FINANSDEPARTEMENTET

Regjeringen Prioriterer minstepensjonister, småbarnsfamilier og STYRKET kommuneøkonomi

Økte minstepensjoner, kontantoverføringer til småbarnsforeldre og styrking avkommuneøkonomien er de områdene Regjeringen prioriterer høyest i sitt forslag til statsbudsjettfor 1998. Samtidig legger Regjeringen vekt på å sikre næringslivet gode rammevilkår.

Regjeringen følger allerede nå opp sentrale deler av tiltredelseserklæringen og de tre sentrumspartienes fellesdokument fra Voksenåsen. Samtidig legges det vekt på at omprioriteringene i statsbudsjettet for 1998 må skje innenfor en ansvarlig økonomisk ramme. Økt satsing på noen utvalgte områder blir derfor fulgt opp av utgiftsreduksjoner eller inntektsøkninger på andre områder.

Regjeringens satsingsområder:

I tillegg kommer økte utgifter til mottak av flere kvoteflyktninger, støtte til næringsutvikling i utkantkommunene, satsing på politiet og tolletaten, ENØK-tiltak og økt støtte til lokale og regionale kulturformål.

Regjeringen foreslår å utvide arbeidsgiverperioden for sykepenger med 3 dager i stedet for 1 uke som foreslått av Jagland-regjeringen.

KOMMUNEØKONOMIEN STYRKES

Regjeringen mener at økte inntekter i kommunesektoren er en sentral forutsetning for å løse viktige velferdsoppgaver. Derfor styrkes kommuneøkonomien i 1998 med 745 millioner kroner utover det regjeringen Jagland la opp til.

Rundt 645 millioner kroner av dette skjer gjennom en økning av inntektene. I tillegg vil kommunesektoren få en reduksjon i utgiftene på om lag 100 millioner kroner som følge av at arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen foreslås utvidet med 3 dager i stedet for 1 uke.

Det legges særlig opp til å styrke innsatsen i sykehussektoren. De øremerkede bevilgningene til dette formålet foreslås økt med 397 millioner kroner. Regjeringen har videre funnet behov for å øke tilskuddene med ytterligere i alt 118 millioner kroner til psykisk utviklingshemmede, og på andre prioriterte områder som kreftbehandling, samferdsel og kultur. Regjeringen vil også sette inn særskilte tiltak overfor utkantkommuner som har sterk nedgang i folketallet.

UTGIFTSREDUKSJONER

Det fremmes også forslag om reduserte utgifter, blant annet reduserte investeringer i statlig petroleumsvirksomhet med 750 millioner kroner. Forskyvning av statlige byggeprosjekter gir en innsparing på 300 millioner kroner i 1998. Flere mindre utgiftsreduksjoner utgjør til sammen om lag 170 millioner kroner. Blant annet blir regjeringen Jaglands forslag om å opprette et statlig teknologifond ikke opprettholdt, noe som gir en innsparing på 75 millioner kroner.

I tillegg til å øke inntektene ved skatte- og avgiftsendringer, vil Regjeringen øke statens utbytte fra Telenor med 175 millioner kroner.

OM LAG LIKE STRAMT BUDSJETTOPPLEGG

Forslagene til budsjettendringer bidrar til å redusere overskuddet i statsbudsjettet for 1998 med om lag 1 milliard kroner. Utenom petroleum øker utgiftene med vel 4 milliarder kroner og inntektene med vel 2 milliarder kroner, mens statens kontantstrøm fra olje øker med om lag 1 milliard kroner. Økningen skyldes lavere petroleumsinvesteringer i 1998 enn Jagland-regjeringen la til grunn.

I tillegg vil budsjettbalansen bli endret som følge av endrede anslag, samt av at Regjeringen trekker tilbake Jagland-regjeringens forslag om å avvikle Statens varekrigsforsikring. Endrede inntekts- og utgiftsanslag utenom petroleum bidrar til en netto svekkelse av budsjettbalansen på i alt 0,7 milliarder kroner. Videreføring av Statens varekrigsforsikring innebærer 2,3 milliarder kroner lavere inntekter på statsbudsjettet. Dette har imidlertid ikke betydning for den innenlandske etterspørselen etter varer og tjenester.

Endringsforslagene og nye anslag innebærer at overskuddet på statsbudsjettet medregnet petroleumsfondet nå anslås 4 milliarder kroner lavere enn i Gul bok 1998, mens det oljekorrigerte underskuddet anslås 5 milliarder kroner høyere. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet for 1998 - medregnet petroleumsfondet - anslås nå til 74,3 milliarder kroner. Det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet anslås til 17,2 milliarder kroner.

Hovedtrekkene i Regjeringens budsjettforslag for 1998 er:

• Statsbudsjettets utgifter anslås å øke reelt med om lag 2¼ prosent i forhold til anslag på regnskap for 1997, mot en utgiftsvekst på om lag 1 prosent i Nasjonalbudsjettet 1998. Det er i disse tallene korrigert for prisstigning, dagpenger og renteutgifter, samt enkelte regnskapsmessige forhold.
• Det foreslås en reell skatte- og avgiftsøkning på om lag 2 milliarder kroner i forhold til Nasjonalbudsjettet 1998. Det foreslås blant annet å øke satsen for trygdeavgift for lønnsinntekter og næringsinntekter med 0,4 prosentpoeng og å øke enkelte særavgifter.
• Budsjettopplegget for 1998 vil bidra til å dempe den innenlandske etterspørselen med om lag ½ prosent av BNP for Fastlands-Norge, målt ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren. I Nasjonalbudsjettet 1998 ble budsjettinnstrammingen anslått til ¾ prosent av BNP for Fastlands-Norge. Denne forskjellen oppveies av at petroleumsinvesteringene forutsettes å øke mindre enn i Jagland-regjeringens opplegg. Den samlede stramheten i opplegget er dermed om lag den samme.
• Overskuddet i offentlig forvaltning, som i tillegg til statsbudsjettet og Statens petroleumsfond omfatter andre statsregnskap og kommuneforvaltningen, anslås i 1998 til 92 milliarder kroner, eller 8 prosent av BNP. Offentlig forvaltnings bruttogjeld anslås til 26 prosent av BNP ved utgangen av 1998.

PENGEPOLITIKKEN LIGGER FAST

Finansdepartementet mottok et brev fra Norges Bank 3. november, der banken legger fram sitt syn på den økonomiske situasjonen og drøfter utformingen av den økonomiske politikken. Norges Bank tilrår i brevet en justering av pengepolitikken slik at det blir større fleksibilitet i utøvelsen av pengepolitikken, men hvor stabilitet i kronekursen fastholdes som et mål for pengepolitikken.

Regjeringen uttalte i sin tiltredelseserklæring at penge- og valutapolitikken fortsatt vil bli rettet inn mot stabil kronekurs. Regjeringen viser videre til at det allerede er en viss fleksibilitet i utøvelsen av pengepolitikken ved at det ikke er fastsatt noen sentralkurs for kronen eller tilhørende svingningsmarginer. Regjeringen anser det ikke som ønskelig å endre den nåværende forskriften for kronens kursordning.

AUKA SKATTER OG AVGIFTER FOR Å DEKKE INN REGJERINGAS SATSINGAR

Auka satsing på mellom anna minstepensjonistar, barnefamiliar og helsetenester gjer det naudsynt åauke nokre skattar og avgifter. Dette er og viktig for å dempe det private forbruket.

Regjeringa foreslår i sin tilleggsproposisjon å auka skattar og avgifter med om lag 2 milliardar kroner i 1998, samanlikna med regjeringa Jaglands forslag. Dette inneber at skattar og avgifter i alt aukar med om lag 4,5 milliardar kroner i budsjettet for 1998. På årsbasis er endringa om lag 5,5 milliardar kroner.

Samanlikna med regjeringa Jagland sitt opplegg aukar skattane med drøyt 1,1 milliardar kroner i 1998. Det vert foreslått fylgjande endringar i skatteopplegget:

• Aksjar i ikkje børsnoterte selskap vert i formuesskatten verdsett til 70 prosent mot 100 prosent i regjeringa Jaglands forslag. Botnfrådraga i formuesskatten vert redusert til 120 000 kroner i begge skatteklassane, mot 140 000 kroner og 200 000 kroner i hhv. klasse 1 og klasse 2 i Jaglands forslag. Dette reduserer skatteinntektene med om lag 340 millioner kroner i 1998 i høve til regjeringa Jaglands forslag.
• Dei skattestimulerte spareordningane vert vidareført og utvida. Regjeringa forslår å vidareføra AMS-ordninga som den forrige regjeringa foreslo å avskaffa. Regjeringa foreslår vidare å utvida det årlege maksimale sparebeløpet i BSU-ordninga frå 10 000 kroner til 15 000 kroner og at det maksimale samla sparebeløpet vert auka frå 60 000 kroner til 100 000 kroner. Det vert også foreslått å utvida det maksimale frådragsbeløpet i IPA (Individuelle pensjonsavtalar) frå 30 000 kroner til 40 000 kroner årleg. Vidareføring og utviding av desse spareordningane reduserer inntektene med om lag 340 millioner kroner i 1998 i høve til regjeringa Jaglands forslag.
• Dei særskilte skattereglane for reiarlag vert vidareført. Dette har ingen budsjettverknad for 1998.
• Dei endringane i delingsmodellen som Stortinget vedtok våren 1997 vert vidareført. Regjeringa Jagland foreslo å reversera desse endringane. Dette reduserer skatteinntektene med anslagsvis 200 millioner kroner i 1998 i høve til den forrige regjeringa sitt forslag.
• Trygdeavgifta for lønnsinntekter og næringsinntekter vert auka med 0,4 prosentpoeng. Dette gir auka skatteinntekter med om lag 1,6 milliardar kroner i 1998. Trygdeavgifta for pensjonistane vert ikkje endra.
• Grensa for 1. trinn i toppskatten vert oppjustert med mindre enn det regjeringa Jagland foreslo. Regjeringa foreslår at grensa vert 244 000 kroner i klasse 1 og 295 000 kroner i klasse 2. Regjeringa Jagland foreslo hhv. 248 000 kroner og 300 000 kroner. Dette aukar skatteinntektene med om lag 260 millioner kroner i 1998. Regjeringa sitt forslag inneber at grensa for 1. trinn i toppskatten i 1998 er i samsvar med lønnsauken etter 1992.
• Grensa for frådrag for reiseutgifter mellom heimen og arbeidet vert heva frå 6 000 kroner til 7 000 kroner. Grensa har vore nominelt uendra sidan 1990. Dette gir om lag 140 millioner kroner i auka skatteinntekter i 1998 i høve til regjeringa Jaglands forslag.

Regjeringa foreslår ikkje endringar i dei særskilde skattereglane for pensjonistar, samanlikna med regjeringa Jagland sitt forslag. Dette inneber m.a. at Regjeringa vidarefører forslaget om å heva grensa for formuestillegget i skattebegrensingsregelen frå 120 000 kroner til 200 000 kroner og å senka satsen for tillegget frå 5 prosent til 3 prosent.

Regjeringen foreslår å stramma ytterlegare inn i avgiftsopplegget for 1998. I tillegg til dei endringane regjeringa Jagland har foreslått, vert det foreslått ei innstramming i avgiftsopplegget på om lag 0,9 milliardar kroner i 1998.

Det vert foreslått fylgjande endringar i avgiftane:

• Avgifta på flyging av passasjerar vert omgjort til ei seteavgift. Seteavgifta vert foreslått innført på de same flyrutene og med dei same satsane som dagens passasjeravgift. Som fylgje av at det er fleire seter enn passasjerer, vil seteavgifta gi meirinntekter til staten på om lag 290 millioner kroner i 1998.
• Avgiftene på tobakksvarer aukar ytterlegare. Avgiftene på sigaretter vert foreslått auka med 10 prosent reelt frå 1997 til 1998, medan avgiftene på øvrige tobakksvarer (røyketobakk, snus, skrå og sigarar) vert foreslått auka med 20 prosent. Dette gir om lag 385 millioner kroner meir i inntekter enn i forslaget frå regjeringa Jagland.
• Avgifta på alkoholfrie drikkevarer (mineralvatn og øl i avgiftsklasse A) vert auka med 25 prosent reelt fra 1997 til 1998. For 1998 gir dette meirinntekter på om lag 155 millioner kroner.
• Sukkeravgifta vert auka med 25 prosent utover prisstigninga. Dette gir meirinntekter på om lag 45 millioner kroner i 1998.
• Det vert foreslått å innføra frekvensavgifter i telesektoren og å ta betalt for fem-sifra telefonnummer, noko som vil gi om lag 42 millioner kroner i auka inntekter i 1998.

HOVEDTALL FOR NORSK ØKONOMI

Finansdepartementet legger nå fram nye anslag for norsk økonomi.

Oppgangen i norsk økonomi er nå inne i sitt femte år. Det er foreløpig ikke tegn til at veksten skal stoppe opp. BNP for Fastlands-Norge anslås nå å øke med 3½ prosent i 1997 og 3 prosent i 1998, som er det samme som til Nasjonalbudsjettet. BNP i alt anslås å øke med 4 prosent i 1997 og 4½ prosent i 1998.

Husholdningenes etterspørsel og eksporten av tradisjonelle varer er de viktigste drivkreftene i oppgangen til neste år. På bakgrunn av sterkere aktivitetsvekst i internasjonal økonomi, er økningen i eksporten av tradisjonelle varer noe oppjustert både i år og neste år sammenliknet med Nasjonalbudsjettet. Økt etterspørsel fra offentlig sektor, først og fremst som følge av økte inntekter til kommunene, bidrar til å øke aktiviteten i norsk økonomi i 1998. På den annen side er oljeinvesteringene nedjustert neste år, slik at veksten i norsk økonomi alt i alt anslås som i Nasjonalbudsjettet. Veksten i det private forbruket anslås som i Nasjonalbudsjettet til 3,2 prosent både i 1997 og i 1998. Forslagene om økt minstepensjon og innføringen av kontantstøtte gir økte overføringer til husholdningene. Dette motvirkes av økte skatter og avgifter, slik at husholdningenes samlede inntekter reelt sett ikke endres.

Den sterke oppgangen i økonomien har ført til en kraftig vekst i sysselsettingen. På bakgrunn av utviklingen så langt i år anslås nå sysselsettingen å øke med 60 000 personer fra 1996 til 1997. Det er 5 000 flere enn i Nasjonalbudsjettet. I etterkrigstiden er det bare i 1986 at veksten i sysselsettingen har vært sterkere. Til neste år anslås sysselsettingen å øke med i overkant av 30 000 personer. Dette er klart høyere enn den gjennomsnittlige veksten de siste to tiårene på knappe 20 000 personer.

Arbeidsledigheten (AKU) ventes å bli redusert fra 4,9 prosent i 1996 til 4,2 prosent i 1997 og videre til 3,8 prosent i 1998. Den kraftige nedgangen i ledigheten så langt i år bekreftes av tall for registrerte ledige ved arbeidskontorene. Ved utgangen av oktober i år utgjorde den registrerte ledigheten vel 61 800 personer eller 2,8 prosent av arbeidsstyrken.

Konsumprisene ventes å øke med 2,5 prosent fra 1996 til 1997. Anslaget er ikke endret siden Nasjonalbudsjettet. For 1998 anslås prisveksten nå til om lag 2½ prosent, som er ¼ prosentpoeng høyere enn til Nasjonalbudsjettet. Oppjusteringen fra Nasjonalbudsjettet skyldes forslaget om økte avgifter. Den gjennomsnittlige lønnsveksten anslås til 3¾ prosent for 1997, mens det for 1998 er lagt til grunn en lønnsvekst på 3½ prosent. Anslagene innebærer dermed en reallønnsvekst neste år på 1 prosent.

Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig råoljepris på 135 kroner pr. fat i 1997 og 125 kroner i 1998. Overskuddet på driftsregnskapet overfor utlandet anslås til 79,5 milliarder kroner i 1997 og 96,2 milliarder kroner i 1998.

Økonomiske hovedtall. Endring fra året før i prosent

	1996	1997	1998
Produksjon og etterspørsel, faste priser:
Privat konsum	4,7	3,2	3,2
Offentlig konsum	3,3	2,0	1,8
Petroleumsinvesteringer	-4,4	25,8	1,3
Bedriftsinvesteringer, Fastlands-Norge	11,1	5,0	1,4
Boliginvesteringer	-6,0	10,1	10,5
Investeringer i offentlig forvaltning	4,8	11,4	3,9
Eksport	10,0	5,9	8,1
Herav: Tradisjonelle varer	10,3	7,9	6,5
Import	6,5	8,3	3,7
Herav: Tradisjonelle varer	9,2	7,2	4,3
Bruttonasjonalprodukt (BNP)	5,3	3,9	4,6
Herav: Fastlands-Norge	3,7	3,5	3,0
Arbeidsmarkedet:
Antallet sysselsatte personer	2,5	2,8	1,5
Arbeidsledighet (AKU), nivå	4,9	4,2	3,8
Priser og lønninger:
Årslønn	4,4	3¾	3½
Konsumpriser	1,3	2,5	2½
Husholdningenes disponible realinntekt	4,5	3,0	3,1
Utenriksøkonomi:
Driftsbalansen overfor utlandet, milliarder kroner	72,5	79,5	96,2

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

PRESSEKONTAKT:

Informasjonssjef Anne-Sissel Skånvik, mobiltlf.: 913 22 811, tlf: 22 24 41 09/05, priv. tlf: 66 78 77 96.

BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENTET

Regjeringens forslag har en økt budsjettramme for BFD på 35 millioner kroner i forhold til detframlagte forslag til statsbudsjett for 1998. I tillegg foreslås det innføring av kontantstøtte i løpetav 1998 gjennom en egen avsetning i budsjettet.

760 MILLIONER TIL KONTANTSTØTTE

Regjeringen ønsker å innføre kontantstøtte for å sikre barnefamiliene frihet i valget av omsorgsform. Kontantstøtte foreslås til familier som ikke benytter seg av omsorgsløsninger som drives med statlige driftstilskudd. Etter forslaget vil full kontantstøtte for ett år tilsvare det statlige driftstilskuddet for heldagsplass i barnehage, som for 1998 er foreslått satt til 36 140 kroner. De som benytter et korttids barnehagetilbud får kontantstøtten avkortet tilsvarende.

Ordningen foreslås innført for 1 åringene fra 1. august 1998, og utvidet slik at 2-åringene blir med fra 1. januar 1999. Kostnadene ved kontantstøtte i 1998 er beregnet til 760 millioner kroner. Organisering og administrative konsekvenser av kontantstøtteordningen vil bli utredet videre og lagt fram for Stortinget som egen sak i løpet av våren 1998.

6 MILLIONER TIL FORELDREVEILEDNING OG SAMLIVSTILTAK

Regjeringen vil videreføre ordningen med tilskudd til samlivstiltak, og vil gjeninnføre tilskuddet med en bevilgning på 6 millioner kroner. Målsettingen er å støtte opp om familielivet ved å styrke ekteskap og parforhold, i første rekke familier med barn.

1,5 MILLIONER MER TIL FAMILIEVERN OG KONFLIKTLØSNING VED 1 SAMLIVSBRUDD

Regjeringen ønsker å styrke denne posten med 1,5 millioner kroner for å opprettholde bevilgningen på dagens nivå. Det innføres ny forvaltningsordning for familievernet fra 1.1.1998, og det vil kreve økt innsats både i forhold til informasjons- og utviklingstiltak.

ØKT ADOPSJONSSTØTTE

For at adopsjon i størst mulig grad skal kunne skje uavhengig av den enkeltes inntekt, foreslår Regjeringen å heve adopsjonsstøtten fra 15 000 til 25 000 kroner pr. barn som adopteres fra utlandet. Budsjettposten foreslås derfor styrket med 7 millioner kroner.

7 MILLIONER TIL TILTAK I BARNE- OG UNGDOMSVERNET

For å opprettholde aktiviteten til barneverntjenesten i kommuner og fylkeskommuner foreslår Regjeringen å øke tilskuddene til særskilte tiltak med 5 millioner kroner, og til forskning, utvikling og opplysningsarbeid med 2 millioner.

ENDRINGER I REGLENE FOR FØDSELSPENGER

Regjeringen foreslår å gjøre endringer i reglene for fødsels- og adopsjonspenger slik at de som mottar lønn fra arbeidsgiver f.eks. under studiepermisjon, mottar ventelønn eller etterlønn, eller som avtjener førstegangstjeneste, skal regnes som yrkesaktiv etter folketrygdloven og ha rett til fødsels- eller adopsjonspenger. Kostnadene er beregnet til 3,5 millioner kroner basert på ikrafttredelse 1 juli 1998.

Regjeringen ønsker også å endre reglene slik at fedre som f.eks. er blitt arbeidsledig eller er på repetisjonsøvelse de siste to uker før han skal ta ut fødselspermisjon, skal få rett til fødselspenger.

Regjeringen vil dessuten endre reglene om adoptivforeldrenes yrkesaktivitet, slik at disse kommer på linje med reglene for rett til fødselspenger. Dermed vil det bli tilstrekkelig at den ene av adoptivforeldrene har vært yrkesaktiv for å få rett til adopsjonspenger.

PRESSEKONTAKTER:

Administrasjonsavdelingen:
Ekspedisjonssjef Sigurd Røed Dahl, tlf: 22 24 24 10

Familie og barnehageavdelingen:
Ekspedisjonssjef Eva Hildrum, tlf: 22 24 24 99

Barne- og ungdomsavdelingen:
Ekspedisjonssjef Haktor Helland, tlf: 22 24 26 20

Forbruker- og produktsikkerhetsavdelingen:
Ekspedisjonssjef Tore Chr. Malterud, tlf: 22 24 24 74

FISKERIDEPARTEMENTET

75 MILLIONER KRONER TIL KONTRAHERING

MER PENGER TIL REDNINGSSELSKAPET

I tilleggsproposisjonen til budsjett for Fiskeridepartementet for 1998 foreslår Regjeringen at detbevilges 75 millioner kroner i kontraheringstilskudd for fiskeflåten neste år. Videre går Regjeringeninn for en bevilgning til Redningsselskapet på 50 millioner kroner. Dette er en økning på 10millioner kroner i forhold til den forrige regjeringens budsjettforslag for neste år.

I motsetning til Jagland-regjeringen foreslår Regjeringen å opprettholde ordningen med kontraheringstilskudd for bygging av fiskefartøy i 1998.

- Etter Regjeringens vurdering er det nødvendig med en fornyelse av fiskeflåten for å være konkurransedyktig. Særlig er behovet for fornyelse stort for den mellomstore kyst- og bankfiskeflåten, der gjennomsnittsalderen er meget høy. Regjeringen ønsker å videreføre en fornyelse av fiskeflåten på et høyt nivå også i 1998 og foreslår at det bevilges 75 millioner kroner i kontraheringstilskudd neste år, sier fiskeriminister Peter Angelsen. Han viser til at Regjeringen innen denne ordningen ønsker å prioritere helårsdrevne kyst- og bankfiskefartøy i størrelsen 15-34 meter slik at fornyingstakten kan økes for denne fartøygruppen.

Regjeringen foreslår å redusere tilskuddssatsen til det nivået som gjelder for den ordinære skipsfinansieringsordningen, det vil si 7,5 prosent for nybygg og 3,75 prosent for ombygginger. Dette vil gi rom for investeringer i størrelsesorden en milliard kroner neste år, det vil si omtrent det samme som i 1997.

KONDEMNERINGSTILSKUDD OVER FISKERISTØTTEAVTALEN

I budsjettforslaget for Fiskeridepartementet for 1998 fra den forrige regjeringen, er det foreslått å bevilge 25 millioner kroner i kondemneringstilskudd til kystfiskeflåten. I tilleggsproposisjonen til Fiskeridepartementets budsjett foreslås det ingen bevilgninger til en slik ordning for neste år. - Denne ordningen er imidlertid ivaretatt i fiskeriavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag for 1998, der 25 millioner kroner av støttebeløpet er øremerket en kondemneringsordning for kystfiskeflåten, sier fiskeriminister Peter Angelsen.

Regjeringen viser til at Redningsselskapet gjør en stor innsats i forhold til redningsarbeid i Norge, og foreslår at det bevilges samme beløp til Redningsselskapet som i 1997, det vil si 50 millioner kroner. Dette er 10 millioner kroner mer enn det som den forrige regjeringen foreslo i budsjettframlegget for Fiskeridepartementet for 1998.

PRESSEKONTAKTER:

Generell informasjon: Ekspedisjonssjef Anne-Birgitte Sveri, tlf. 22 24 64 10
Flåte: Avdelingsdirektør Torstein Hansen, tlf. 22 24 64 55
Redningsselskapet: Underdirektør Ola Brattegard, tlf. 22 24 64 36

FORSVARSDEPARTEMENTET

INGEN KUTT I FORSVARSBUDSJETTET

Regjeringen ønsker å fokusere på sikkerhets- og forsvarspolitikken og prioriterer derfor forsvaret isitt reviderte statsbudsjett.Det vil ikke bli foretatt endringer i forhold til den forrige regjeringensbudsjettforslag.

-Budsjettet gir et greit utgangspunkt for den kommende langtidsmeldingen om Forsvaret, sier forsvarsminister Dag Jostein Fjærvoll. Langtidsmeldingen blir lagt fram i februar 1998 og vil uttrykke Regjeringens prioriteringer i sikkerhets- og forsvarspolitikken for perioden 1999 til 2002.

Regjeringen vil rundt årsskiftet ta stilling til om Norge fortsatt skal delta i FN-styrken i Sør-Libanon utover sommeren 1998, og vil konsultere Stortingets organer i denne forbindelse. Eventuelle budsjettmessige konsekvenser vil bli behandlet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998. Regjeringen er videre innstilt på fortsatt norsk deltakelse i Bosnia sammen med de øvrige nordiske landene hvis det blir aktuelt å forlenge NATOs engasjement og vil komme tilbake til dette og bevilgningsspørsmålet når nærmere avklaring foreligger.

Regjeringen vil også komme tilbake til spørsmålet om fritak for engangsavgift ved kjøp av beltevogner og fritak for båtmotoravgift ved kjøp av Sjøforsvarets marinefartøy i tilknytning til 1999-budsjettet siden eventuell avgiftsbelegging ikke vil få noen konsekvens for 1998.

PRESSEKONTAKTER:

Forsvarsministeren vil være tilgjengelig for kommentarer - kontakt fungerende pressetalsmann Runar Todok, tlf: 23 09 23 07 fredag 07.11 før 11.00

JUSTISDEPARTEMENTET

42 MILLIONER TIL JUSTISSEKTOREN

Regjeringen foreslår i tilleggsnummeret til stortingsproposisjon nr 1 (1997-98) å styrke Justisdepartementets ansvarsområder med i overkant av 40 millioner kroner.

REHABILITERING AV STAVANGER KRETSFENGSEL

For 1998 foreslås det en startbevilgning på 10 millioner kroner til en gjennomgående rehabilitering av Stavanger kretsfengsel og utvidelse av kapasiteten med 9 plasser. Prosjektet har en kostnadsramme på 91,5 millioner kroner.

- Stavanger kretsfengsel er sterkt nedslitt og har behov for en gjennomgående rehabilitering, sier justisminister Aud-Inger Aure. Dersom rehabiliteringen ikke hadde kunnet kommet i gang i 1998 ville Justisdepartementet av hensynet til de innsattes sikkerhet måttet vurdere å stenge anstalten.

- En stengning antas å føre til en vanskelig varetektssituasjon og oppbygging av soningskø. Knapphet i disponibelt areal vil også begrense muligheten til å gjennomføre fangebehandlingen etter dagens standard, påpeker justisministeren.

STYRKET KRIMINALOMSORG

Regjeringen foreslår å utdanne 25 flere fengselstjenestemenn enn forslaget i St.prp. nr 1 (1997-98). Det totale opptaket økes fra 3 til 4 klasser med til sammen 100 nye aspiranter. En ekstra klasse vil beløpe seg til 5,0 millioner kroner, og bevilgningen foreslås derfor økt med samme beløp.

Regjeringen vil øke forslaget til fengselsvesenets driftsbudsjett med 7,0 millioner kroner.

• Pengene skal blant annet brukes til å styrke bemanningen i sikkerhetstjenesten, og det løpende vedlikehold av bygningsmassen, sier justisminister Aure.

I St.prp.1 (1997-98) er det foreslått å legge ned hjelpefengslene Vik og Kongsberg i løpet av 1998. Justisdepartementet foreslår at spørsmålet om eventuell nedleggelse av disse hjelpefengslene utsettes.

• Dette bør ses i sammenheng med den drøftingen av anstaltstrukturen som vil inngå i stortingsmeldingen om kriminalomsorgen, sier justisminister Aud-Inger Aure.

POLITI- OG LENSMANNSETATEN

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til politi- og lensmannsetaten med 10 millioner kroner.

• Vi ønsker å styrke politi- og lensmannsetatens kontrollvirksomhet, blant annet rettet mot narkotikasmugling og annen narkotikakriminalitet, sier Aud-Inger Aure.

DATATILSYNET

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Datatilsynet med 1,4 millioner kroner, slik at tilsynet kan være i forkant av utviklingen på personvernsiden.

• De økte rammene vil også bidra til at Datatilsynet kan følge opp forslag til lov om behandling av personvernopplysninger på tilfredsstillende måte, understreker justisministeren.

DIREKTORATET FOR SIVILT BEREDSKAP

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Direktoratet for sivilt beredskap med til sammen 4,0 millioner kroner. Midlene skal nyttes til å bedre kommunens evne til å forebygge og håndtere krisesituasjoner, og til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold for nødvendige materiellinvesteringer i Sivilforsvaret.

Ytterligere 2,6 millioner foreslås til styrking av øvrige deler av det sivile beredskap utenom Justisdepartementets budsjett.

REGISTERENHETEN I BRØNNØYSUND

Regjeringen foreslår å styrke Brønnøysundregistrene med 2,0 millioner kroner.

PRESSEKONTAKTER:

Politiavdelingen: Ekspedisjonssjef Vidar Refvik, tlf: 22 24 52 00
Kriminalomsorgsavdelingen: Ekspedisjonssjef Erik Lund-Isaksen, tlf: 22 24 51 09
Informasjonskontoret: Informasjonssjef Dagfinn Aanonsen, tlf: 22 24 51 09

KYRKJE-, UTDANNINGS- OG FORSKNINSDEPARTEMENTET

205 MILLIONAR KRONER MEIR TIL UTDANNING, FORSKNING OG KYRKJE

Regjeringa gjer framlegg om å styrkje budsjettet på Kyrkje-, utdannings- ogforskingsdepartementet (KUF) sitt område med205 millionar kroneri høve til framlegget fråførre regjering.I tillegg vert det lagt inn 10 millionar kroner på Kommunal- ogarbeidsdepartementet sitt budsjett i samband med lovfestinga av musikkskuletilbod ikommunane. Løyvingane til trussamfunn vert overførte frå Justisdepartementet til KUF.

HØGRE UTDANNING

Stipenddelen opp til 30 prosent

• Det vert gjort framlegg om at stipenddelen av studiestøtta vert auka frå 28 til 30 prosent. Dette utgjer ein auke på 80 millionar kroner.
• Det vert gjort framlegg om å løyve 10 millionar kroner for å auke opptakskapasiteten på prioriterte studium som psykologi og IT-utdanning.
• Private høgskular får ein auke på 39,7 millionar kroner for å føre vidare aktivitetsnivået frå 1997. Av desse midlane går om lag 6,5 millionar til å tilbakeføre løyvinga til bedriftsøkonomutdanninga ved BI. Den førre regjeringa gjorde framlegg om å avvikle statstilskotet til denne utdanninga. Om lag 4 millionar kroner vil bli foreslått for å halde oppe aktiviteten ved Varehandelens Høyskole, medan 2,2 millionar kroner går til Norsk lærarakademi for å vidareføre opptaket til allmennlærarutdanninga.
• Det vert gjort framlegg om å løyve 1 million kroner ekstra til nye studentbarnehageplassar.
• Det vert gitt tilsegn om å byggje 50 nye studentbustader i tillegg til dei 450 som den førre regjeringa gjorde framlegg om.

FORSKING

• Det vert gjort framlegg om å løyve 2,5 millionar kroner til å vidareføre Europaprogrammet i 1998.

GRUNNSKULE

• Regjeringa gjer framlegg om å auke summen til kompetanseutvikling i samband med Reform 97 med 15 millionar kroner. Frå før er det gjort framlegg om å løyve 50 millionar kroner til dette føremålet.
• Regjeringa tek sikte på å setje i verk lovendringa om at alle kommunar åleine eller i samarbeid med andre kommunar skal ha eit musikk- eller kulturskuletilbod frå 1. juli neste år. I samband med denne endringa vert det gjort framlegg om å overføre10 millionar kroner som kompensasjon over KAD sitt budsjett til dei kommunane som enno ikkje har etablert musikk- eller kulturskuletilbod.

PRIVATE SKULAR

• Basert på innstillinga frå Høybråtenutvalet gjer regjeringa framlegg om å leggje om tilskotssystemet til private skular. Som følgje av dette vert det gjort framlegg om å auke løyvinga til private skular med 28,3 millionar kroner. Av desse midlane utgjer 19 millionar auke i tilskotssatsane som følgje av auka kostnader til løn. Samanlikna med utvalsinnstillinga gjer regjeringa framlegg om ei omlegging som gir auka satsar til privatskular i utlandet og innan naturbruk.

DEN NORSKE KYRKJA

• Det vert gjort framlegg om å løyve om lag 1,8 millionar kroner ekstra for å opprette ein ny stilling ved dei 11 bispedømmeråda og ved Kyrkjerådet frå 1. august 1998. Dette som ein følgje av meirarbeid etter at ny kyrkjelov vart innført.
• Til det kyrkjelege arbeidet i kommunane vert det gjort framlegg om å auke løyvinga med 20 millionar kroner, slik at løyvinga her totalt vert 100 millionar kroner.
• Den norske Sjømannsmisjon får auka tilskotet med 3 millionar kroner.

ANDRE SAKER

• Folkehøgskolerådet får auka løyvinga med 500 000 kroner.
• Løyvinga til utviklingsprosjekt i regi av eller i samarbeid med Norsk Musikk- og kulturskoleråd blir auka med 2,4 millionar kroner til 6,4 millionar kroner.
• Regjeringa er opptatt av korleis ein best skal sikre finansieringa av offentlege innkjøp av moderne teknologisk utstyr til helsevesenet, utdannings- og forskingssektoren, dessutan politiet. Det vil bli vurdert korleis ein best kan gjennomføre og sikre slike innkjøp. Regjeringa ønskjer å etablere eit fond til slike føremål.
• Ansvaret for forvaltinga av tilskot til trussamfunn skal overførast frå Justisdepartementet til KUF frå 1 januar 1998.
• Verkemiddelordninga for skoleverket i Nord-Noreg vert foreslått forlenga fram til 31. juli 2003.
• Regjeringa vil i løpet av våren 1998 leggje fram ei stortingsmelding som grunnlag for ein nasjonal handlingsplan for etter- og vidareutdanning for vaksne.

-Eg er nøgd med at vi i dette framlegget har fått retta opp mange av dei kutta som den førre regjeringa la opp til, seier kyrkje-, utdannings- og forskingsminister Jon Lilletun i ein kommentar. Eg vil og peike på at privatskulane får betra tilskotssystemet som følgje av framlegga i Høybråten-utvalet, og at vi no oppfyller intensjonen om å etablere musikk-/kulturskular i alle kommunar. Elles ser eg fram til at eg til neste år kan få presentere eit meir heilskapleg budsjett, seier Lilletun.

PRESSEKONTAKTAR:

Grunnskule:
Ekspedisjonssjef Hanna Marit Jahr, tlf: 22 24 75 00, priv. 66 80 15 31
Avdelingsdirektør Tove Brekken, tlf: 22 24 75 12, priv. 66 99 32 65
Avdelingsdirektør Johan Raaum, tlf: 22 24 75 41, priv. 22 38 37 77

Vidaregåande opplæring:
Ekspedisjonssjef Ole Briseid, tlf: 22 24 76 03, priv. 31 28 25 21
Avdelingsdirektør Jan Ellertsen, tlf: 22 24 75 30, priv. 67 12 13 93

Høgre utdanning:
Ekspedisjonssjef Jan S. Levy, tlf: 22 24 77 00, priv. 22 50 62 72
Avdelingdirektør Hans Jørgen Gjertsen, tlf: 22 24 77 02, priv. 22 73 2978

Vaksenopplæring:
Ekspedisjonssjef Stig Klingenstedt, tlf: 22 24 76 60, priv. 66 91 76 96
Avdelingsdirektør Morteh Lauvbu, tlf: 22 24 76 62, priv. 32 70 03 02

Forskning:
Ekspedisjonssjef Tore Olsen, tlf: 22 24 76 60, priv. 22 52 42 99
Avdelingsdirektør Grete Ek Ulland, tlf: 22 24 74 62, priv. 22 50 29 37

Den norske Kyrkja:
Ekspedisjonssjef Ole Hermann Fisknes, tlf: 22 24 79 00, priv. 22 22 3258
Underdirektør Jørn Hagen, tlf: 22 24 79 10, priv. 66 80 61 60

KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET

EN BEDRE DISTRIKTSPOLITIKK

I sentrumsregjeringens forslag til statsbudsjett får det nye Kommunal- og regionaldepartementet enviktig samordnende oppgave med distriktspolitikken i Norge. I budsjettforslaget foreslås det ogsåen styrking av kommunesektoren, mer støtte til utkantkommuner, styrking av samisk utviklingsfondog mer til kvinnerettet etableringsstøtte. På grunn av presset i boligmarkedet foreslås det øktboligtilskudd til etablering av utleieboliger. Regjeringen vil åpne for 500 flere kvoteflyktningerog foreslår også tilleggsbevilgning til dette.

- Vi må snu flyttestrømmen og styrke distriktene. Da må alle små og store offentlige tiltak ses i sammenheng med den virkning de har for norske distrikter, sier kommunal- og regionalminister Ragnhild Queseth Haarstad. Regjeringen foreslår derfor mer til kommunesektoren.

Regjeringen foreslår at kommunesektorens inntekter justeres opp med 745 millioner kroner i forhold til regjeringen Jaglands budsjettforslag. Inntektsøkningen fordeler seg slik:

1. Økning i øremerkede tilskudd 505 millioner kroner
   • sykehus 397 millioner kroner
   • kreftbehandling 14 millioner kroner
   • psykisk utviklingshemmede 25 millioner kroner
   • psykisk helsevern 20 millioner kroner
   • kulturformål 14 millioner kroner
   • fylkesveier 10 millioner kroner
   • støtte til utkantkommuner 28 millioner kroner
   • andre formål netto minus 3 millioner kroner
2. Økning i rammetilskudd musikkskoler 10 millioner kroner
3. Økning i egenbetaling for beboere på alders- og sykehjem 130 millioner kroner ( følger av økte minstepensjoner)
4. Reduksjon av utgifter til sykepenger 100 millioner kroner
   ( følger av at arbeidsgiverperioden foreslås utvidet med 3 dager i stedet for
   regjeringen Jaglands forslag om 1 ukes utvidelse )

Etableringsstipendet er rettet mot små-etablerere i hele landet. Nærmere 80 prosent av søkerne får i dag avslag. Fra 1998 åpnes det opp for at etablererstipend kan brukes til nettverkskredit prosjekter hvor 5 medlemmer disponerer felleskapital på 200 000 kroner. Det stor interesse for dette blant kvinnelige etablerere. Det foreslås en økning på etablererstipendene på 5 millioner kroner.

Sametingets handlingsplan for samiske kyst og fjordområder krever en styrking av samisk utviklingsfond. Det foreslås 2 millioner kroner til dette.

- Sentrumsregjeringen har lovet å føre en mer human flyktning- og asylpolitikk. Når antallet asylsøkere i de siste årene har vært lavt, er det bare rimelig at vi øker antallet kvoteflyktninger som vi tar imot i samarbeid med FNs Høykommissær. Og skulle Norge i en ekstraordinær situasjon bli bedt om å ta imot flere flyktninger, vil Regjeringen foreslå en ytterligere økning, sier Queseth Haarstad.

En økning av antall kvoteflyktninger med 500 personer betyr en merutgift til integreringstilskudd på omlag 35 millioner kroner i 1998 som Regjeringen foreslår bevilget. Beregningen tar hensyn til at en del av overføringsflyktningene vil være over 60 år og/eller ha funksjonshemninger.

Prisnivået har gjort at stadig flere unge får problemer med å komme inn på boligmarkedet. Regjeringen vil presentere et nærmere program for utleie og studentboliger i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett for 1998. I budsjettet for 1998 økes bevilgning til boligtilskudd med 30 millioner kroner. For 1997 er det igjen 13,9 millioner kroner på bevilgning til tilskudd til gjeldssanering. Den er overførbar til 1998. Regjeringen foreslår å bruke disse pengene til en gjelds- og tilskuddsordning for de egentlig byfornyelsesofre.

AVDELINGSKONTAKTER I KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET:

Arbeidsavdelingen:
Ekspedisjonssjef Morten Reymert, tlf: 22 24 47 00
Avdelingssirektør Ola Ribe, tlf: 22 24 47 10
Avdelingsdirektør Dagfinn Hansen, tlf: 22 24 47 16

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen:
Fung. ekspedisjonssjef Per Stang, tlf: 22 24 69 02

Avdelingen for samiske spørsmål:
Førstekonsulent Kate Rognli, tlf: 22 24 70 96

Bolig- og bygningsavdelingen:
Avdelingsdirektør Geir Barvik, tlf: 22 24 71 39
Førstekonsulent Roy Jakobsen, tlf: 22 24 71 42
Førstekonsulent Mariann Blomli, tlf: 22 24 71 27

Innvandringsavdelingen:
Ekspedisjonssjef Thor Arne Aass, tlf: 22 24 71 70

Kommunalavdelingen:
Utredningsleder Einar Bye, tlf: 22 24 72 42

Regionalpolitisk avdeling:
Ekspedisjonssjef Jan Sandal, tlf: 22 24 70 00
Førstekonsulent Odd Godal, tlf: 22 24 70 21

Plan- og administrasjonsavdelingen:
Avdelingsdirektør Steinar Langbakk, tlf: 22 24 68 30

KULTURDEPARTEMENTET

KULTURDEPARTEMENTETS BUDSJETT ØKER MED 60 MILLIONER KRONER

Kulturdepartementets budsjett blir foreslått økt med 60 mill. kroner i regjeringens tilleggsproposisjon som ble lagt fram fredag. Størst økning får tilskudd til lokale og regionale kulturbygg med 10 mill. kroner, bevilgningen til stipend og til en aspirantordning for yngre kunstnere øker med 9 mill. kroner og til å forberede merkeringen av tusenårsskiftet blir det foreslått satt av 22 mill. kroner i 1998.

De viktigste endringene i forhold til Jagland-regjeringens budsjettforslag er

• Styrking av lokale og regionale kulturbygg kr 10 000 000
• Markering av tusenårsskiftet " 22 000 000
• Styrking av stipendordninger for unge kunstnere " 9 000 000
• Styrking av tilskuddet til festivaler " 3 000 000
• Videreføring av tilskuddet til kulturbåten Innvik " 2 422 000
• Økt tilskudd til Trøndelag Teater " 2 000 000
• Økt tilskudd til Stiklestad Nasjonale Kultursenter " 2 000 000
• Styrking av Bergen filharmoniske orkester og symfoniorkestrene i Trondheim, Kristiansandog Tromsø " 2 000 000
• Styrking av skolekonsertordningen for 6-åringer " 1 500 000
• Økt tilskudd til Norsk Industriarbeidermuseum " 1 600 000

Regjeringen foreslår at tilskuddet til Operaen i Kristiansund på 5,5 mill. kroner blir ført opp på egen post i budsjettet. Dessuten blir tilskuddene til Nord-Trøndelag Teater, Buskerud Teaterverksted, Vestlandske Teatersentrum og Østfold Teaterverksted videreført på samme nivå som i 1997, med 3,8 mill. kroner. Tilskuddene til Noregs Mållag på 1,24 mill. kroner og til Det Norske Samlaget på 5,254 mill. kroner blir også foreslått bevilget under egne poster. Tilskuddet til Nynorsk Pressekontor blir videreført på samme nivå som i 1997, med 2,9 mill. kroner. Støtten til samiske aviser blir økt med 300 000 kroner, til 8 mill. kroner. Den kvenske avisen Ruijan Kaiku får et tilskudd på 250 000 kroner i 1998.

PRESSEKONTAKT:

Informasjonssjef Berit Griebenow, tlf: 22 24 78 09

LANDBRUKSDEPARTEMENTET

22 MILLIONER KRONER MER TIL MATOMRÅDET OG SKOGBRUK

Regjeringen foreslår å øke omfanget av nasjonale kontrolltiltak i forbindelse med endretEØS-avtale på veterinær sektor, styrke innsatsen på det matpolitiske området, og økebevilgningene til skogkultur. Det foreslås en økning av bevilgningene påLandbruksdepartementets område på 22 mill kr i forhold til regjeringen Jaglands forslag.Inntektene foreslås økt med 7 mill kr. Arbeidet med ny Stortingsmelding om skogpolitikkenvidereføres.

2 MILLIONER KRONER EKSTRA TIL STATENS DYREHELSETILSYN

Sikker innførsel av levende dyr og innføring av nye forskrifter for innenlands handel, krever omfattende informasjons- og kommunikasjonstiltak fra distriktsveterinærene. For å styrkedistriktsleddet i Dyrehelsetilsynet og legge bedre til rette for nye rutiner for innførsel av levende dyr, foreslår regjeringen å øke bevilgningen med 2 mill kr i forhold til tidligere forslag.

3 MILLIONER KRONER EKSTRA TIL VETERINÆRINSTITUTTET; KJØP AV FORVALTNINGSSTØTTE

Regjeringen foreslår å styrke Veterinærinstituttets regionale laboratorier i forbindelse med gjennomføringen av de nasjonale overvåkings- og kontrollprogrammene. Veterinærinstituttet skal utforme det faglige grunnlaget av programmene og gjennomføre de analysene som inngår i de enkelte program. Det er derfor nødvendig med en faglig kompetanseoppbygning i de regionale laboratoriene. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 3 mill kr i forhold til tidligere forslag.

