Pressemelding fra Varederivatutvalget:

Klarere rammebetingelser for prissikring i kraftmarkedet

Varederivatutvalget foreslår å definere varederivater som finansielle instrumenter slik at handel med varederivater reguleres gjennom verdipapirhandelloven. Dette innebærer blant annet konsesjonsplikt for å yte mellommannstjenester med varederivater. For at de etablerte kraftmeglerne skal kunne fortsette sin virksomhet, foreslås det en egen konsesjonsbestemmelse for verdipapirforetak som bare driver virksomhet med varederivater .

Varederivater er av utvalget definert som avtaler om framtidig levering (eller framtidig rett til levering) til en pris fastsatt på avtaletidspunktet, av enhver type vare eller tjeneste, men ikke finansielle instrumenter eller valuta. Derivater i forbindelse med finansielle instrumenter eller valuta kalles finansielle derivater. Virksomhet med slike derivater er allerede regulert i verdipapirhandelloven som har som formål å legge til rette for «sikker og ordnet handel» med finansielle instrumenter. Utvalget ser et tilsvarende reguleringsbehov for omsettelige varederivater og foreslår å definere varederivater som finansielle instrumenter slik at handel med varederivater blir regulert gjennom verdipapirhandelloven.

Rapporten har en fyldig gjennomgang av framveksten av varederivatmarkeder. De første moderne markeder for varederivater som fortsatt fungerer, ble etablert for derivater over landbruksprodukter (korn, kjøtt) i USA midt i forrige århundre. Norske aktører har i lengre tid brukt slike markeder bl.a. i London, og spesielt metallhandel (aluminium) og oljederivater er viktig for enkelte norske aktører. Norsk virksomhet med varederivater er særlig omfattende for derivater for elektrisk kraft der den felles nordiske markedsplassen er i Norge og det er en grundig forklaring av virksomheten i dette markedet.

Rapporten viser at brukerne anser at varederivater kan bidra til å gi økt sikkerhet for priser. Det kan lette planlegging og bidra til økt økonomisk effektivitet. Disse hensyn gjør seg i høg grad gjeldende for den norske markedsplassen for et varederivat (kraftmarkedet). Rapporten har også en gjennomgang av enkelte «begivenheter» i varederivatmarkeder, både i Norge og internasjonalt, for å kartlegge mulige reguleringsbehov.

Det konkluderes med at bruk av varederivater kan ha en nyttig funksjon og at reguleringsbehovet er å legge til rette for «sikker og ordnet handel». Det innebærer sikkerhet for oppgjør og for likebehandling fra mellommenns side, og regler som sikrer innsyn i markedet for å sikre konkurranse og forhindre uheldig markedsmanipulering.

Regulering av handel med varederivater i verdipapirhandelloven

Rapporten gjennomgår gjeldende norsk rett og oppsummerer drøftingene av mulig regulering av virksomhet med varederivater i forbindelse med vedtak av ny verdipapirhandellov i 1997. Gjeldende internasjonale standarder for regulering av varederivater gjennomgås og rapporten har Tokyo-erklæringa som er ei internasjonal anbefaling om standard for regulering av virksomhet med varederivater som trykt vedlegg.

Verdipapirhandelloven har som formål å legge til rette for «sikker og ordnet handel» bl.a. med finansielle derivater, og utvalget foreslår å regulere handel med varederivater gjennom verdipapirhandelloven. Det gjøres i hovedsak gjennom to forslag:

• Det ene er å definere varederivater som finansielle instrumenter i loven. Det innebærer at lovens bestemmelser også vil gjelde for varederivater. En hovedsak her er at det utløser konsesjonsplikt for mellommannsvirksomhet med varederivater.
• Det andre er å legge til rette for å at de etablerte aktørene i kraftmarkedet kan fortsette sin virksomhet. Det gjøres ved et forslag om å definere en ny kategori verdipapirforetak som bare gis tillatelse til å yte investeringstjenester i varederivater.

På linje med annen virksomhet regulert etter verdipapirhandelloven, vil mellommannsvirksomhet med varederivater da komme under tilsyn fra Kredittilsynet.

Konsekvenser av å gjøre verdipapirhandelloven gjeldende for varederivater

Rapporten har videre en gjennomgang av reglene i verdipapirhandelloven for å finne ut hvor langt de passer, og presisere hva de enkelte reglene innebærer for virksomhet med varederivater.

Et hovedpoeng her er at de reglene som forutsetter en entydig «utsteder» av det finansielle instrumentet ikke passer. Det gjelder blant annet lovens krav om flagging av eierandeler og tilbudsplikt. Reglene om innsidehandel kommer av samme grunn i en mellomstilling ved at det ikke kan finnes innsideinformasjon fra noen utsteder, mens det kan finnes andre typer innsideinformasjon.

Kraftmeklerne vil etter forslaget måtte søke konsesjon for å drive mellommannsvirksomhet, og i tilknytning til nye paragrafen om dette blir det drøftet hvilke hensyn som skal gjelde ved fastsetting av startkapital, kapitaldekning og sikkerhetsstillelse. Ettersom varederivater ikke faller inn under EØS-avtalen, drøftes det også hvordan norske myndigheter skal stille seg til mellommannsvirksomhet inn i Norge fra annet land og omvendt fra Norge inn i annet land. Forslaget er her å søke å etablere et regime som i utgangspunktet svarer til det som gjelder for virksomhet med andre finansielle instrumenter.

Utvalget påpeker at det er viktig å redusere risiko i mellommannsvirksomhet og i oppgjøret av handel med varederivater. Utvalget mener verdipapirhandellovens regler om oppgjørssentral er velegnet også for varederivater, og det framholdes som særlig viktig at verdipapirhandellovens regler om motregning (netting) også får gyldighet for varederivater slik tilsvarende regler har i andre land.

Markedsplass for varederivater

Utvalget drøfter også forslaget til ny børslov som gjelder markedsplasser for finansielle instrumenter. Forslagene fra børslovutvalget og fra varederivatutvalget vil til sammen innebære at markeder for varederivater kan organiseres som autorisert markedsplass, og det bør også være mulig å søke konsesjon som børs. Varederivatutvalget vurderer dette som tilstrekkelig til å nå målet om «sikker og ordnet handel». Utvalget skisserer også hvordan forslaget til børslov kan modifiseres slik at varederivater kan tas opp til «offisiell notering». Det drøftes også hva det bør tas hensyn til ved etablering av eventuelle markeder med «nye» varer som underliggende for derivatet.

Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget

Utvalget drøfter også de økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene. For offentlige budsjetter er konsekvensene små ettersom Kredittilsynets kostnader dekkes inn gjennom tilsynsavgift. For aktørene i markedet er det viktigste at reguleringen kan føre til omlegging av hvordan mellommannsvirksomhet drives, ettersom det vil bli stilt større krav til dokumenterte rutiner og krav om likebehandling av kunder. Dette kan gi noen omstillingskostnader, men må antas å bedre konkurransen og dermed også å bidra til økt samfunnsøkonomisk effektivitet. Utvalget mener rammevilkårene som er foreslått vil bidra til hensiktsmessige rammebetingelser for mellommannsvirksomhet med varederivater og oppgjør av handel med varederivater. Det antas å ha positive effekter for slik virksomhet i Norge.