Pressemelding fra lovutvalg som har utredet innskuddpensjon i arbeidsforhold

Et offentlig oppnevnt utvalg, ledet av professor Erling Selvig, har i dag overlevert sin utredning med utkast til lov om innskuddspensjon til Finansministeren. Et hovedmål med arbeidet er å åpne for ordninger som kan bli et reelt alternativ for foretak som ikke har opprettet tjenestepensjonsordning for sine ansatte etter gjeldende regelverk (TPES).

Det hurtigarbeidende utvalget ble oppnevnt av Regjeringen 5. mars i år. Utvalgets lovutkast er en del av de senere års omfattende opprydding innenfor de ordninger som gis skattefordel. Lov om innskuddspensjon kommer i tillegg til lov om foretakspensjon, og de to lovene vil regulere de ordninger i arbeidsforhold som gis skattefordel.

Et fleksibelt rammeverk

Loven gir rammer for innskuddsbaserte alderspensjonsordninger, basert på årlige innbetalinger fra foretaket. Det er lagt vekt på å unngå regler som kan svekke foretakenes interesse av å ha pensjonsordninger for sine ansatte. Innenfor de rammer loven stiller opp vil foretakene ha stor valgfrihet til å utforme ordningen etter egne behov.

Arbeidsgiver binder seg til innskudd istedenfor en bestemt ytelse

I en innskuddspensjonsordning skal det spesifiseres et beløp som arbeidsgiver hvert år skal sette av til alderspensjon for sine ansatte. Foretaket kan fastsette disse innskuddene innenfor vide rammer. Innskuddene skal forvaltes av en institusjon fram til pensjonsalder, og endelig pensjon vil avhenge av summen av innskudd gjennom medlemmets yrkesaktive liv og den løpende avkastning som er oppnådd på denne pensjonskapitalen. Den endelige pensjonen fra ordningen vil derfor ikke være kjent på forhånd, fordi avkastningen er usikker. I dag er det bare foretakspensjon, dvs. ordninger hvor arbeidsgiver garanterer endelig pensjon som andel av lønn, som gis skattemessig særbehandling. Det er meningen at innskuddspensjon skal gi ytelser i om lag samme størrelsesorden som foretakspensjon.

Utvalget har også foreslått utvidelser som vil føre til at innskuddene hvert år kan brukes til kjøp av pensjonsforsikringer som vil samles opp, og fra pensjonsalder utgjøre en vanlig alderspensjon.

Likebehandling av ansatte

Utvalget foreslår at det settes visse krav til likebehandling og fordeling i ordningene. Kravene til medlemskap mv. er i stor grad sammenfallende med tilsvarende krav i lov om foretakspensjon. Som en hovedregel skal alle arbeidstakere i foretaket over 20 år være medlem av ordningen.

Mange tilbydere

Innskuddspensjon skal etter utkastet kunne etableres i forsikringsselskap, bank, forvaltningsselskap for verdipapirfond eller i pensjonskasse. Denne valgfriheten vil bidra til økt konkurranse om pensjonskapitalen. Når medlemmet når pensjonsalderen, skal den oppsamlede pensjonskapitalen benyttes til å sikre medlemmet livslang alderspensjon.

Forvaltning med investeringsvalg

Utkastet gir stor valgfrihet i utformingen av kapitalforvaltningen. Utvalget har sett det som viktig at innskuddsordninger er enkle og særlig tilpasset små og mellomstore foretak, som ikke har ressurser å avse til stadige beslutninger og vurderinger knyttet til pensjonsordningen. Pensjonsordningen bør derfor kunne utformes slik at pensjonskapitalen inngår i forvaltningsinstitusjonens alminnelige forvaltningskapital og underlegges institusjonenes vanlige regler. Dette kalles alminnelig forvaltning.

Foretaket kan også opprette pensjonsordning der foretaket selv bestemmer sammensetningen av den investeringsporteføljen som tilordnes pensjonskapitalen. Arbeidsgiver skal da ha ansvar for dette investesteringsvalget, og avkastning og risiko ved forvaltningen av pensjonskapitalen skal fordeles mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Innskuddspensjon kan også utformes slik at foretaket betaler et innskudd til en egen pensjonskonto opprettet spesielt for det enkelte medlem. Til denne pensjonskontoen kan det være tilordnet en investeringsportefølje etter arbeidstakerens eget valg. I ordninger med egen konto skal all avkastning tillegges pensjonskapitalen, men arbeidstakeren vil også måtte bære eventuelle tap.

Alderspensjon, men også uførepensjon og pensjoner til etterlatte

Innskuddspensjon er en ordning som skal lede fram til en livslang alderspensjon for medlemmene. Arbeidsgiver skal kunne tegne særskilte uføre- og etterlattepensjoner for medlemmene, bl.a. etter reglene i forslag til lov om foretakspensjon.

Informasjonskrav

Innskuddsordninger stiller betydelige krav til informasjon til medlemmene. For å ivareta dette hensynet er det bl.a. foreslått at det skal være krav til en styringsgruppe med representasjon fra de ansatte i alle ordninger med 15 eller flere medlemmer.

Brukergrupper og overgangsregler

Innskuddsordninger er primært tenkt å være et alternativ for foretak som i dag ikke har pensjonsordning for sine ansatte. En kan også tenke seg at foretak som har TPES-ordning gå over til en innskuddsordning. Det er foreslått spesielle overgangsregler for å lette slik overgang for eldre arbeidstakere.