Finansminister Gudmund Restad:

- Regjeringen med tiltak for å dempe presset i norsk økonomi

- Det er klare tegn på økende press i norsk økonomi. Tilflyttingen til sentrale strøk er stor.Kredittveksten øker, eiendomsprisene er i kraftig vekst og det er økende knapphet på arbeidskraft.Derfor er det nødvendig med tiltak nå for å dempe presset, understreker finansminister GudmundRestad.

Presset i økonomien har også kommet til uttrykk i årets inntektsoppgjør. Regjeringens økonomiske opplegg for 1998 var basert på en gjennomsnittlig lønnsvekst fra 1997 til 1998 på 3½ pst. Lønnsavtaler og anbefalte meklingsforslag i privat sektor peker i retning av at den gjennomsnittlige lønnsveksten i 1998 vil bli vesentlig høyere. Den sterkere lønnsveksten enn hos våre handelspartnere vil kunne bidra til å svekke norske bedrifters konkurranseevne vesentlig. Samtidig vil sterkere lønnsvekst bidra til økt prisstigning.

Erfaringer både fra Norge og andre land viser at det er svært krevende å få lønns- og prisveksten ned dersom den først har festet seg på et høyt nivå. Dette krever ofte tiltak som gir høy arbeidsledighet i en lang periode. Regjeringens viktigste oppgave i den økonomiske politikken er å unngå at Norge igjen kommer inn i en slik utvikling. Det er derfor nødvendig med tiltak nå for å redusere presset i norsk økonomi. De langsiktige skadevirkningene vil bli større jo lenger man venter med å sette i verk innstramminger.

Oljeinvesteringer foreslått forskjøvet

Regjeringen har foreslått å forskyve oljeinvesteringene for alle funn under vurdering som trenger godkjennelse av myndighetene. Det bidrar til å redusere investeringsnivået med i utgangspuktet om lag 5 mrd. kroner i 1998 og 11 mrd. kroner i 1999.

Konjunkturavgift på investeringer

Presset i bygge- og anleggssektoren har vedvart. Regjeringen foreslår en konjunkturavgift på 5 pst. på investeringer i bygg og anlegg. Avgiften foreslås innført fra 1. januar 1999. Avgiften legges på investeringer i bygg og anlegg som er sluttført etter 1. januar 1999, og der kontrakt er inngått etter 15. mai 1998. Avgiften omfatter all skattepliktig virksomhet.

Ny avsetningsordning

I tillegg vil Regjeringen innføre en tvungen avsetningsordning for skattepliktig næringsvirksomhet med virkning fra 1. juli 1998. Ordningen skal også gjelde i 1999. Det foreslås at alle skattepliktige arbeidsgivere skal innbetale 2 pst. av lønn og annen godtgjørelse til arbeidskraft, til en konto i Norges Bank. Midlene skal ikke være rentebærende og bindes i inntil 5 år før de blir tilbakebetalt. Avsetningsordningen tar sikte på å redusere presset i arbeidsmarkedet og vil på den måten dempe det økende lønnspresset.

Nødvendig med moderasjon i lederlønningene

Regjeringen ser et klart behov for større moderasjon i lederlønningene. Den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16 G (680 000 kroner) foreslås økt. For 1998 foreslås satsen økt fra 10 pst. til 12,5 pst. Det tilsvarer en økning på 5 prosentpoeng for annet halvår 1998. En videreføring av denne økningen i 1999 tilsier at satsen for 1999 blir 15 pst. Forslag for 1999 vil bli fremmet i budsjettet til høsten.

