Pressemelding

17/98,
23.04.98

Finansminister Gudmund Restad :

- Industrien får omfattende kompensasjon for CO ₂-avgiften

De mest berørte næringene vil få omfattende kompensasjonsordninger når Regjeringen foreslår å utvide grunnlaget for CO ₂ -avgiften. Forslagene fremmes i Stortingsproposisjonen om grønne skatter. Merinntektene ved innføring av flere grønne skatter benyttes til å redusere skatten på arbeid. Det skjer ved økt minstefradrag og redusert arbeidsgiveravgift.

Forslagene bygger på anbefalingene fra Grønn skattekommisjon, og er ment å tre i kraft fra 1. januar 1999. Samtidig med forslagene om grønne skatter legger Regjeringen fram stortingsmeldingen om Norges oppfølging av Kyotoprotokollen.

CO ₂ -avgiften

Regjeringen foreslår en CO ₂ -avgift på 100 kroner pr tonn for utslippskilder som ikke betaler avgift eller som i dag har lavere avgift enn dette. Forslaget er et viktig ledd i oppfølgingen av Kyotoprotokollen, og vil berøre smelteverksindustrien, petrokjemi, oljeraffinering, sement- og leca-produksjon, treforedling, luftfart, godstransport i innenriks sjøfart, supply-flåten og fiskefartøyer.

Utslippsreduksjonene som Norge er forpliktet til skal skje til lavest mulige kostnader for samfunnet. Med en kompensasjonsordning vil industrien i distriktene unngå svekket lønnsomhet på kort sikt, sier finansminister Gudmund Restad.

Regjeringen vil nøye følge utviklingen for industrien ved innføring av CO ₂ -avgift, spesielt i lokalsamfunn med hjørnesteinsbedrifter. Særlig vil vi se hvordan nedtrapping av kompensasjonsordningen slår ut for industribedriftene. I dette omstillingsarbeidet vil behovet for ekstraordinær innsats overfor lokalsamfunnene eller enkeltbedriftene bli løpende vurdert, sier Restad.

Produksjonstilskudd til prosessindustrien

Det er ennå mer enn 10 år til Kyotoforpliktelsen skal være oppfylt. For å gi næringslivet tid til å foreta nødvendige omstillinger, foreslår Regjeringen at utslipp fra bruk av innsatsvarer som reduksjonsmiddel eller råvare i prosessindustrien fullt ut kompenseres. Det skjer gjennom et tilskudd pr produsert enhet, f. eks pr tonn aluminium. Ordningen skal motivere bedriftene til å redusere utslippene, samtidig som produksjonen opprettholdes. Kompensasjonsordningen blir trappet ned etter at Kyotoprotokollen er ratifisert av et tilstrekkelig antall land, dvs etter at den er trådt i kraft.

Dagens norske CO ₂ -avgifter pålegges knapt 60 prosent av de totale CO ₂ -utslippene, og betydelige utslippskilder er fritatt for avgift. Eventuelle framtidige gasskraftverk vil bli omfattet av avgiften.

Lavere seteavgift

Avgiften for luftfarten motsvares av redusert seteavgift. Seteavgiften blir redusert fra 130 til 106 kroner pr sete for utenlandsflyginger og fra 65 til 53 kroner pr sete innenlands. Det er bare hovedrutene i Sør-Norge som har seteavgift.

Også fiskeflåten får kompensasjon for CO ₂ -avgiften. Dagens CO ₂ -avgift på bensin, mineralolje og utslipp fra petroleumsvirksomheten på sokkelen er ikke forslått endret.

Statlig avfallsavgift - lite utslag for forbrukerne

Regjeringen foreslår en statlig avgift på avfall som leveres på fyllplasser og til forbrenning. Avgiften vil ikke gi store utslag for forbrukerne. For en vanlig husholdning er det ventet en økning i de kommunale avgiftene på 150 kroner pr år ved at kommunene øker avfallsgebyret. Avgiften er satt til 300 kroner pr tonn avfall til sluttbehandling. Forbrenningsanlegg som utnytter energien vil etter Regjeringens forslag få lavere avgift. Avgiften skal begrense avfallsmengdene, fremme ombruk og gjenvinning og motivere kommunene til kildesortering. Avgiften vil bidra til mindre utslipp av klimagassen metan fra avfallsfyllinger, noe som er viktig for oppfølging av Kyotoprotokollen.

SO ₂ -avgiften

Grunnlaget for svovelavgiften foreslås utvidet med en avgift på 3 kroner pr kg SO ₂ på kilder som i dag er fritatt. Dette er i hovedsak kull og koks som benyttes i industrien. Forslaget er utformet for å oppfylle internasjonale forpliktelser om redusert svovelutslipp på en mer kostnadseffektiv måte.

Rutebusser får kompensasjon

Fritaket for autodieselavgift for busser oppheves. Avgiften kan gi en mer miljøvennlig sammensetning og drift av bussparken. For å unngå å svekke denne delen av kollektivtrafikken, foreslår Regjeringen at rutebusser fullt ut kompenseres for merkostnadene. Dette skjer ved øremerkede tilskudd via fylkeskommunene. For 1998 er autodieselavgiften 3.43 kroner pr liter.

Alternative energikilder

Regjeringen foreslår at vindmøller, bioenergianlegg og varmepumper fritas for investeringsavgift. Det foreslås også et statlig tilskudd til drift av vindmøller. Disse tiltakene vil stimulere til investeringer i vindmøller, bioenergianlegg og varmepumper, og bidra til å styrke nye fornybare energikilders plass i energiforsyningen.

Mindre skatt på arbeid

Forslagene om nye og utvidede miljøavgifter gir knapt 2,7 mrd. kroner i økte brutto avgiftsinntekter i 1999. Kompensasjonsforslagene medfører at nettoinntektene fra nye grønne skatter blir om 1,35 milliarder kroner. Regjeringen foreslår at nettoinntektene benyttes til å gi lettelser i skatten på arbeid.

Regjeringen har lagt vekt på å gi det meste av skattelettelsen til personer med lave lønnsinntekter gjennom å øke minstefradraget. Satsen i minstefradraget foreslås økt med 1 prosentpoeng og øvre grense med om lag 800 kroner utover den ordinære oppjusteringen i tråd med anslått lønnsvekst. Det foreslås også en reduksjon av arbeidsgiveravgiften med 0,1 pst. i alle avgiftssoner. Ved utformingen av forslagene har Regjeringen lagt vekt på dagens situasjon med betydelig press i arbeidsmarkedet.

Beregninger av lønnsomhet

Finansdepartementet har anslått at Norges utslipp av klimagasser vil øke med 23 prosent fra 1990 til 2010 dersom det ikke settes inn nye tiltak i miljøpolitikken. Etter Kyotoprotokollen skal Norge i samme periode kunne øke disse utslippene med 1 prosent. Forskjellen utgjør om lag 12,3 mill. tonn CO ₂ -ekvivalenter. Utslippene av de forskjellige klimagassene er da omregnet til CO ₂ -utslipp.

En slik reduksjon av utslippene av klimagasser vil dels kunne skje ved nasjonale tiltak og dels ved felles gjennomføring eller handel med kvoter, dvs. ved tiltak utenfor Norge.

Regjeringens forslag om utvidet grunnlag for CO ₂ -avgiften og innføring av sluttbehandlingsavgift på avfall er anslått å redusere utslippene av klimagasser med om lag 3,2 mill. tonn i 2010. Dette er et viktig skritt i retning av å oppfylle Kyotoprotokollen. Behovet for ytterligere å begrense norske CO ₂ -utslipp vil blant annet avhenge av kostnadene ved felles gjennomføring av utslippsreduksjoner. Beregninger fra Finansdepartementet tyder på at det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å ta om lag 7 av de 12,3 mill. tonn gjennom kvotekjøp og eller klimatiltak i andre land. Dette forutsetter en internasjonal kvotepris på 125 kroner pr tonn CO ₂ -utslipp. Det er stor usikkerhet knyttet til disse beregningene.

Verdiskaping og sysselsetting lite påvirket

På bakgrunn av at omleggingene er forholdsvis moderate og skjer innenfor uendret skatte- og avgiftsnivå, er de samfunnsøkonomiske konsekvensene relativt beskjedne. Samlet verdiskaping og sysselsetting blir i liten grad påvirket av reformen. Gjennom de kompensasjonsordningene som er foreslått gir den dessuten små næringsomstillinger på kort sikt. Gjennom nedtrapping av kompensasjonen kan reformen bidra til ønskede omstillinger og bedre miljø på lenger sikt. Over tid er det sannsynlig at også andre land vil bruke sterkere virkemidler overfor industriens klimagassutslipp.

Anne-Sissel Skånvik, telefon 22 24 41 09