Pressemelding

Nr. 62/98
Dato: 5. oktober 1998

Regjeringen prioriterer helse og omsorg, distriktene og barnefamiliene

Innenfor et stramt budsjett har Regjeringen særlig valgt å prioritere helse og omsorg, distriktene og barnefamiliene. Dette innebærer blant annet økt satsing på pasientbehandling, nye arbeidsplasser i distriktene og økt valgfrihet for barnefamiliene. Kontantstøtten utvides til også å omfatte toåringene.

Helse- og omsorgssektoren

I forslaget til statsbudsjett følger Regjeringen opp de helseplanene som ble lagt fram i vårsesjonen, og som fikk Stortingets tilslutning. Disse planene innebærer et betydelig løft innenfor kreftbehandling, psykiatri og utstyrskjøp.

Bevilgningene til krefttiltak foreslås økt med om lag 135 millioner kroner. Av dette skal 70 millioner kroner brukes til å styrke kapasiteten innen stråleterapi.

Regjeringen følger opp sin femårsplan for bedre utstyr ved sykehusene. For 1999 legges det opp til en økning i bevilgningene til dette formålet på 130 millioner kroner.

Det foreslås en økning på 400 millioner kroner til oppfølging av planen for psykisk helse som Stortinget tidligere har vedtatt.

Regjeringen foreslår å øke ressursene til sykehusbehandling med 300 millioner kroner. Det skjer gjennom økning av fylkeskommunenes rammetilskudd og de øremerkede bevilgningene til innsatsstyrt finansiering av sykehusene. Ved innsatsstyrt finansiering får fylkeskommunene betalt pr. behandlet pasient.

Bevilgningene til drift og investeringer i eldreomsorgen foreslås økt med 1,5 milliarder kroner. Eldreplanens investeringsprogram utvides med to år, blant annet for å unngå særlig høye byggekostnader.

Regjeringen legger fram en revidert handlingsplan for funksjonshemmede. Det foreslås avsatt 66 millioner kroner på Sosial- og helsedepartementets budsjett til dette formålet.

Tiltak i distriktene

Regjeringen øker bevilgningene til ekstratiltak i distriktene med om lag 620 millioner kroner. Midlene er fordelt på flere departementer, men størstedelen, 420 millioner kroner, går til tiltak under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Regjeringen ønsker et vidt spekter av distriktstiltak, blant annet nye arbeidsplasser i distriktene og økt bruk av IT som nærings- og distriktspolitisk virkemiddel. Kultur- og fritidstiltak, tiltak spesielt rettet mot ungdom, styrking av regionale forskningsmiljøer og utvikling av desentraliserte utdanningstilbud blir også foreslått i budsjettet for 1999.

Barnefamiliene

Det er tidligere bevilget midler til innføring av kontantstøtte for ettåringer fra og med 1. august 1998. Regjeringen foreslår å utvide ordningen til også å omfatte toåringer fra 1. januar 1999, i tråd med Stortingets tidligere vedtak. Satsen for støtte tilsvarer det statlige driftstilskuddet til barnehagene. De som benytter korttidsbarnehageplass med statsstøtte får avkortet kontantstøtte. Total bevilgning i 1999 er 2 820 millioner kroner.

For å følge opp målet om barnehageplass til alle som ønsker det i år 2000, foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til barnehagene med 360 millioner kroner.

Samferdselssektoren

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Jernbaneverket med om lag 260 millioner kroner. Veibudsjettet er nominelt på om lag samme nivå som 1998-bevilgningen. Innenfor budsjettrammen er vedlikehold av veinettet, trafikksikkerhet, miljø og veiinvesteringer for rassikring prioritert.

Husbanklån

Regjeringen foreslår å øke den samlede rammen for Husbanken fra 8 milliarder kroner i 1998 til 9 milliarder kroner i 1999. Kommunal- og regionaldepartementet vil senere i år vurdere å foreslå at inntil 50 prosent av økningen kan benyttes allerede i 1998. Rammene for lån i Landbruksbanken økes med 150 millioner kroner til 400 millioner kroner.

Næringslivstiltak

Teknologisatsingen i næringslivet styrkes gjennom en ny ordning med tilskudd til prosjektutvikling. I tillegg er rammene for SNDs ordning for grunnfinansiering og lavrisikolån økt til 800 millioner kroner for hver av ordningene. Det legges fram en handlingsplan for små bedrifter. I tillegg legges det blant annet opp til en gunstigere skattemessig behandling av opsjoner og ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift. Som følge av jordbruksoppgjøret for 1998/99 er budsjettet for Landbruksdepartementet økt med 675 millioner kroner.

Miljøsatsing

Bevilgningene til energiøkonomisering og fornybare energikilder foreslås økt med 40 prosent, fra 193 til 270 millioner kroner. Regjeringen foreslår videre å øke elektrisitetsavgiften og avgiftene på fyringsolje.

Regjeringen har satt nye, ambisiøse nasjonale mål for luftkvalitet. For å nå målene er det nødvendig å skjerpe virkemidlene betydelig. Aktuelle virkemidler er piggdekkreguleringer, veiprising, styrket kollektivtilbud og akutte tiltak mot de trafikkutslipp.

Reduserte utgifter

For å finne rom for disse satsingsforslagene innenfor et stramt budsjettopplegg er det nødvendig å redusere utgiftene.

For å redusere presset i arbeidsmarkedet og øke verdiskapingen foreslår Regjeringen å øke den årlige arbeidstiden ved å redusere ferien med én dag. Utvidet arbeidsgiverperiode for sykelønn fra 2 uker og 2 dager til 3 uker fra 1. april 1999 må ses i sammenheng med dette forslaget. Innsparingen ved utvidet arbeidsgiverperiode er anslått til om lag 680 millioner kroner i 1999.

Redusert sats for feriepenger tilsvarende én feriedag innebærer at lønnstakere må arbeide én dag mer i året uten at dette gir økt inntekt når en ser arbeidstakers lønn og opptjening av feriepenger under ett.

I lys av utviklingen på arbeidsmarkedet, reduseres gjennomsnittlig antall tiltaksplasser under ordinære arbeidsmarkedstiltak til 8000. Andre større innstrammingstiltak er (reduserte utgifter i forhold til vedtatt budsjett for 1998):

• Barnetrygden prisjusteres ikke og satsstrukturen for søskengraderingen forenkles (-865 millioner kroner)
• Småbarnstillegget i barnetrygden faller bort for mottakere av kontantstøtte (-660 millioner kroner)
• Stabilt samboende uten felles barn, men med særkullsbarn, likestilles med ektepar og stabilt samboende med felles barn i reglene for overgangsstønad. Med ”stabilt samboende” menes samboende 12 av de 18 siste månedene (-85 millioner kroner)
• Referanseprissystemet for legemidler foreslås utvidet til nye sykdomsgrupper og ved å la flere former for legemidler bli regnet som medisinsk likeverdige (-75 millioner kroner)
• Økte egenbetalinger på helse- og omsorgsområdet, blant annet gjennom økt brukerbetaling ved korttidsopphold i institusjoner (-40 millioner kroner), barn over 7 år og pensjonister må betale samme prosentvise andel av kostnadene for legemidler og sykepleieartikler som den øvrige befolkning (-335 millioner kroner), utgiftstaket for egenandeler økes fra 1290 til 1550 kroner (-105 millioner kroner) og egenandelen for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi økes med 7 prosent fra januar 1999 (-175 millioner kroner).
• Økt krav til minsteinntekt for rett til sykepenger (-265 millioner kroner)
• Det settes ikke i gang nye statlige bygg under Statsbygg (-162 millioner kroner)
• Ordningen med tilskudd til sysselsetting av sjøfolk foreslås avviklet (-200 millioner kroner).
• Refusjonsordningen for dokumentavgift på kraftverk foreslås fjernet (-125 millioner kroner)
• Reduserte utgifter på flere områder under Forsvaret (-600 millioner kroner)

Kontaktperson: Anne-Sissel Skånvik, telefon 22 24 41 09