7 MILLIONER KRONER EKSTRA TIL STATENS NÆRINGSMIDDELTILSYN (SNT)

For å sikre forbrukerne sunn og helsemessig trygg mat må myndighetene til en hver tid ha god oversikt over smittestoffer og fremmedstoffer i maten. SNT må derfor i samarbeid med andre statlige virksomheter styrke arbeidet med kartlegging og overvåking på området. Regjeringen foreslår dessuten å styrke arbeidet med kartlegging av kostholdet til barn, og med å skaffe kunnskap om antibiotikaresistens og hvordan resistens overføres. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 7 mill kr mot tilsvarende økning i næringsmiddelavgiften i forhold til tidligere forslag.

10 MILLIONER KRONER EKSTRA TIL INVESTERINGER OG NÆRINGSTILTAK I SKOGBRUKET

For å øke kvaliteten på skogen i framtiden bør markas produksjonsevne utnyttes bedre. Skogkulturaktiviteten har de senere årene gått ned. Økt satsing på skogkultur er derfor viktig for skogen som ressursgrunnlag for framtidige generasjoner. Regjeringen vil også fremheve skogens positive klimaeffekt. Skog som vokser tar opp CO ₂, og karbonet forblir i trevirke til det nedbrytes eller brennes. Investeringer i skogkultur er viktig for å sikre skog i god vekst, og dermed fortsatt binding av karbon i skogen. Samtidig er det sammenheng mellom økt oppbygging av skogressursene og de valgmuligheter dette gir for økt bruk av trevirke i fremtiden. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til skogkultur med 10 mill kr i forhold til tidligere forslag.

STORTINGSMELDING OM SKOGPOLITIKKEN VIDEREFØRES

Skogressursene spiller en viktig rolle for nasjonaløkonomien og er en kilde til verdiskaping i store deler av landet. Skogressursene har derfor betydning for regjeringens mål om å videreutvikle næringslivet på fastlandet. Regjeringen vil vurdere rammebetingelsene for skogsektoren og arbeide for en mer helhetlig politikk for skogbruk og skogindustri. Arbeidet med en ny stortingsmelding om skogpolitikken blir derfor videreført.

PRESSEKONTAKTER:

Administrasjons- og økonomiavdelingen:
Ekspedisjonssjef Arni Holte, tlf: 22 24 91 11
Avdelingssirektør Rolf Ivar Gran, tlf: 22 24 91 34

Informasjonsenheten:
Rådgiver Lisbeth Udland Hansen. Tlf: 22 24 91 09

MILJØVERDEPARTEMENTET

77,3 MILLIONER EKSTRA TIL MILJØTILTAK

Miljøvernminister Guro Fjellanger får over 77 millioner kroner mer til miljøverntiltak enn det denavgåtte regjering foreslår på Miljøverndepartementets budsjett for 1998. I tillegg foreslåsomdisponeringer på 10 millioner kroner.

En stor del av den økte rammen går til å utvide aksjekapitalen i Norsk Avfallshandtering A/S (NOAH) som har ansvaret for å realisere planene for et spesialavfallsanlegg i Norge. Staten har eiermajoritet og resten eies av ni større norske bedrifter. Byggestart for behandlingsanlegget for det organiske avfallet i Brevik er nær forestående, og skal stå ferdig i begynnelsen av 1999, sier miljøvernminister Guro Fjellanger.

- Åtte millioner kroner vil bli brukt til ekstra satsing på miljøvern i kommunene som ledd i oppfølgingen av Lokal Agenda 21. Disse midlene skal brukes som støtte til miljøverntiltak i organisasjoners og institusjoners regi. I tillegg vil rammen for tilskudd til miljøvernorganisasjoner, som for mange av dem, har vært uendret siden 1992, bli økt med nær ti prosent - eller to millioner kroner.

- I forslaget til budsjett for1998 ble midlene til kalking og lokale fiskeformål redusert. Den nye regjeringen har nå foreslått å øke bevilgningen til disse formålene med 7,3 millioner kroner som blant annet innebærer at større prosjekter der kalking er igangsatt kan føres videre i 1998.

Omdisponeringen på budsjettet skjer ved et kutt på 10 millioner kroner til kommunale avløpstiltak.

- Fire millioner kroner går til å styrke arbeidet med helse- og miljøfarlige kjemikalier, til utvikling av regelverket og styrking av kontrollen. Kjemikaliemarkedet er svært komplekst med 8-10 000 stoffer i rundt 50 000 produkter. For å nå nye ambisiøse mål trengs det klare bruksbegrensninger og bedre kontroll med bruk og håndtering av kjemikalier, sier miljøvernministeren som er godt tilfreds med at regjeringen har funnet plass til mer penger til en del viktige miljøverntiltak.

PRESSEKONTAKT:

Avdelingsdirektør Arne Ness, tlf: 22 24 57 33
Konsulent Olav Rostad, tlf: 22 24 57 43

NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET

REISELIV

Regjeringen bondevik foreslår å øke bevilgningen til internasjonal markedsføring av norge som reisemål i regi av NORTRA med 5 mill. kroner, fra 83 til 88 mill. kroner. Norsk reiseliv møter økende konkurranse særlig fra oversjøiske reisemål og fra de øvrige nordiske land. Reiselivsnæringen har et stort potensial for fortsatt vekst som vil bidra til å fremme sysselsetting og økonomisk utvikling i distriktene. Regjeringen ser også støtte til reiselivsnæringen som et sentralt virkemiddel i satsingen på små og mellomstore bedrifter. Regjeringen ønsker derfor å sikre reiselivsnæringen konkurransedyktige rammebetingelser. et viktig ledd i dette arbeidet er gjennom bevilgningen til NORTRA å bidra til at markedsføring av norsk reiseliv får den nødvendige slagkraft til å slå gjennom internasjonalt.

KOORDINERING AV IT-SATSINGEN

Regjeringen vil samle det politiske ansvaret for å styrke den strategiske satsingen på informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Ansvaret for samordningen av regjeringens IT-politikk er lagt til Nærings- og handelsdepartementet. Samordningsansvaret innebærer at departementet bl.a. skal være pådriver overfor andre departementer, initiere og koordinere tiltak av tverrsektoriell karakter, utarbeide oversikter og strategier for å utvikle den samlede it-politikken og koordinere arbeidet med IT-sikkerhet. Nærings- og handelsdepartementets driftsbudsjett foreslås økt med 2,4 mill. kroner som skal dekke fem årsverk på IT-området. To av årsverkene foreslås overført fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet. videre foreslås det overført 3,4 mill. kroner fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet som bl.a. skal dekke utgifter i forbindelse med internasjonale programmer innen IT- og kommunikasjonsteknologi.

SKATTEOPPLEGGET

Regjeringen Bondevik legger opp til flere endringer i regjeringen Jaglands skatteopplegg.

OPPRETTHOLDELSE AV STORTINGETS VEDTAK OM ENDRING I DELINGSREGLEN

Jagland-regjeringen foreslo å reversere tre endringer i delingsreglene som Stortinget vedtok våren 1997, jf. Innst O nr 107 (1996-97) [Det laveste taket for beregnet personinntekt ble senket fra 23 G til 16 G. Aktive eieres egen lønn skal inngå i grunnlaget for lønnsfradraget. Identifikasjonsregelen ble innsnevret til å gjelde kun aktive eieres ektefelle, samboer og mindreårige barn.] .

Stortingets vedtak om endringer i delingsreglene bidrar til lempeligere beskatning av delingsforetakene og til en viss grad til forenkling av systemet. Bondevik-regjeringen foreslår å opprettholde Stortingets vedtak. Det er generelt uheldig å reversere endringsvedtak som nylig er vedtatt. Næringslivet er avhengig av stabile rammevilkår for å kunne foreta vurderinger av investerings- og utviklingstiltak, og stadige endringer gir unødvendig usikkerhet. Bondevik-regjeringens forslag vil stimulere aktivt eierskap.

VIDEREFØRING AV ORDNINGEN AKSJESPARING MED SKATTEFRADRAG (AMS)

Jagland-regjeringen foreslo å avvikle AMS-ordningen.

Bondevik-regjeringen foreslår å videreføre den. ordningen ble opprettet for å stimulere privatpersoners plassering i aksjer. Fjerning av AMS-ordningen vil kunne ha en uheldig effekt på egenkapitaltilgangen til næringslivet, og spesielt føre til at husholdningssektorens eierskap i norsk næringsliv (direkte eller indirekte gjennom aksjefond) reduseres.

FORTSATT RABATT I FORMUESVERDSETTELSEN AV IKKE-BØRSNOTERTE AKSJER OG AKSJER NOTERT PÅ SMB-BØRSEN

Jagland-regjeringen foreslo å oppheve rabattene i formuesverdsettelsen av aksjer som en del av et samlet formuesskatteopplegg.

Bondevik-regjeringen er enig i Jagland-regjeringens forslag om lavere satser i formuesskatten, men vil foreslå å videreføre rabatt i verdsettelsen av ikke-børsnoterte (som oftest mindre bedrifter) aksjer og aksjer notert på SMB-børsen. En viss rabatt i verdsettelsen av disse aksjene er viktig for bedriftenes mulighet til å skaffe risikovillig egenkapital. Bondevik-regjeringen foreslår at aksjer i slike selskaper verdsettes til 70 prosent av formuesverdien.

VIDEREFØRING AV DEN SÆRSKILTEREDERIBESKATNINGEN

Jagland-regjeringen foreslo å oppheve de særskilte beskatningsreglene for rederiene.

Bondevik-regjeringen foreslår å videreføre de særskilte beskatningsreglene for rederiene. Systemet for rederibeskatning ble vedtatt sommeren 1996. Endringene som ble gjennomført, synes å ha gitt de forventede resultatene i forhold til positiv utvikling i antall norske arbeidsplasser både innenfor skipsfart og i maritim industri langs kysten.

VIDEREFØRING AV DAGENS SYKELØNNSORDNING

Jagland-regjeringen foreslo endringer i sykelønnsordningen som innebærer at det tidsrommet arbeidsgiver har ansvaret for å utbetale sykepenger i (arbeidsgiverperioden) utvides fra to til tre uker.

Bondevik-regjeringen mener en utvidelse fra to til tre uker vil medføre en for stor kostnadsøkning for næringslivet. Regjeringen foreslår derfor at arbeidsgiveransvaret kun utvides med tre dager.

PRESSEKONTAKT:

Informasjonssjef Øystein Singsaas, tlf: 22 24 01 25

OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET

Regjeringen har i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 1998 økt bevilgningene til enøk ogfornybare energikilder med 20 millioner kroner eller om lag 12 prosent.

- Økningen er et første steg i Regjeringens politikk for å begrense forbruket og fremme fornybarenergi. Det er vår klare hensikt å satse tyngre på dette området, sier Olje- og energiminister MaritArnstad.

Den økte satsingen skal i hovedsak rette seg mot tiltak for økt bruk av bioenergi og varmepumper. Omlegging til bruk av vannbasert oppvarming i eksisterende bebyggelse vil være en viktig forutsetning for at varmepunper og biobrensel kan erstatte elektrisitet eller olje til oppvarmingsformål. Det vil gis prioritet til prosjekter med demonstrasjonsverdi og som bidrar til å redusere kostnadene for slike installasjoner.

Økningen vil også gjøre det mulig å støtte sterkere opp om etablering av vindmøller og andre typer tiltak for el-produksjon fra fornybare energikilder.

MIDLER TIL FLOM TILTAK

Etter katastrofeflommen på Østlandet våren 1995 har det vært satt fokus på behovet for tiltak for å holde flomskader på et samfunnsmessig akseptabelt nivå. Flomtiltaksutvalget, oppnevnt av Regjeringen i juli 1995, avga sin utredning NOU 1996: 16 Tiltak mot flom til Nærings- og energidepartementet i august 1996. Flomtiltaksutvalgets utredning og en bred høring av denne dannet grunnlaget for St. meld. nr. 42 (1996-97) Tiltak mot flom, som ble behandlet av Stortinget i juni 1997.

- Stortingsbehandlingen og utredningene har klarlagt viktige prinsipper for det fremtidigeflomsikringsarbeidet. Det er viktig at dette blir fulgt opp med praktisk handling. Særlig viktig erdet at skadepotensialet holdes så lavt som mulig gjennom en mer forsiktig utnytting av flomutsatteområder. På denne bakgrunn vil Regjeringen øke NVEs budsjett med 10 millioner kroner, uttalerOlje- og energiminister Marit Arnstad.

Norges vassdrags- og energiverk (NVE) har en sentral rolle i arbeidet for å begrense flomskader. For å kunne gjennomføre de mest presserende tiltak som er omtalt i St. meld. nr. 42 (1996-97), foreslår Regjeringen å øke NVEs budsjett med 10 mill. kroner. Budsjettforslaget innebærer at NVE kan følge opp arealplanleggingen og gjennomføringen av sikkerhets- og sårbarhetsanalyser i kommunene. I tillegg vil arbeidet med et nasjonalt flomsonekartverk for de mest skadeutsatte vassdragsstrekningene bli startet opp. Flomsonekart er et viktig planleggingsverktøy både for arealbruk og gjennomføring av sikringstiltak.

PRESSEKONTAKTER:

Administrasjonsavdelingen:
Avdelingsdirektør Sigmund Johansen, tlf: 22 24 61 33

Informasjonskontoret:
Informasjonssjef Anne Ekern, tlf: 22 24 61 09

PLANLEGGINGS- OG SAMORDNINGSDEPARTEMENTET

ENDRING I DEPARTEMENTSSTRUKTUREN

Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) skal opprettast frå nyttår, og overta dei fleste arbeidsoppgåvene til det nåverande Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD). I tillegg får departementet arbeidsavdelinga overført frå det nåverande Kommunal- og arbeidsdepartementet.

Arbeidet med Regjeringas langtidsprogram skal frå årsskiftet tilbake til Finansdepartementet, mens Nærings- og handelsdepartementet skal overta ansvaret for den generelle samordninga av Regjeringas IT-politikk. Sektoransvaret for IT i statsforvaltninga blir verande i AAD, som også har det generelle ansvaret for forvaltningspolitikken. Regjeringa har ennå ikkje tatt stilling til kva for eit departement som skal ha ansvaret for Maktutgreiinga, som også har vore blant PSDs arbeidsoppgåver.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil då ha ansvar for arbeidsmarknadspolitikk, arbeidsgivarpolitikk, inntektspolitikk, forvaltningspolitikk og konkurransepolitikk. Etatar under departementet vil vere Arbeidsmarknadsetaten, fylkesmannsembeta, Statsbygg, Statens forvaltningsteneste, Statskonsult, Statens pensjonskasse, Statens informasjonsteneste og Konkurransetilsynet.

OVERFØRING AV MIDLAR FRÅ OG TIL ANDRE DEPARTEMENT

Overføring av arbeidsavdelinga til Arbeids- og administrasjonsdepartetment (AAD) medfører at 21 mill kroner skal overførast frå Kommunaldepartementets budsjett til lønns- og driftsbudsjettet for AAD. Budsjettet blir på den andre sida redusert med 4,5 mill kroner i samband med at det overordna samordningsansvaret som PSD hadde fell bort, og at ansvaret for langtidsplanlegginga blir overført til Finansdepartementet. At Nærings- og handelsdepartementet (NHD) skal overta delar av samordningsansvaret for Regjeringas IT-politikk, medfører at det skal overførast 4,3 mill kroner frå AADs budsjett til NHD. Ettersom Regjeringa ennå ikkje har tatt stilling til kven som skal ha ansvaret for Maktutgreiinga, blir dei 5 mill kroner som var sett av til dette overført frå AADs budsjettkapittel til ein sekkepost som Kongen skal ha fullmakt til å disponere.

300 MILLIONER MINDRE TIL STATLEGE BYGGEPROSJEKT

Regjeringa foreslår å redusere byggeløyvingane som Statsbygg administrerer med i alt 300 mill kroner. Det er ikkje gjort framlegg om å sløyfe byggeprosjekt, men å forskyve prosjekt i tid. Det blir foreslått ei startløyving på 10 mill kroner til rehabilitering og utviding av Stavanger kretsfengsel i 1998. Prosjektet har ei kostnadsramme på 91,5 mill kroner pr 31.7.98.

Oslo bispegård skal etter framlegget innlemmast i den statlege husleigeordninga, noko som inneber ein netto utgiftsauke på 0,8 mill kroner i tillegg til midlar som Opplysningsvesenets fond skal dekkje. Kostnadsramma for lager/deponi for lågt og middels radioaktivt avfall i Himdalen er foreslått auka med 6 mill kroner på grunn av at oppstarten er blitt forsinka av ulike årsaker. Samla kostnadsramme for dette prosjektet blir dermed 61,6 mill kroner.

MEIR TIL SKJERMA ARBEIDSMARKNADSTILTAK FOR YRKESHEMMA

Regjeringa foreslår inga endring i budsjettrammene for spesielle arbeidsmarknadstiltak for yrkeshemma, men ønskjer å avgrense nedgangen i tiltaksplassar for arbeidsmarknadsbedriftene.Med bakgrunn i at deltakarane her er ei særleg svak gruppe arbeidssøkjarar, blir det gjort framlegg om å styrke posten for skjerma tiltak med 30 mill kroner. Dette skal gjerast ved ei omdisponering frå posten for integrering av yrkeshemma i ordinært arbeidsliv. Samla løyving for posten skjerma tiltak blir då 1,364 milliardar kroner, mens posten for integrering i ordinært arbeidsliv kjem på om lag 600 mill kroner.

PRESSEKONTAKTAR:

Avdelingsdirektør Christian F. Horst, tlf: 22 24 46 32
Informasjonssjef Leiv Ellingsen, tlf: 22 24 46 09

SAMFERDSELSDEPARTEMENTET

ØKTE BEVILGNINGER TIL JERNBANEFORMÅL OG VEDLIKEHOLD AV RIKSVEGER

Regjeringen vil satse 130 millioner kroner mer på jernbanens kjøreveg, fordelt med 35 millioner kroner på 1997-budsjettet og 95 millioner kroner på budsjettet for 1998. For vedlikehold av riksveger foreslås en styrking av 1998-forslaget med 80 millioner kroner. Det blir dessuten økte bevilgninger til rassikring av fylkesveger, tiltak for kollektivtrafikken i storbyene og trafikksikkerhetstiltak av betydning for barns skoleveg. I tillegg kommer 30 millioner kroner i økt bevilgning til statlig kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester.

Dette er noen av de foreslåtte budsjettendringene for Samferdselsdepartementet.

JERNBANEFORMÅL

Til vedlikehold av jernbanens kjøreveg foreslår regjeringen en økning på 90 millioner kroner. Forslaget gjelder særlig tiltak av betydning for stabilitet og punktlighet i driften av togene. Av den foreslåtte økningen er 30 millioner kroner knyttet til utskifting av kontaktlednings- og sporanlegg på Drammenbanen, mens 49 millioner kroner gjelder tilrettelegging for trafikk med krengetog på Dovre- og Bergensbanen. I tillegg er 11 millioner kroner foreslått til rassikring på Nordlandsbanen. 35 millioner kroner av ekstrasatsingen skjer ved framskynding til 1997 av utbedringsarbeider på strekningen Sjølyst - Hell på Nordlandsbanen.

Til investeringer i kjørevegen foreslår regjeringen en økning på til sammen 40 millioner kroner, fordelt slik:

• 30 millioner kroner til den nye Nationaltheatret stasjon i Oslo - for å sikre en bedre framdrift av prosjektet og dermed unngå merkostnader ved lang byggetid.
• 10 millioner til videre utbygging av Fagernes godsterminal i Narvik.

VEGFORMÅL

Den foreslåtte økningen på 80 millioner kroner til trafikktilsyn, vedlikehold og drift av riksveger er særlig rettet inn mot vedlikehold av bruer i kystdistriktene, økt vintervedlikehold og legging av fast vegdekke. Dessuten vil trafikksikkerhetsforskning bli opprioritert.

Innenfor bevilgningene til riksveginvesteringer foreslås det en omdisponering, slik at midlene til rassikring av fylkesveger øker med 30 millioner kroner, mens bevilgningen til infrastrukturtiltak for kollektivtrafikken i de fire største byområdene (storbymidler) øker med 15 millioner kroner. Disse to beløpene dekkes ved at bevilgningen til Sentrumsringen i Drammen reduseres med 45 millioner kroner, som følge av seinere framdrift enn tidligere regnet med.

Videre foreslås det å øke tilskuddet til fylkesvegformål med 10 millioner kroner, med sikte på at midlene skal nyttes til trafikksikkerhetstiltak som er av særlig betydning for barns skoleveg.

POST, TELE OG LUFTFART

For å unngå en svekket postservice foreslår regjeringen at bevilgningen til statlig kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme postttjenester skal økes med 30 millioner kroner.

Regjeringen foreslår at utbytte fra Telenor AS økes med 175 millioner kroner, fra 300 til 475 millioner kroner.

Investeringsforslaget for Luftfartsverket foreslås redusert med 50 millioner kroner

PRESSEKONTAKTER:

Økonomiseksjonen, Avdeling for administrasjon og økonomi:
Avdelingsdirektør Osmund Jacobsen, tlf.: 22 24 81 50 priv.: 22 37 14 93

Informasjonskontoret:
Informasjonssjef Ivar Torvik, tlf. 22 24 81 08 priv.: 22 60 21 42

SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET

MER TIL HELSE, MINSTEPENSJONISTER, KREFT OG RUSTILTAK

Regjeringen foreslår å styrke det forebyggende arbeidet, bedre kreftomsorgen, øke behandlingstilbudet på sykehus og styrke psykiatritilbudet. Minstepensjonene vil bli foreslått øket fra 1 mai 1998, tiltak for funksjonshemmede bedres og frivillige tiltak styrkes.

-Behandlingskapasiteten skal bedres gjennom økt tilskudd til dagbehandling, dagkirurgi og poliklinisk behandling. Tilbudet til kreftpasienter styrkes ved å bedre stråleterapitilbudet, samtidig som det satses mer på det forebyggende kreftarbeidet. Det er også nødvendig å legge et bedre grunnlag for den varslede opptrappingsplanen for psykiatri, sier helseminister Dagfinn Høybråten.

Forslag på helsesiden:

• 300 mill kr til økt aktivitet ved sykehusene (100 til innsatsstyrt finansiering, 100 til økt poliklinisk behandling og 100 til økt regionssykehustilskudd)
• 150 mill kr til en "kreftpakke" (100 til medisinsk utstyr til kreftavdelingene ved regionssykehusene, 14 til utprøvende behandling, 11 til økt strålekapasitet, 5 til økt poliklinisk behandling, 10 til Statens ernæringsråd og 10 til Statens tobakkskaderåd)
• 25 mill kr til kjøp av medisinsk teknisk utstyr ved andre somatiske sykehus
• 30 mill kr til psykiatri til styrking av kommunenes planlegging av opptrapping på feltet. I tillegg styrkes utdanningskapasiteten for psykologene.

- Jeg er glad for å kunne si at minstepensjonene vil bli foreslått økt med 12.000 kr i året fra 1 mai 1998 sier sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa. De funksjonshemmede skal få en reell mulighet til å delta i samfunnet ved at ordningen med personlige assistenter bygges ut til å omfatte flere brukere.

Forslag på sosialsiden:

• Eldresatsingen videreføres
• 25 mill til oppfølgning av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming (prisjustering av vertskommunetilskuddet)
• 12.000 kr i året til minstepensjonistene (forslaget vil bli sett i sammenheng med grunnbeløpsreguleringen fra 1.5. Kostnadene på årsbasis anslås til ca 3,1 mrd kr)
• 6 mill kr til frivillighetssentralene (30 nye)
• 4 mill kr til ordningen med brukerstyrte personlige assistenter og økt tilgjengeligehet for funksjonshemmede (40 nye personlige assistenter)
• Arbeidsgiverperioden utvides med tre dager (fra 2 uker) Reduksjon på 2 dager fra forslag i st.prp. nr 1 (97/98)
• 3 mill kr til KRAFT og Pinsevennenes evangeliesenter for å styrke arbeidet med rusmiddelbrukere
• Handlingsplan for å redusere alkoholbruken (vil vurdere økte avgifter, nei til rusbrus, økt satsning på forebygging m.v)

PRESSEKONTAKTER:

Budsjett- og økonomiseksjonen:
Avdelingsdirektør Andreas Bjelke, tlf: 22 24 87 30 Underdirektør Reidar Økland, tlf: 22 24 84 50

Informasjonskontoret:
Rådgiver Ellen Fjeldstad, tlf: 22 24 84 10

UTENRIKSDEPARTEMENTET

Regjeringen ønsker i budsjettet å gi et signal om en mer helhetlig og slagkraftig norsk sør-politikk. Arbeidet gjennom bistanden skal mer effektivt enn tidligere kombineres med arbeid for å bedre utviklingslandenes internasjonale rammevilkår, f.eks. på gjelds- og handelsområdet, med særlig vekt på de fattigste landene.

Regjeringen varsler at den vil utarbeide en plan for en gradvis økning av bistanden i perioden med sikte på å nå 1 % av BNI.

Bidrag til globale miljøtiltak og dekning av utgifter til flyktninger i Norge skal ikke lenger finansieres over bistandsbudsjettet. Hele bevilgningen til globale miljøtiltak foreslås dekket utenfor bistandsbudsjettet allerede fra 1998. Dekningen av oppholdsutgifter for flyktninger i Norge foreslås faset ut. 20 millioner kroner tas ut av bistandsbudsjettet i 1998, resten vil bli faset ut i senere budsjett. Dette betyr at 72,7 millioner kroner frigjøres til andre bistandstiltak. På grunn av denne prinsipielle oppryddingen vil vi få en reell økning i bistandsbudsjettet for 1998..

Regjeringen mener at større innsats for å dekke grunnbehov som utdanning, helse og mat vil være den mest effektive form for fattigdomsbekjempelse gjennom bistanden. Tilskuddet til utviklingsarbeid gjennom frivillige organisasjoner foreslås øket med 25 millioner kroner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til fond for internasjonale gjeldsoperasjoner med 50 millioner kroner i forhold til det opprinnelige budsjettforslaget for 1998.

Tilskuddet til FNs utviklingsprogram, UNDP, foreslås øket med 20 millioner kroner i forhold til det forslag som ble fremlagt av den forrige regjeringen.

Regjeringen vil iverksette en grundig gjennomgang av ulike sider ved norsk støtte til næringsutvikling i utviklingsland, herunder de såkalte næringslivsordningene, for å sikre at disse bedre ivaretar hovedmålsettingene i norsk bistand.

Regjeringen understreker at alle omlegginger vil skje ut fra den klare forutsetning at kvaliteten på norsk bistand skal ivaretas og styrkes. Det administrative apparat og arbeidet med uavhengige evalueringer vil bli styrket i samsvar med de krav som nye planer vil stille.

Den forrige regjeringen foreslo å omgjøre generalkonsulatene i Hamburg og Houston til honorære konsulater. Hamburg er en sentral innfallsport til Nord-Tyskland, og et viktig marked for norsk næringsliv der flere norske bedrifter er etablert. Houston er sentret for verdens oljeindustri og USAs nest største havneby. Hensynet til norske næringsinteresser i områdene tilsier derfor at de to stasjonene opprettholdes som fagstasjoner.

PRESSEKONTAKTER:

Pressetalsmann Ingvard Havnen, tlf: 22 24 30 10
Informasjonsleder, bistand Hans J. Frydenlund, tlf: 22 24 39 11

Lagt inn 7 november 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen