Pressemelding

Nr. 63/98
Dato: 5. oktober 1998

Hovedtall i statsbudsjettet for 1999

Regjeringen legger fram et budsjettforslag der finanspolitikken skal bidra til å stabilisere den økonomiske utviklingen. Dette skjer ved en finanspolitisk innstramming som demper etterspørselen med opp mot 1 prosent av BNP for Fastlands-Norge.

Innstrammingen måles ved endringen i den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren. I tillegg kommer innstrammingseffekten av skatter og avgifter som påløper for 1999 , men som først betales inn i år 2000.

Statens samlede inntekter, medregnet nettoinntektene fra petroleum, anslås til 484,4 milliarder kroner. Av dette utgjør nettoinntektene fra petroleum 57,7 milliarder kroner, eller knapt 12 prosent.

Utgiftene på statsbudsjettet, utenom olje og gass, anslås til 432,2 milliarder kroner. Utenom netto petroleumsinntekter er underskuddet på statsbudsjettet dermed til 5,5 milliarder kroner. Dette dekkes inn ved overføring fra Statens petroleumsfond, slik at statsbudsjettet går i balanse. Formuen i Statens petroleumsfond anslås å øke med 63 milliarder i 1999. Da er avkastingen på innestående midler også tatt med.

Finanspolitikken er det viktigste virkemiddelet for å jevne ut svingninger i økonomien. Hovedtrekkene i finanspolitikken for 1999 er:

Statsbudsjettets utgifter øker reelt med om lag 1 prosent fra anslag på regnskap for 1998. Da er det korrigert for prisstigning, dagpenger og renteutgifter, samt for regnskapsmessige forhold som gjør det vanskelig å sammenlikne budsjettet for forskjellige år. Sammenliknet med det 1998-budsjettet som Stortinget vedtok i desember 1997 er den reelle, underliggende utgiftsveksten om lag 1¾ prosent.

De samlede påløpte skattene og avgiftene øker med knapt 5,4 milliarder kroner reelt. Den tidsbegrensede konjunkturavgiften på investeringer i bygg og anlegg kommer i tillegg til dette. Statens inntekter av de økte skattene og avgiftene i budsjettet for 1999 er i underkant av 4,0 milliarder kroner.

Overskuddet i offentlig forvaltning, som i tillegg til statsbudsjettet og Statens petroleumsfond omfatter andre statsregnskap og kommuneforvaltningen, anslås i 1999 til 70,3 milliarder kroner eller 6,0 prosent av BNP. Det er dette overskuddsbegrepet som brukes i Maastricht-traktaten.

Nye anslag for norsk økonomi

I Nasjonalbudsjettet 1999 legger Finansdepartementet fram nye anslag for norsk økonomi.

Norsk økonomi er inne i det sjette året av en meget sterk konjunkturoppgang. Den innenlandske bruken av varer og tjenester har økt med gjennomsnittlig knapt 4½ prosent pr. år i volum fra 1992 til 1998 og BNP for Fastlands-Norge med gjennomsnittlig 3½ prosent pr. år. Kapasitetsutnyttingen er høy i alle deler av fastlandsøkonomien. Selv om det er utsikter til at veksten etter varer og tjenester vil bli dempet i enkelte deler av økonomien, er det også indikasjoner på at presset fortsatt er meget høyt.

BNP for Fastlands-Norge anslås å øke med 1,3 prosent fra 1998 til 1999. De sterkeste vekstimpulsene neste år ventes å komme fra økt privat forbruk, mens både investeringene i fastlandsøkonomien og i petroleumssektoren avtar. BNP i alt anslås å øke med 2,5 prosent i 1998 og 2,6 prosent i 1999.

Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 100 kroner pr. fat i 1998. Det er 10 kroner lavere enn det siste anslaget, som ble lagt fram i Revidert nasjonalbudsjett i mai i år, og 25 kroner lavere enn i Nasjonalbudsjettet 1998. For 1999 legges det til grunn en oljepris på 110 kroner pr. fat.

Sysselsettingsveksten er anslått til om lag 15 000 personer fra 1998 til 1999, etter en oppgang på om lag 50 000 fra 1997 til 1998. Arbeidsledigheten slik den måles i arbeidskraftundersøkelsen (AKU), anslås å falle fra 4,1 prosent i 1997 til 3,3 prosent i 1998. Den anslås å holde seg om lag på dette nivået til neste år.

Økningen i konsumprisene anslås nå til 2,3 prosent i 1998. Det er flere forhold som tilsier en viss økning i prisveksten framover, bl.a. den sterke lønnsveksten og økte importpriser som følge av svekket kronekurs. I tillegg vil trolig ikke elektrisitetsprisene falle like mye neste år som hittil i år. For 1999 er det lagt til grunn en konsumprisøkning på om lag 3¼ prosent. Avgiftsopplegget i statsbudsjettet for 1999 vil isolert sett bidra med om lag ½ prosentpoeng av denne økningen.

Lønnsveksten anslås nå til om lag 6 prosent fra 1997 til 1998. Det er 1 prosentpoeng høyere enn i Revidert nasjonalbudsjett. Det legges til grunn at den gjennomsnittlige lønnsveksten avtar til 5 prosent fra 1998 til 1999. Dette krever meget moderate lønnstillegg neste år.

Etter til dels betydelige overskudd på driftsbalansen overfor utlandet hittil på 1990-tallet, kan overskuddet i år bli svært beskjedent. Overskuddet anslås til knappe 1 milliarder kroner, mens anslaget i nasjonalbudsjettet i fjor var nesten 94 milliarder kroner. Den viktigste årsaken til at overskuddet er justert betydelig ned er lavere oljepriser og petroleumsproduksjon. Også svakere utvikling i eksporten og sterkere vekst i importen av andre varer bidrar til å svekke driftsbalansen i 1998. For 1999 anslås et overskudd på driftsbalansen på vel 32 milliarder kroner.

Økonomiske hovedtall. Prosentvis endring fra året før

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

Kontaktperson: Anne-Sissel Skånvik, telefon 22 24 41 09