Regjeringen foreslår også enkelte innstramminger i delingsmodellen, hovedsakelig for liberale yrker. Tiltakene bidrar til å forenkle delingsmodellen og har gunstige fordelingsvirkninger. Følgende endringer foreslås:

• Taket for beregnet personinntekt på 75 G (om lag 3,2 mill. kroner) for liberale yrker, f.eks. advokater, meglere, konsulenter, leger mv., foreslås opphevet.
• Kravet om at arbeidsinnsatsen må være over 300 timer årlig for at en person skal regnes som aktiv eier, foreslås opphevet for liberale yrker.
• Ved vurdering av delingsplikt skal særskilte arbeidsgodtgjørelser til aktive deltakere i deltakerlignende selskaper regnes med i deres andel av overskuddet.

Høyere elavgift

Regjeringen foreslår å øke elektrisitetsavgiften med 2,9 øre/kWh med virkning fra 1. juli 1998. For å unngå overgang fra elektrisitet til olje foreslås en grunnavgift på 21,5 øre pr. liter på all avgiftsbelagt mineralolje som ikke omfattes av autodieselavgiften.

Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer anslås å gi en merinntekt på om lag 700 mill. kroner i statsbudsjettet for 1998. Økningen i påløpte skatter og avgifter for 1998 er drøyt 1,3 mrd. kroner, mens helårsvirkningen for 1999 anslås til 3,5-4 mrd. kroner.

Styrket soliditet i finansinstitusjonene

Finansdepartementet har besluttet å gjøre endringer i kravene til finansinstitusjonenes egenkapital. Målet er å styrke finansinstitusjonenes soliditet i en periode med høy utlånsvekst. Grensen for halv risikovekting av boliglån senkes fra 80 pst. til 60 pst. av forsvarlig verdigrunnlag. Departementet har besluttet å gi Kredittilsynet retningslinjer for en innstramming i vilkårene for godkjenning av ny, tidsbegrenset ansvarlig lånekapital. Godkjenning bør i hovedsak ikke gis dersom kjernekapitaldekningen er under 7 pst.

Regjeringen mener det er aktuelt å øke det generelle minstekravet til kjernekapital (ren egenkapital) for finansinstitusjoner hvis den høye utlånsveksten vedvarer eller tiltar.

Retningslinjer for oljefondet

Regjeringen har arbeidet med å supplere retningslinjene for forvaltning av petroleumsfondet, med sikte på økt vekt på menneskerettighets- og miljøhensyn. Regjeringen vil arbeide videre med en løsning der en legger miljøhensyn til grunn ved investeringene, eventuelt ved å skille ut en mindre del av fondets portefølje og legge særskilte restriksjoner på investeringsvalgene innenfor denne delporteføljen, med utgangspunkt i nærmere definerte miljøkriterier. Slike kriterier må bygge på objektive, lett identifiserbare forhold.

Etter Regjeringens vurdering vil det være naturlig å gjennomgå listen over land petroleumsfondet kan investeres i med tanke på utvidelser. Land det vil være aktuelt å vurdere i denne sammenhengen er bl.a. Sør-Afrika og enkelte land i Øst-Europa, Sør-Amerika og Asia. Regjeringen vil vurdere dette nærmere med sikte på å komme tilbake til saken i løpet av neste år.

Nye hovedtall for norsk økonomi

Norge er inne i det sjette året på rad med sterk økonomisk vekst. I 1998 anslås BNP forFastlands-Norge å øke med 3,5 pst. og sysselsettingen med vel 50 000 personer. Fra 1993 til 1998 ligger det an til at BNP for Fastlands-Norge øker med nær 20 prosent, sysselsettingen øker med mer enn 235 000 personer eller 11,6 pst. og arbeidsledigheten om lag halveres.

Sammenliknet med Tilleggsproposisjonen er BNP-veksten for Fastlands-Norge oppjustert med ½ prosentenhet for 1998 - fra 3 til 3½ prosent. Oppjusteringen kan i bl.a. tilskrives høyere vekst husholdningenes etterspørsel som følge av en sterkere inntektsvekst. Anslaget for veksten i det privateforbruket fra 1997 til 1998 er oppjustert fra 3,2 prosent i Tilleggsproposisjonen til 4,0 prosent. En sterkere vekst i eksporten fra bedriftene i Fastlands-Norge og i petroleumsinvesteringene har også bidratt til å trekke opp veksten.

