Pressemelding

Nr. 34/1999
Dato: 10. mai 1999

Nye hovedtall – bedre balanse i norsk økonomi

Utviklingen så langt i år tyder på at balansen i norsk økonomi er i ferd med å bedres. 1998 var det sjette året på rad med sterk økonomisk vekst. Utsiktene for 1999 peker i retning av at den kraftige oppgangen i økonomien dempes.

Etter en oppgang i BNP for Fastlands-Norge på om lag 3¼ pst i fjor, anslås veksten i år til ¾ pst. Den viktigste forklaringen på lavere vekst er nedgang i investeringene, både i oljesektoren og i deler av fastlandsøkonomien. Svakere eksportvekst bidrar også til denne utviklingen. På den annen side har det private forbruket tatt seg noe opp igjen siden utgangen av 1998.

Etter flere år med sterk økning i antall sysselsatte, ser veksten nå ut til å flate ut. På årsbasis anslås sysselsettingen å øke med om lag 5 000 personer, eller ¼ pst fra 1998 til 1999. Utviklingen i inneværende år tyder på at den langvarige nedgangen i ledigheten har stoppet opp. I Revidert nasjonalbudsjett anslås den gjennomsnittlige AKU-ledigheten å øke fra 3,2 pst i 1998 til 3,5 pst i 1999. Det er særlig innen skipsbygging og industri, med store leveranser til oljesektoren, at arbeidsledigheten kan øke den nærmeste tiden. Det samme gjelder i noen grad innen bygg og anlegg. I andre deler av arbeidsmarkedet, særlig i helsesektoren, vil det fortsatt være mangel på arbeidskraft.

Om lag 2 prosent reallønnsvekst

I Revidert nasjonalbudsjett er det lagt til grunn en gjennomsnittlig lønnsvekst på 4½ pst fra 1998 til 1999, i tråd med Arntsen-utvalgets innstilling. Lønnsoppgjørene som så langt er gjennomført i privat og offentlig sektor, er godt i tråd med dette anslaget.

Konsumprisstigningen fra 1998 til 1999 anslås til 2,4 pst. Et anslått fall i importprisene bidrar til å holde konsumprisveksten nede. En gjennomsnittlig lønnsvekst på 4½ pst vil med den anslåtte prisstigningen gi en reallønnsvekst på om lag 2 pst.

Hovedtrekkene i budsjettet:

• En finanspolitisk innstramming på ½ pst av BNP for Fastlands-Norge, målt ved endringen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettoverskuddet.
• En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på knapt 1½ pst fra 1998 til 1999.
• En reduksjon i skatte- og avgiftsnivået utenom barnetrygden. Som følge av vedtatte regelendringer reduseres påløpte skatter og avgifter reelt med 620 mill kroner fra 1998 til 1999. Betalte skatter og avgifter øker med 370 mill kroner.
• Statsbudsjettets oljekorrigerte budsjettunderskudd anslås til 10,9 mrd kroner, som er 4,4 mrd kroner høyere enn i vedtatt budsjett. Økningen skyldes blant annet anslagsendringer og ekstra bevilgninger i forbindelse med Kosovo-krisen. Underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens petroleumsfond.

Kommunenes økonomi

Endrede anslag for utviklingen i norsk økonomi og Regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet gir følgende endringer for kommuneforvaltningens anslåtte inntekter i år:

• Realverdien av inntektene øker med vel 1 mrd kroner som følge av lavere forventet prisvekst på kommunal tjenesteyting. Det er tatt hensyn til lavere anslått lønnsvekst enn lagt til grunn i det vedtatte 1999-budsjettet.
• En reduksjon i skatteinntektene på anslagsvis 450 mill kroner som følge av lavere anslått lønnsvekst.
• En oppjustering av gebyrinntektene på 400 mill kroner som følge av en betydelig økning i gebyrer knyttet til egen bolig.
• Økte bevilgninger over statsbudsjettet på netto om lag 400 mill kroner.

Disse endringene i anslag og bevilgninger gjør at kommunesektorens realinntekter nå anslås om lag 1,4 mrd kroner høyere enn forutsatt i det vedtatte budsjettet.

Oljevirksomheten

I Nasjonalbudsjettet 1999 ble det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris i år på 110 kroner pr fat. Denne forutsetningen er opprettholdt i Revidert nasjonalbudsjett. Gjennomsnittlig oljepris hittil i år har vært 96 kroner pr fat, mens prisen 7. mai var 120 kroner.

Fratrukket overføringen til statskassen på 10,9 mrd kroner anslås avsetningen i Statens petroleumsfond til 26,8 mrd kroner. Det er 22,8 mrd kroner lavere enn i det vedtatte budsjettet for 1999. Inntektsreduksjonen skyldes først og fremst lavere produksjonsanslag, blant annet som følge av vedtatte begrensninger i produksjonen. I tillegg er produksjons- og investeringskostnadene oppjustert siden vedtatt budsjett. Medregnet renter og utbytte i fondet på 3,7 mrd kroner anslås det totale overskuddet i statsbudsjettet og Statens petroleumsfond til 30,5 mrd kroner. Ved utgangen av 1999 anslås den samlede kapitalen i petroleumsfondet til om lag 203 mrd kroner.

Maastricht-kriteriene

Offentlig forvaltnings netto finansinvesteringer i 1999, som tilsvarer overskuddsbegrepet i Maastricht-kriteriene, anslås til 44,8 mrd kroner eller 3,9 pst av BNP. Bruttogjelden for offentlig forvaltning anslås til 290 mrd kroner, tilsvarende vel 25 pst av BNP, ved utgangen av 1999.

Makroøkonomiske hovedtall. Prosentvis endring fra året før hvor ikke annet framgår

	Mrd 1996- kroner 1998	1998	1999
Produksjon og etterspørsel
BNP ……….	1082,5	2,1	1,4
Av dette: BNP Fastlands-Norge	898,2	3,3	0,7
Privat konsum	524,2	3,1	2,2
Offentlig konsum	220,4	3,7	1,2
Investering i oljevirksomheten	74,6	25,7	-12,7
Bedriftsinvesteringer i Fastlands-Norge	115,6	2,8	-5,6
Boliginvesteringer	29,3	-0,6	-5,7
Eksport	440,2	0,5	3,6
Av dette: Tradisjonelle varer	174,0	3,4	2,0
Import	399,9	9,1	-0,9
Av dette: Tradisjonelle varer	264,3	9,6	-0,7
Arbeidsmarkedet
Sysselsatte personer	..	2,3	0,3
Arbeidsledighet (AKU) (nivå)	..	3,2	3,5
Priser og lønninger
Årslønn	..	6,2	4½
Konsumpriser	..	2,3	2,4
Utenriksøkonomi
Driftsbalansen overfor utlandet (mrd kr)	..	-16,3	7,5

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

Statsbudsjettets inntekter og utgifter. Mrd kroner

	Regnskap for 1998	Vedtatt budsjett 1999	Anslag på regnskap 1999
1. Statsbudsjettets stilling
Statsbudsjettets inntekter i alt	471,3	506,2	488,3
Inntekter fra petroleumsvirksomheten Inntekter fra petroleumsvirksomhet	72,6	81,7	66,4
Inntekter utenom petroleumsvirksomheten Inntekter ekskl. oljeskatter og inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet	398,7	424,5	421,9
Statsbudsjettets utgifter i alt B Statsbudsjettets utgifter i alt	443,7	456,5	461,5
Utgifter til petroleumsvirksomheten Utgifter til statlig petroleumsvirksomhet	27,6	25,5	28,7
Utgifter utenom petroleumsvirksomheten1) Utgifter ekskl. petroleumsvirksomhet	416,1	431,0	432,8
Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd	-17,5	-6,5	-10,9
+ Overført fra Statens petroleumsfond	17,1	6,5	10,9
= Overskudd før lånetransaksjoner	-0,4	0	0
2. Statens petroleumsfond
Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten	45,0	56,1	37,7
- Tilbakeført til statsbudsjettet	17,1	6,5	10,9
+ Renteinntekter og utbytte i fondet	6,2	6,1	3,7
= Overskudd i Statens petroleumsfond	34,2	55,7	30,5
3. Statsbudsjettet og Statens petrolumsfond
Overskudd	33,8	55,7	30,5

1) Statssykehusene Rikshospitalet og Radiumhospitalet nettobudsjetteres fra 1999. Føringsendringen innebærer reduksjon i gebyrinntekter og driftsutgifter mot tilsvarende økning i overføringer til andre statsregnskaper.

Kilde: Finansdepartementet

---

Kontaktperson: Anne-Sissel Skånvik, telefon 22 24 41 09

Lagt inn 10. mai 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen