Pressemelding

Nr. 57/1999
Dato: 23. august 1999

Differensiert arbeidsgiveravgift:

Finansdepartementet foreslår nye regler etter EFTA-dommen

Finansdepartementet gir i dag ESA melding om hvilke endringer departementet mener er nødvendig for å oppfylle ESAs og EFTA-domstolens avgjørelser i saken om den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften.

I disse avgjørelsene ble det lagt til grunn at den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften anses som statsstøtte etter EØS-avtalen. Norge ble i EFTA-dommen 20. mai pålagt å oppheve differensieringen overfor enkelte næringer. Disse endringene utgjør i kroner godt under fem prosent – eller under 200 millioner kroner - av fordelen med differensiert arbeidsgiveravgift. De nye reglene forelegges nå formelt for ESA.

Foretak som driver følgende aktiviteter må betale arbeidsgiveravgift etter høyeste sats, slik Finansdepartementet tolker avgjørelsene:

• produksjon av elektrisitet fra vannkraft
• utvinning av olje og gass og foretak som yter nærmere angitte tjenester knyttet til utvinningen av olje og gass
• bryting av metallholdig malm, med unntak av jernmalm og jernmalm med innhold av mangan
• utvinning av industrimineralene nefelinsyenitt eller olivin
• bygging eller vesentlig ombygging av båter, inkludert fiskebåter, over en viss størrelse
• produksjon av EKSF-stål
• grenseoverskridende finansiell tjenesteyting, unntatt filialer og avdelingskontorer som har minst 90 pst av sine kunder i det fylket filialen eller avdelingskontoret ligger
• godstransport på veg, og som hadde mer enn 50 årsverk sist år, unntatt foretak som driver egentransport eller godstransport innenfor et lokalt avsperret næringsområde
• produksjon av telekommunikasjonstjenester.

Fortsatt lavere avgift

Distribusjonsnettet for elektrisk kraft er ikke omfattet av Finansdepartementets forslag til økte avgifter. Det er heller ikke foreslått økt arbeidsavgift for reparasjon og vedlikehold av båter.

Forslaget inneholder også regler for foretak som driver både virksomhet som nevnt ovenfor og virksomhet som det kan betales differensiert arbeidsgiveravgift for. Slike foretak må etter de foreslåtte reglene holde de ulike typene virksomhet regnskapsmessig atskilt for ikke å måtte betale avgift etter høyeste sats for hele virksomheten.

Mindre bedrifter ikke berørt

En rekke mindre bedrifter blir ikke berørt av endringene. EØS-reglene åpner for at det kan gis såkalt ”bagatellmessig støtte” også til foretak som det ellers er forbudt å gi støtte til. På dette grunnlaget inneholder forslaget en regel om at også disse bedriftene kan ha differensiert arbeidsgiveravgift inntil forskjellen mellom bruken av det differensierte systemet og høyeste sats utgjør om lag 270 000 kroner (100 000 EURO over 3 år). Dette innebærer for eksempel at bedrifter som i dag betaler 0 i arbeidsgiveravgift for alle sine ansatte kan ha lønnsutgifter på vel 1,9 millioner kroner pr. år og likevel benytte laveste sats, uansett bransje. Det eksakte beløpet for den enkelte bedrift vil avhenge av hvilken satser bedriften har for sine ansatte, og beløpsgrensen vil derfor kunne være høyere. Det er ikke adgang til å yte ”bagatellmessig støtte” til produksjon av EKSF-stål eller godstransport på veg.

For alle andre næringer enn de som er listet opp ovenfor, kan den differensierte arbeidsgiveravgiften videreføres.

Regjeringen vil kompensere for den økte avgiften som ESAs vedtak medfører for distriktene og legger opp til å bevilge samlet nærmere 1 milliard kroner ekstra til distriktsområder over en 6-årsperiode (pressemelding fra Kommunal- og regionaldepartementet 20. august 1999).

Kontaktperson: Anne-Sissel Skånvik, telefon 22 24 41 09/913 22 811