Samtidig er presset i norsk økonomi nå så høyt at importveksten er markert oppjustert. Importen av tradisjonelle varer anslås å øke med hele 8½ prosent fra 1997 til 1998.

Lønnsvekst

I Revidert nasjonalbudsjett er det lagt til grunn en gjennomsnittlig lønnsvekst fra 1997 til 1998 på 5 prosent. En kan imidlertid ikke se bort fra at lønnsveksten kan bli høyere enn dette. Den anslåtte lønnsveksten forutsetter at arbeidstakere og arbeidsgivere viser moderasjon i oppgjørene som gjenstår og i lokale lønnsforhandlinger.

Prisvekst

Prisstigningen i 1998 anslås nå til 2,6 pst. Dette er en liten oppjustering i forhold til anslaget i Tilleggsproposisjonen, som dels skyldes at det nå legges til grunn en sterkere lønnsvekst og dels at det foreslås å øke avgiften på elektrisk kraft. En gjennomsnittlig lønnsvekst på 5 pst. vil med den anslåtte prisstigningen gi en reallønnsvekst på nesten 2½ pst. i 1998.

Arbeidsmarkedet

Den sterke etterspørselsveksten reflekteres i arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedet er blitt markert strammere i alle deler av landet og innenfor en rekke yrker. Sysselsettingen økte med hele 64 000 personer fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år, ifølge arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra Statistisk sentralbyrå. Dette er vesentlig mer enn tidligere anslått. Arbeidsledigheten har de siste månedene avtatt meget sterkt. I 1. kvartal var 3,3 pst. av arbeidsstyrken arbeidsledige ifølge AKU, mot 4,1 pst. som gjennomsnitt for 1997. Den 13. mai var det registrert under 53 000 helt ledige personer ved arbeidskontorene. Dette er 20 900 færre enn for ett år siden. Samtidig har antallet ledige stillinger den siste tiden økt enda raskere enn gjennom fjoråret.

Hovedtrekkene ifinanspolitikken

• En finanspolitisk innstramming, målt ved endringen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet, tilsvarende snaut ½ pst. av BNP for Fastlands-Norge
• En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på vel 1¾ pst. fra 1997 til 1998, tilsvarende om lag 7 mrd. kroner.
• En reell økning i skatte- og avgiftsnivået for Fastlands-Norge, medregnet barnetrygden, på 3,2 mrd. kroner målt i påløpt verdi fra 1997 til 1998. Budsjettvirkningen i 1998 for stat og kommuner anslås til om lag 2,2 mrd. kroner.
• Et oljekorrigert budsjettunderskudd på 12,9 mrd. kroner, som er om lag 6,6 mrd. kroner lavere enn i vedtatt budsjett. Det lavere underskuddet, som innebærer tilsvarende mindre bruk av oljeinntekter på statsbudsjettet, skyldes i all hovedsak sterkere vekst og dermed høyere skatte- og avgiftsinngang fra fastlandsøkonomien enn tidligere anslått.

Kommunenes økonomi

Endrede anslag for utviklingen i norsk økonomi og Regjeringens forslag til endringer på statsbudsjettet medfører følgende inntektsendringer for kommuneforvaltningen:

• Realverdien av inntektene reduseres med om lag 2 mrd. kroner som følge av anslått høyere lønnsvekst.
• Anslåtte skatteinntekter er oppjustert med vel 1,6 mrd. kroner. Dette skyldes i hovedsak høyere lønnsvekst og sterkere sysselsettingsvekst.
• Anslaget for gebyrinntektene er oppjustert med vel 150 mill. kroner.
• Utenom eldresatsingen foreslås det økte bevilgninger til kommunesektoren på netto om lag 250 mill. kroner.

Til sammen gir disse endringene i anslag og bevilgninger om lag 50 mill. kroner høyere reelle inntekter i 1998 enn lagt til grunn i det vedtatte budsjettet.

Anslaget for oljeprisen justert ned

Norsk økonomi er sårbar for fall i oljeprisen. Gjennomsnittlig oljepris hittil i år har vært 105 kroner pr fat, mens oljeprisen 13. mai var 109 kroner pr fat. I Revidert nasjonalbudsjett er det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 110 kroner pr fat i 1998. Samtidig nedjusteres anslaget for oljeproduksjonen. Det skyldes dels nye anslag og dels vedtatte begrensninger i produksjonen. Anslaget for statens netto kontantstrøm fra olje reduseres med disse forutsetningene fra 87 mrd. kroner i vedtatt budsjett til 60 mrd. kroner i Revidert budsjett.

Fratrukket overføringen til statskassen på 12,9 mrd. kroner anslås avsetningen til Petroleumsfondet til 46,9 mrd. kroner. Det er 20,9 mrd. mindre enn i vedtatt budsjett. Dette må ses i sammenheng med at netto kontantstrømmen fra olje nå anslås vesentlig lavere. Inklusive renteinntekter og utbytte i fondet på til sammen 5,2 mrd. kroner anslås det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens petroleumsfond til 52,1 mrd. kroner.

Maastricht-kriteriene

Offentlig forvaltnings nettofinansinvesteringer, som svarer til overskuddsbegrepet i Maastricht-kriteriet, anslås til 58,1 mrd. kroner eller 5,2 pst. av BNP i 1998. Bruttogjelden, slik den måles etter Maastricht-kriteriene, anslås til vel 300 mrd. kroner eller knapt 27 pst. av BNP ved utgangen av 1998.

Makroøkonomiske hovedtall. Prosentvis endring fra året før

	Mrd. 1995-kroner 1997	1997	1998
Produksjon og etterspørsel:
BNP	1013,8	3,5	3,2
- Herav: BNP Fastlands-Norge	853,8	3,8	3,5
Privat konsum	494,2	3,0	4,0
Offentlig konsum	207,0	3,1	2,0
Investering i oljeutvinning og rørtransport	56,8	23,7	13,5
Bedriftsinvesteringer, Fastlands-Norge	107,1	8,0	5,1
Boliginvesteringer	28,5	9,1	9,9
Eksport	410,5	5,7	4,3
- Herav: Tradisjonelle varer	170,5	8,0	7,3
Import	362,1	12,3	6,8
- Herav: Tradisjonelle varer	243,6	8,6	8,6
Arbeidsmarked:
Sysselsatte personer	..	2,9	2,4
Arbeidsledighetsrate (AKU)	..	4,1	3,2
Priser og lønninger:
Årslønn	..	4,3	5
Konsumpriser	..	2,6	2,6
Utenriksøkonomi:
Driftsbalansen overfor utlandet (mrd. kr.)	..	56,8	27,8

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

Statsbudsjettets utgifter og inntekter. Milliarder kroner

	Regnskap for 1997	Vedtatt budsjett 1998 2> )>	Anslag på regnskap for 1998
1.Statsbudsjettets stilling
A Statsbudsjettets inntekter i alt A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet 1)> A.2 Inntekter utenom petroleumsinntekter	478,2 107,8 370,4	499,0 112,2 386,8	482,9 86,3 396,6
B Statsbudsjettets utgifter i alt B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet 1)> B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet	411,5 21,0 390,4	431,3 25,1 406,2	436,1 26,6 409,5
Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd + Overført fra Statens petroleumsfond	-20,1 22,8	-19,4 19,4	-12,9 12,9
= Overskudd før lånetransaksjoner	2,7	0	0
2. Statens petroleumsfond Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet -Tilbakeført til statsbudsjettet +Renteinntekter og utbytte i fondet	86,8 22,8 3,3	87,2 19,4 5,0	59,8 12,9 5,2
= Overskudd i Statens petroleumsfond	67,4	72,7	52,1
3. Statsbudsjettet og Statens petroleumsfond Overskudd	70,1	72,7	52,1

1) Endret føring av driftsresultat ved SDØE fra og med 1998 er korrigert også for 1997.
2) Inklusive 1,2 mill kroner i arbeidsmarkedstiltak dekket ved overførte bevilgninger fra 1997.
Kilde: Finansdepartementet.

Endringer i vedtatt budsjett

Utgiftene i statsbudsjettet for i år øker med i underkant av 3 mrd. kroner. Veksten skyldesblant annet økte anslag for utgiftene under folketrygden og et større antall asylsøkere.

Utgiftene under folketrygden foreslås økt med 1 150 mill. kroner og utgiftene til asylsøkere med 375 mill. kroner. Blant de større satsingene går 671 mill. kroner til videreføring av Norges fredsbevarende styrker i Bosnia og Libanon.

Mer til helsesektoren

Bevilgningene i helsesektoren øker, og omfatter kjøp av utstyr til norske sykehus, Nasjonal kreftplan og en opptrappingsplan for psykisk helse. For 1998 foreslås det å øke bevilgningene med 300 mill. kroner til sykehusutstyr, med 60 mill. kroner til tiltak mot kreft og med 20 mill. kroner til psykiatri.

Bevilgning til tog

Regjeringen vil bevilge 72 mill. kroner til tilrettelegging for krengetog. Med midler som allerede er bevilget og midler som er overført fra andre tiltak, vil det samlet stå 243 mill. kroner til disposisjon for tilrettelegging for krengetog.

I tillegg har Regjeringen tidligere i år foreslått utgiftsøkninger på til sammen om lag 2,1mrd. kroner. I dette beløpet inngår utgifter til kjøp av jernbanestrekningen Gardermoen-Eidsvold på 1,7 mrd. kroner. Denne utgiften foreslås ikke dekket inn, siden det gjelder aktivitet i tidligere år.

Reduserte utgifter

Mesteparten av de økte utgiftene dekkes inn. Blant utgiftsreduksjonene er et lavere nivå på arbeidsmarkedstiltakene, en økning i arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen med 3 dager fra 1. september og utsettelser av statlige byggeprosjekter. De foreslåtte brutto utgiftsreduksjonene i 1998 utgjør til sammen 2,1 mrd. kroner. Inntektsøkningene beløper seg til om lag 0,8 mrd. kroner. Av dette utgjør inntektsøkningene utenom avgiftene om lag 0,1 mrd. kroner.

Økte utgifter på statsbudsjettet siden vedtatt budsjett. Mill kroner

Forslag som fremmes samtidig med Revidert nasjonalbudsjett 1998:
Økte utgifter til folketrygden (utenom dagpenger til arbeidsledige)	1 150
Høyere antall asylsøkere	375
Videreføring av engasjementet i Libanon og Bosnia	671
Tilrettelegging for krengetog	72
Investeringer i sykehusutstyr	300
Nasjonal kreftplan	60
Økt innsats psykiatri	20
Leie av sendemannsbolig i London	253
Ny energiteknologi og bioenergi	25
Andre forslag, netto	54
Forslag som er fremmet tidligere i år 1)	441
=Økte utgifter hittil i år og forslag som fremmes samtidig med Revidert nasjonalbudsjett 1998	3 421
-Forslag som dekkes av tilsvarende inntekter	176
=Utgiftsøkninger som ikke dekkes av tilsvarende inntektsøkninger	3 245

1) Utenom 1 680 mill kroner i bevilgninger til overtagelse av jernbanestrekningen Gardermoen -Eidsvoll som ikke foreslås dekket inn.

Budsjettiltak som fremmes i omprioriteringsproposisjonen. Mill kroner

Reduserte utgifter:
Tidsforskyvning statlig byggevirksomhet		150
Redusert omfang av arbeidsmarkedstiltak		350
Økt arbeidsgiverperiode for dekning av lønn under sykdom		225
Tilskudd til teknisk utstyr i forbindelse med Reform 94		59
Realistisk budsjettering av omsorgsboliger og sykehjemsplasser		1 150
Statens miljøfond		50
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond		30
Norges forskningsråd		50
Bistand til Øst-Europa		75
Økte inntekter:
Økt elektrisitets- og mineraloljeavgift		700
Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen		100
=Forslag til utgiftsreduksjoner og inntektsøkninger		2 940

Ømu har begrenset betydning for norsk økonomi

Etableringen av ØMU og innføringen av euro vil trolig ha begrensede direkte økonomiske virkninger forNorge. Behovet for lov- og regelendringer er begrenset.

Bedrifter som har store transaksjoner med ØMU-området kan få noe lavere kostnader og redusert usikkerhet omkring valutakurser. Blant enkeltnæringene vil særlig finansnæringen kunne bli påvirket.

Etter Regjeringens syn er det bare i begrenset grad behov for nå å endre norske lover og regler som følge av ØMU. Viktige rettslige problemstillinger som er vurdert, er bl.a.:

• Overgangen til euro reiser spørsmålet om hvordan en skal tolke eksisterende avtaler uttrykt i ECU eller de deltakende landenes valutaer. En har kommet til at det verken er nødvendig eller hensiktsmessig å uttrykkelig lovfeste et prinsipp om såkalt kontraktskontinuitet i norsk rett, fordi gjeldende norsk kontraktsrett er tilstrekkelig klar på dette punktet.
• Endringer i børsregelverket som følge av euro blir ikke foreslått. En rapport fra en styringsgruppe i regi av Oslo Børs viser bl.a. at det ikke er særlig etterspørsel etter notering i euro på børsen.
• Spørsmålet om regnskapsavlegging i annet enn norske kroner er vurdert i Regjeringens forslag til ny regnskapslov. Hovedregelen som foreslås er at årsregnskapet fortsatt skal være i norske kroner. Under visse forutsetninger skal konsernregnskap kunne føres i annen valuta.
• I lys av forslaget om regnskapsføring i proposisjonen om ny regnskapslov finner departementet ikke grunn til å gå inn på spørsmålet om endringer i aksjeloven for at aksjekapitalen skal kunne angis i euro.

Kontinuitet i pengepolitikken

Pengepolitikken skal fortsatt rettes inn mot stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer. Regjeringen legger til grunn at denne retningslinjen vil bli videreført også etter at den europeiske valutaunionen trer i kraft neste år. Dette er i tråd med tilrådningen fra et flertall i Norges Banks hovedstyre.

TARGET er EU-landenes grenseoverskridende betalingssystem for store, tidskritiske betalingsoppgjør koplet sammet gjennom et nettverk. Innføringen av euro reiser spørsmål om norsk tilknytning til dette systemet. Norges Bank har foretatt foreløpige vurderinger, men det er ikke tatt stilling til om Norges Bank bør være oppgjørsbank for norske bankers framtidige eurotransaksjoner.

Continued strong growth in the Norwegian economy

Norway is now experiencing the sixth consecutive year of strong economic growth. The upturn has so far been broadly based. New information indicates that the strong growth will continue throughout 1998. Private consumption, exports of traditional merchandise and investments in the Mainland business sector and in oil production and pipeline transport are expected to be the main driving forces behind the growth this year.

However, after such a prolonged period of buoyant economic growth, there are now many signs of increasing pressure and capacity constraints. This is particularly evident in the accelerating credit growth, the rapid growth in real-estate prices, increasing shortages of qualified labour and accelerating wage growth. The wage settlements so far this year indicate an overall wage growth from 1997 to 1998 of about 5 per cent. This is higher than among Norway's trading partners and points to a deterioration in the cost competitiveness of Norwegian industry.

In this situation, fiscal policy is geared towards dampening the growth in domestic demand. The rate of growth has to be contained in order to prevent an acceleration in price and wage inflation, which would undermine the favourable results achieved in recent years.

In the Revised National Budget 1998, the Government proposes several new fiscal measures:

• In order to dampen the high pressure in the building and construction sector, a temporary tax of 5 per cent on investments in buildings and constructions will be introduced.
• A compulsory allocation measure for the business sector from July 1 1998, in which the employers has to put the equivalent of 2 per cent of the wage cost into a non-interest bearing account in Norges Bank. The money will be tied up for up to 5 years. This measure should help to reduce the very high demand for labour and to reduce the risk of a too high wage growth in the future.
• An increase by 5.0 percentage points in the part of the Social Security tax which is paid by the employer on incomes of more than NOK 680 000 from July 1 1998.
• An increase in the electricity tax from July 1 1998.

The Budget for 1998 entails a fiscal tightening of nearly ½ per cent of Mainland GDP and a real underlying expenditure growth from 1997 to 1998 of about 1¾ per cent.

General Government Financial Balance is expected to show a surplus (net lending) of 5.2 per cent of GDP. This can be compared to the Maastricht criterion of a deficit (net borrowing) of 3 per cent of GDP. The general Government gross debt is estimated at 27 per cent by the end of 1998.

General Outlook

The macroeconomic estimates for 1998 point to continued buoyant growth in the Norwegian economy:

• Mainland GDP is estimated to grow by 3,5 per cent in 1998. Total GDP, including petroleum and shipping, is estimated to increase by 3,2 per cent in 1998.
• Private consumption is projected to increase by 4 per cent in 1998. Low interest rates, increased real wages, brisk employment growth and a sharp rise in real-estate prices indicate that household demand will remain high in 1998.
• After several years of strong growth, mainland business fixed investment is expected to grow by a further 5 per cent this year.
• Petroleum investment is expected to increase by 13.5 per cent and to give a demand impetus to the mainland economy of about ¾ per cent of GDP in 1998.
• The strong growth in employment which has been recorded since 1993 is expected to continue this year and employment is estimated to increase by 2.4 per cent from 1997 to 1998. The growth in the labour force is expected to slow somewhat and the unemployment rate is projected to fall from 4.1 per cent in 1997 to 3.2 per cent in 1998.
• The growth in consumer prices is estimated at 2.6 per cent from 1997 to 1998. Average wage growth is estimated at about 5 per cent in 1998.
• The performance of the Norwegian exporting sector has been strong in recent years and the growth in traditional merchandise exports has been higher than the market growth for Norwegian manufactured goods. This reflects a growing penetration of new markets in Southeast Asia and eastern Europe by Norwegian exporters. Despite the economic crisis in Southeast Asia, the growth of exports has so far this year been strong. Traditional merchandise exports are expected to grow by 7¼ per cent this year and total exports (including petroleum and shipping) by 4¼ per cent.
• In 1997 the surplus on the current account was NOK 56.8 billion, which corresponds to 5.2 per cent of GDP. This year, the surplus is expected to fall to 2.5 per cent of GDP, mainly reflecting the decline in the export value of natural gas and crude oil.

Main economic indicators

Key projections for the Norwegian economy. Volume change from previous year, pct.

		1997 NOK billion 1995-prices		1997		1998
Private consumption		494.2		3.0		4.0
Public consumption		207.0		3.1		2.0
Gross fixed investment		236.9		12.2		6.8
- Of which: Petroleum		56.8		23.7		13.5
Business sector. Mainland Norway		107.1		8.0		5.1
Exports		410.5		5.7		4.3
- Of which: Crude oil and natural gas		134.0		2.3		0.7
Traditional goods		170.5		8.0		7.3
Imports		362.1		12.3		6.8
- Of which: Traditional goods		243.6		8.6		8.6
Gross Domestic Product		1013.8		3.5		3.2
- Of which: Mainland Norway		853.8		3.8		3.5
Memorandum items:
Consumer price inflation				2.5		2.6
Wage growth				4.6		5
Employment growth				2.9		2.4
Unemployment rate (pct. of labour force)				4.1		3.2
Private savings. pct. of net disposable income (savings ratio)				6.4		6.7
Current account of the balance of payments. NOK billions				56.8		27.8
As a percentage of GDP				5.2		2.5

Source: Statistics Norway and Ministry of Finance.

Key figures for the petroleum sector

	1997		1998		2002		Oil price sensitivity 1998 4) >
Assumptions:
Crude oil price. NOK per barrel	137		110		132		10
Production. mill. Sm 3> o.e.	229		231		306
- Crude oil (incl. NGL)	186		187		237
- Natural gas	43		44		69
In billions of NOK:
Export value 1)>.	167.7		144.5		223.1		11.8
Accrued taxes and royalties 2)>	39.8		24.8		63.3		5.7
Paid taxes and royalties 2)>	44.9		31.4		59.6		3.1
Net cash flow 3)>	86.8		59.7		135.8		8.4

1) Crude oil, natural gas and pipeline transport.
2) Sum of accrued taxes, royalties. area fees and CO ₂ excise tax.
3) Sum of paid taxes and royalties incl. CO ₂ excise tax, dividends from Statoil and net payments from direct central government participation in petroleum activity.
4) The price on natural gas is unchanged.
Source: Statistics Norway, Ministry of Oil and Energy and Ministry of Finance.

Fiscal policy

Fiscal budget surplus before loan transactions and central and general government net lending. Millions of NOK

	1997	1998
Fiscal budget surplus	2 721	0
+ Surplus in Government Petroleum Fund	67 362	52 156
+ Surplus in other Central gov't. and social security accounts	5 710	1 214
+ Definitional differences between fiscal budget and national accounts 1)>	-844	-4 342
+ Direct investment in state enterprises	6 187	12 650
= Central government net lending, accrued value .	81 136	61 678
+ Local government surplus, accrued value	-1 801	-3 516
= General government net lending . In per cent of GDP	79 335 7.3	58 163 5.2

1) Including central government accrued, unrecorded taxes.
Source: Statistics Norway and Ministry of Finance

Key Fiscal budget figures (incl Social Security) and Government Petroleum Fund before loan transactions. NOK billions.

	1997 account	1998 Budget 2)>		Estimated 1998 account
1. The Fiscal budget
A Total revenues	478.2	499.0		482.9
A.1 Revenues from petroleum activities 1)>	107.8	112.2		86.3
A.2 Revenues excl petroleum activities	370.4	386.8		396.6
B Total expenditure	411.5	431.3		436.1
B.1 Expenditure on petroleum activities 1)>	21.0	25.1		26.6
B.2 Expenditure excl petroleum activities	390.4	406.2		409.5
= Non-oil budget surplus (A.2-B.2)	-20.1	-19.4		-12.9
+ Transfer from the Government Petroleum Fund	22.8	19.4		12.9
= Fiscal budget surplus	2.7	0		0
2.Government Petroleum Fund
Net revenues from petroleum activities (A.1-B.1)	86.8	87.2		59.8
– Transfer to the Fiscal budget	22.8	19.4		12.9
+ Dividend on the Government Petroleum Fund	3.3	5.0		5.2
= Government Petroleum Fund	67.4	72.7		52.1
= Fiscal budget surplus and the Government Petroleum Fund	70.1	72.7		52.1

1) The method for recording central government petroleum activities has been changed. From 1998, the State's Direct Financial Interest will be recorded as a revenue instead of an expenditure. The numbers for 1997 has been changed accordingly.
2) Includes NOK 1.2 billions for labour-market measures which has been transferred from the 1997-budget.
Source: Ministry of Finance

Lagt inn 15 mai 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen