i EMAS-forordningen om miljøredegjørelse, normalt vil ha et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag for å oppfylle kravene om miljøopplysninger i årsberetningen i regnskapsloven § 3-3 fjerde ledd.

4
Som Regnskapsstiftelsen også nevner, pågår det arbeid internasjonalt med krav til miljørapportering i regnskaper. Dette gjør det etter departementets syn naturlig at bestemmelsene i regnskapsloven om miljøopplysninger i årsberetningen vurderes nærmere i forbindelse med at regnskapsloven, etter Stortingets vedtak 19. juni 1998, skal evalueres etter tre regnskapsår (fra år 2002).

Med hilsen

Jan Bjørland e.f.
ekspedisjonssjef

Gjenpart: Miljøverndepartementet