Pressemelding

Nr. 71/1999
Dato: 4. oktober 1999

Finansminister Gudmund Restad: -

Et budsjett for en stabil økonomisk utvikling

- Regjeringen legger fram et budsjett med god sosial profil. Helse, eldre og distriktene er prioritert innenfor rammen av et ansvarlig budsjett, sier finansminister Gudmund Restad. I løpet av det siste året er norsk økonomi vesentlig styrket. Regjeringen vil videreføre den positive utviklingen.

- Budsjettpolitikken har et hovedansvar for å jevne ut svingninger i økonomien. Budsjettet må også utformes med tanke på framtiden. Vi må ta hensyn til at oljeinntektene er usikre, og vi kan ikke basere oss på at de høye oljeprisene den siste tiden vil vedvare, sier Restad.

- Utgiftene til folketrygden øker automatisk med milliardbeløp hvert år. Samtidig har Regjeringen valgt å prioritere noen viktige områder i dette budsjettet. Derfor er det nødvendig å øke inntektene, blant annet ved en moderat økning i skatter og avgifter. En god sosial profil og miljøhensyn preger skatte- og avgiftsforslagene, sier finansministeren.

Det er et hovedmål å beholde den høye sysselsettingen og den lave ledigheten i Norge. I fjor spådde mange en kraftig nedtur for norsk økonomi, med sterk økning i arbeidsledigheten. Slik har det ikke gått. Norsk økonomi ser ut til å få en ”myk landing”. Regjeringen bidrar til å videreføre den gunstige utviklingen ved å legge fram et budsjett som er tilpasset de økonomiske utsiktene.

- Utfordringen nå er å få kostnadsveksten raskt ned på nivå med våre handelspartnere. Det vil bidra til ytterligere rentenedgang, noe som vil være til fordel for husholdningene og næringslivet, understreker finansministeren.

Hovedtall i Statsbudsjettet 2000

• Målt ved endringen i det olje,- rente- og aktivitetskorrigerte budsjettoverskuddet, legges det opp til et nøytralt budsjett. Det innebærer at underskuddet på statsbudsjettet utenom olje vokser i takt med verdiskapingen i økonomien, når en korrigerer statens inntekter og utgifter for konjunktursituasjonen.
• Statsbudsjettets utgifter øker reelt med om lag 2½ prosent fra anslag på regnskap for 1999. Da er det korrigert for dagpenger til arbeidsledige, renteutgifter, statens inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten og enkelte regnskapsmessige forhold. Målt i forhold til det 1999-budsjettet som Stortinget vedtok i desember 1998, anslås den reelle, underliggende utgiftsveksten til 3½ prosent.
• Statens inntekter fra skatter og avgifter øker reelt med drøyt 1,9 milliarder kroner, medregnet endringer i barnetrygden. Påløpte skatter og avgifter øker reelt med vel 2,9 milliarder kroner. Forskjellen skyldes at noen inntekter ikke betales inn til staten samtidig med at de påløper.
• Statsbudsjettets samlede inntekter anslås til 547,5 milliarder kroner i 2000, mens de samlede utgiftene er 475,7 milliarder kroner. Statens nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten anslås til 85,1 milliarder kroner. Det svarer til vel 15 prosent av statens samlede inntekter. Hvis en holder petroleumsinntektene utenom, er underskuddet på statsbudsjettet 13,3 milliarder kroner. Dette dekkes inn ved en overføring fra Statens petroleumsfond, slik at statsbudsjettet går i balanse.

Det samlede overskuddet i statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond anslås til 79,2 milliarder kroner i 2000. Da er avkastningen på kapitalen i petroleumsfondet også tatt med.

• Overskuddet i offentlig forvaltning, som i tillegg til statsbudsjettet og Statens petroleumsfond omfatter andre statsregnskap og kommuneforvaltningen, anslås i 2000 til 91,4 milliarder kroner, eller 7,4 prosent av BNP. Det er dette overskuddsbegrepet som brukes i Maastricht-traktaten.

Nye anslag for norsk økonomi

Etter seks år med sammenhengende sterk økonomisk oppgang ventes en moderat vekst i 1999 og 2000. Oljeinvesteringene antas å falle i inneværende og neste år fra toppnivået i 1998. Det innebærer svakere utsikter for deler av industrien. Det private forbruket vil fortsatt være høyt. Dette medfører stor aktivitet i tjenestesektoren og andre næringer som leverer til hjemmemarkedet.

BNP for Fastlands-Norge anslås å øke med ¾ prosent fra 1999 til 2000. De viktigste bidragene til veksten ventes å komme fra økt privat forbruk og økt eksport, mens nedgang i investeringene trekker veksten ned. BNP i alt anslås å øke med i underkant av 3 prosent fra 1999 til 2000.

I 1998 økte sysselsettingen med hele 50 000 personer. I 1999 er økningen anslått til 7 000 personer, mens det neste år ventes en om lag like stor nedgang.

Arbeidsledigheten i 1999, slik den måles i arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra Statistisk sentralbyrå, anslås å bli om lag som i fjor, dvs. 3,2 prosent. AKU-ledigheten hittil i år har holdt seg stabil og lav. Anslaget for 1999 er derfor nedjustert med 0,3 prosentpoeng fra Revidert nasjonalbudsjett. Innenfor enkelte sektorer, særlig industri med store leveranser til oljesektoren, kan ledigheten øke framover. I andre deler av arbeidsmarkedet, blant annet i helse- og omsorgssektoren, vil det fortsatt være til dels betydelig mangel på arbeidskraft. I gjennomsnitt anslås ledigheten neste år å øke til 3,6 prosent. Ledigheten var til sammenlikning 4,1 prosent i 1997.

Inntektsoppgjørene som er gjennomført i år, peker i retning av en vesentlig lavere gjennomsnittlig årslønnsveksti 1999 enn i 1998. Lønnsveksten i år anslås nå til 4¾ prosent. I vurderingen av utsiktene for lønnsutviklingen i 2000 og videre framover, legger Regjeringen til grunn at partene i arbeidslivet følger opp enigheten i Arntsen-utvalget om at lønnsveksten allerede neste år kommer ned på samme nivå som hos Norges handelspartnere, anslått til 3¼ prosent. Det innebærer at det også neste år er rom for bare svært moderate lønnstillegg.

Økningen i konsumprisene anslås nå til 2,2 prosent i 1999. Flere forhold, blant annet nedgangen i lønnsveksten, tilsier at prisveksten vil være moderat framover. Avgiftsøkningene i forslaget til 2000-budsjettet vil isolert sett bidra til å øke prisveksten med 0,2 prosentpoeng neste år. Samlet sett anslås konsumprisene å øke med 2,0 prosent fra 1999 til 2000.

Etter at driftsbalansen overfor utlandet i fjor viste underskudd for første gang siden 1989, anslås det et overskudd i år på knapt 33 milliarder kroner. Anslaget er oppjustert med om lag 25 milliarder kroner fra Revidert nasjonalbudsjett, i første rekke som følge av høyere oljepris. Overskuddet på driftsbalansen i 2000 anslås til 87 milliarder kroner.

I lys av den økte oljeprisen gjennom 1999 er prisanslagene oppjustert med henholdsvis 15 og 10 kroner pr. fat i forhold til Revidert nasjonalbudsjett 1999, til 125 kroner både i 1999 og 2000.

Økonomiske hovedtall. Prosentvis endring fra året før

Produksjon og etterspørsel, faste priser
	1998	1999	2000
Privat konsum	3,1	2,2	2,0
Offentlig konsum	3,7	2,0	1,5
Oljeinvesteringer	25,7	-9,6	-34,1
Bedriftsinvesteringer, Fastlands-Norge	2,8	-8,3	-5,0
Boliginvesteringer	-0,6	-5,7	2,5
Investeringer i offentlig forvaltning	3,4	-4,1	-1,5
Eksport	0,5	2,4	9,1
Av dette: Tradisjonelle varer	3,4	1,5	4,0
Import	9,1	-3,0	-1,1
Av dette: Tradisjonelle varer	9,6	-2,4	0,0
Bruttonasjonalprodukt	2,1	0,9	2,9
Av dette: Fastlands-Norge	3,3	0,5	0,7
Arbeidsmarkedet
Sysselsatte personer	2,3	0,3	-0,3
Arbeidsledighetsprosent (AKU), nivå	3,2	3,2	3,6
Priser og lønninger
Årslønn	6,2	4¾	3¼
Konsumprisindeksen	2,3	2,2	2,0
Utenriksøkonomi
Driftsbalansen ovenfor utlandet, milliarder kroner	-16,3	32,8	87,4

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Andre sentrale temaer i Nasjonalbudsjettet 2000

I nasjonalbudsjettet gjennomgås Regjeringens økonomiske politikk. Blant sentrale temaer som omtales i Nasjonalbudsjettet 2000, er arbeidet med å utvide landlisten for Statens petroleumsfond, arbeidet med en reform for merverdiavgiftssystemet og en gjennomgang av konsekvensene ved eventuell innføring av nye regler for eiendomsskatt for kraftanlegg. Oppfølgingen av to store utredninger om pensjoner får også bred omtale.

Utvidet landliste for oljefondet

I Revidert nasjonalbudsjett 1999 varslet Regjeringen en utvidelse av listen over land og områder hvor Statens petroleumsfond kan investeres. Kriteriene for valg av land vil blant annet være markedenes størrelse og likviditet og graden av regulering. Basert på disse kriteriene, og på råd fra Norges Bank, tar Regjeringen sikte på å endre forskriften for forvaltningen av oljefondet slik at Brasil, Mexico, Sør-Korea, Taiwan, Thailand og Hellas inkluderes i landlisten med virkning fra 1. januar 2000.

Sentrale pensjonsspørsmål

Norge vil i årene framover stå overfor store utfordringer i pensjonspolitikken. En økende andel eldre og høyere gjennomsnittlige pensjonsytelser bidrar til at forsørgingsbyrden for de yrkesaktive øker sterkt de neste tiårene. For å møte disse utfordringene og opprettholde et høyt nivå på offentlige tjenester er det nødvendig både å sette til side en stor del av oljeinntektene og stimulere til høy yrkesdeltakelse. Regjeringen ser gode grunner for å endre regelverket slik at flere eldre arbeidstakere velger å være yrkesaktive lenger.

Merverdiavgiftsreformen

Regjeringen planlegger å legge fram forslag til endringer i merverdiavgiftssystemet før påske 2000, med sikte på endringer fra 1. januar 2001. Regjeringen ønsker å redusere merverdiavgiften på mat og fjerne investeringsavgiften. Samlet skal statens inntekter fra merverdiavgift ikke øke.

Regjeringen vurderer følgende endringer:

Omsetning av tjenester blir avgiftspliktig på linje med varer. Eventuelle unntak må spesifiseres. Forslaget vil bety at en rekke tjenester som i dag er avgiftsfrie, vil bli omfattet av merverdiavgiftsplikten. En generell avgiftsplikt på tjenester vil gi klarere, enklere og mer forutsigbare regler.

Det er ikke merverdiavgift på romutleie og persontransport i dag. Det legges opp til at romutleie og persontransport blir omfattet av merverdiavgiftsplikten. Satsen settes imidlertid så lavt at den samlede avgiftsbelastningen ikke øker, når det også tas hensyn til fradrag for inngående merverdiavgift.

Regjeringen ønsker å redusere merverdiavgiften på mat. Dette bidrar til lavere matvarepriser og redusert grensehandel mot Sverige. Regjeringen ønsker også å fjerne investeringsavgiften. Investeringsavgiften virker i praksis som en særavgift på visse næringer.

For å finansiere lavere merverdiavgift på mat og eventuelt bortfall av investeringsavgiften, kan det bli nødvendig å øke den generelle satsen for merverdiavgift.

Eiendomsskatt for kraftverk

Regjeringen har tidligere vedtatt å utsette ikrafttredelsen av de nye reglene for eiendomsskatt for kraftanlegg. Finansministeren mener de gjeldende reglene må videreføres.

I Nasjonalbudsjettet legger Regjeringen fram en omfattende gjennomgang og vurdering av konsekvensene ved eventuelt å innføre det nye kraftbeskatningsregimet. Kommunenes inntekter fra denne skatten i år 2000 ville ha blitt redusert med anslagsvis 470 millioner kroner sammenliknet med 1998, dersom de nye reglene hadde blitt satt i verk.

De nye reglene i eiendomsskattelovens § 8 ville videre ha medført til dels betydelig omfordeling av skatteinntekter mellom kraftkommunene. Dersom eiendomsskatten skal være på samme nivå som etter gjeldende system, både for kommunene samlet sett og for de enkelte kommuner, kan dette kun oppnås ved at eiendomsskattelovens § 8 ikke trer i kraft for kraftanlegg.

Regjeringens prioriteringer i Statsbudsjettet 2000

Helse og eldre, distriktene, internasjonal bistand, skolene og barnefamiliene er viktige områder for Regjeringen i neste års budsjett. Politiet og domstolene får økte bevilgninger. Budsjettet er også utformet med sikte på en god miljøprofil.

Helse og eldre

Handlingsplanen for eldreomsorg følges opp gjennom økte øremerkede bevilgninger til drift. Det gis fullmakt til å begynne bygging av 5 800 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Totalt øker bevilgningen til eldre med 1,6 milliarder kroner. Regjeringen foreslår også økte bevilgninger på til sammen 1,1 milliarder kroner til de vedtatte planene på helseområdet; psykiatri, kreft og planen for økte utstyrsinvesteringer ved sykehusene. Budsjettet gir rom for at sykehusene skal kunne behandle 2 prosent flere pasienter neste år enn i 1999.

Distriktene og kommunene

Økte bevilgninger til statlige kjøp av flyrutetjenester (med 84 millioner kroner) og til statens kjøp av posttjenester (160 millioner kroner) vil komme distriktene til gode. Distriktene vil også bli kompensert etter at enkelte næringer må betale høyere arbeidsgiveravgift som følge av at Norge ikke fikk medhold i EFTA-domstolen i mai. Den samlede distriktsrettede innsatsen er derfor opprettholdt etter EFTA-dommen.

Styrkingen av veibudsjettet (377 millioner kroner) vil blant annet bli brukt til å legge fast dekke på grusveier, til videre veiutbygging i distriktene og til rassikring.

Med Regjeringens budsjettforslag får kommunene og fylkeskommunene en samlet inntekt på vel 207 milliarder kroner i 2000. Dette er noe mer enn det som ble forutsatt da Stortinget behandlet kommunesektorens økonomi for 2000 i juni i år. Regjeringen foreslår i Nasjonalbudsjettet 2000 en reell vekst i kommunenes inntekter på om lag 1,1 milliarder kroner fra 1999 til 2000.

Internasjonal bistand

Regjeringen vil øke bevilgningene til internasjonal bistand (medregnet Øst-Europa) med 828 millioner kroner til vel 11,1 milliarder kroner. Utviklingshjelpen foreslås økt med 667 millioner kroner og vil utgjøre 0,89 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI). Målet er en gradvis opptrapping, slik at utviklingshjelpen skal utgjøre 1 prosent av BNI i løpet av en seksårsperiode. Tollen på importerte varer fra utviklingslandene foreslås redusert. Oppfølgingen av Regjeringens gjeldsplan for de fattigste landene vil bli prioritert. Norge tar sikte på å bidra aktivt til gjenoppbyggingen i Kosovo.

Utdanning

Regjeringen legger særskilt vekt på å utvikle ungdomsskoletrinnet, og bevilger 225 millioner kroner til en ”tiltakspakke” for ungdomsskolen. Bevilgningene til bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi firedobles. Midlene skal blant annet gå til lærerutdanning, etterutdanning av lærere og forsøks- og utviklingsarbeid.

Regjeringen vil også følge opp kompetansereformen, for å gjøre arbeidstakerne bedre i stand til å møte et arbeidsliv i stadig endring. Bevilgningen til reformen utgjør 180 millioner kroner.

Forskning

De totale forskningsbevilgningene økes med om lag 650 millioner kroner. Avkastningen fra det nyopprettede forskningsfondet vil for første gang bli fordelt til forskningsformål. Regjeringen tar sikte på å øke fondskapitalen med 1 milliard kroner, til 4 milliarder kroner, i løpet av 2000. Økt satsing på energiforskning er blant tiltakene i budsjettet neste år.

Nyskaping i næringslivet

I tillegg til økt innsats på næringsrettet forskning, foreslår Regjeringen å styrke SND gjennom en samlet økning på 76 millioner kroner. Det landsdekkende utviklingstilskuddet økes, risikolåneordningen utvides og prosjektutviklingstilskuddet styrkes. I tillegg foreslår Regjeringen å utvide den regionale såkornkapitalordningen med et nytt fond for det indre Østlandet.

Barnefamiliene

Regjeringen vil gi småbarnsfamiliene mer reell valgfrihet når det gjelder omsorg for egne barn og mer likhet i de statlige overføringene til barneomsorg. I budsjettet foreslås økt sats for kontantstøtte fra 2 263 kroner til 3 000 kroner pr. måned. Det foreslås et stimuleringstilskudd som skal bidra til at det etableres 6 000 nye barnehageplasser i 2000. Målet om full barnehagedekning står fast.

Grensen for å motta barnetrygd økes fra 16 til 18 år. Dette kombineres med at forsørgerfradraget i skatt faller bort, noe som også innebærer en forenkling i skattesystemet.

Fedre får selvstendig rett til fødselspenger for barn født etter 1. juli 2000.

Husbanken

Lånerammen for Husbanken økes med 2 milliarder kroner til 11 milliarder kroner. Økningen medfører at Husbanken kan gi flere lån til å bygge nøkterne boliger. Innsatsen til fordel for særlig vanskeligstilte på boligmarkedet skal styrkes i 2000, som et av tiltakene i oppfølgingen av utjevningsmeldingen.

Justissektoren

Regjeringen legger opp til en sterk satsing på justissektoren for å oppnå en raskere saksbehandling av straffesaker i hele straffesakskjeden, dvs. politiet, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen. 250 millioner kroner tilføres justissektoren gjennom økte gebyrer.

Innsatsen mot organisert kriminalitet økes, og grensekontrollen styrkes. Regjeringen vil opprette en utlendingsnemnd for å behandle klager over vedtak etter utlendingsloven.

Politi- og lensmannsetaten styrkes. Våren 1999 ble det opprettet 275 nye politistillinger. Disse videreføres i budsjettet for 2000 (137 millioner kroner).

Energi og miljø

Regjeringen vil vri skatte- og avgiftssystemet i mer miljøvennlig retning, ved å utvide eksisterende miljøavgifter og innføre nye. For å bidra til lavere vekst i energiforbruket foreslår Regjeringen å øke avgiftene på elektrisk kraft og fyringsolje. Tre firedeler av inntektsøkningen motsvares av økte person- og minstefradrag innenfor personbeskatningen, slik at det oppnås en god fordelingsprofil. Et beløp tilsvarende 200 millioner kroner av inntektsøkningen går til energiøkonomisering, fornybare energikilder og klimatiltak.

Tiltak for verfts- og petroleumssektoren

Regjeringen setter av 100 millioner kroner til et program som skal få fram nye prosjekter og ny aktivitet i petroleumssektoren. Målet er å kunne sette i gang ny, lønnsom feltutbygging. Verftsstøtten videreføres med samme støttesatser som i år, og i tillegg foreslås det tiltak for å styrke ordreinngangen ved verftene, blant annet ved å legge til rette for bygging av nytt forskningsfartøy, to nye hurtigruteskip og et nytt kystvaktskip. Verftsindustrien får 40 millioner kroner til tiltak som skal kompensere for økningen i arbeidsgiveravgiften etter EFTA-dommen om differensiert arbeidsgiveravgift. Produksjonsavgiften avvikles gradvis, og CO2-avgiften på sokkelen reduseres.

Innsparinger og økte inntekter

Regjeringen har funnet det nødvendig å øke skatte- og avgiftsnivået noe neste år. Innbetalte skatter og avgifter øker med vel 1,9 milliarder kroner, mens påløpte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge øker med drøyt 2,9 milliarder kroner. I tillegg til skatter og avgifter øker også enkelte andre inntekter på statsbudsjettet. Blant annet tilbakeføres 1,4 milliarder kroner fra Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK), som er tilbakebetalte fordringer. Regjeringen foreslår også noe økte egenbetalinger for helse- og omsorgstjenester, samt gebyrøkning på justisområdet.

Hovedtall i statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond. Milliarder kroner

	Vedtatt budsjett	Anslag på regnskap	Gul bok
	1999	1999	2000
Totale inntekter	506,2	493,8	547,5
Inntekter utenom petroleumsvirksomheten	424,5	417,6	441,9
Inntekter fra petroleumsvirksomheten	81,7	76,1	105,6
Totale utgifter	455,5	461,6	475,7
Utgifter utenom petroleumsvirksomheten	430,0	433,0	455,2
Utgifter til petroleumsvirksomheten	25,5	28,5	20,4
Overskudd i statsbudsjettet før overføring til Statens petroleumsfond	50,7	32,2	71,8
- Netto kontantstrøm fra oljevirksomheten	56,1	47,6	85,1
= Oljekorrigert overskudd	- 5,5	-15,4	-13,3
+ Overført fra Statens petroleumsfond	5,5	15,4	13,3
= Overskudd i statsbudsjettet	0,0	0,0	0,0
Netto avsatt i Statens petroleumsfond	50,7	32,2	71,8
+ Rente- og utbytteinntekter i fondet	6,1	6,3	7,4
= Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens petroleumsfond	56,7	38,5	79,2
Kilde: Finansdepartementet.

Hovedprioriteringer i 2000-budsjettet.
Endring i forhold til vedtatt budsjett for 1999. Millioner kroner

Helse og eldre	3 402
Oppfølging av handlingsplanen for eldre og omsorg	800
Tilskudd til bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger	778
Innsatsstyrt finansiering	745
Psykiatriplan	400
Kreftplan, utstyrsplan og telemedisin	679
Barnefamiliene	1 111
Fedre får selvstendig rett til fødselspenger, kontantstøtten økes fra 2 263 til 3 000 kr. pr. måned og det etableres 6000 nye barnehageplasser
Internasjonal bistand (inklusive Øst-Europa-tiltak)	828
Forskning og nyskaping	655
Utdanning og kompetanseutvikling	419
Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten	100
Distrikts- og samferdselstiltak	484
Energi og miljø	300
Justissektoren	250

Kilde: Finansdepartementet.

Inntekter og utgifter i Statsbudsjettet 2000, utenom lånetransaksjoner.
Milliarder kroner

Inntekter (utenom petroleum)			441,9
Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge		392,2
Skatt på formue og inntekt	95,1
Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift	117,5
Merverdiavgift og investeringsavgift	115,1
Avgifter på tobakk og alkohol	15,9
Avgift på bil, bensin mv.	29,1
Elektrisitetsavgift	5,5
Avgift på mineralolje og mineralske produkter	5,0
Tollinntekter	1,8
Andre avgifter	7,3
Inntekter av statens forretningsdrift		3,2
Renter og aksjeutbytte		16,1
Andre inntekter		30,4
Utgifter (utenom petroleum)			455,2
Alderspensjon		63,4
Uførhet og medisinsk rehabilitering		41,0
Sykepenger		20,0
Øvrige trygdeutbetalinger		7,5
Folketrygdens helsedel		15,0
Fødsels- og adopsjonspenger		7,4
Barnetrygd		14,8
Kontantstøtte		2,8
Dagpenger og ytelser under yrkesmessig attføring		11,6
Arbeidsmarkedstiltak og arbeidsmarkedsetaten (medregnet tiltak for yrkeshemmede)		5,3
Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner		51,4
Øremerkede tilskudd til kommuner og fylkeskommuner		36,9
Forsvaret (medregnet internasjonale operasjoner)		25,5
Høyere utdanning (medregnet stipend og sosiale formål)		22,3
Politi- og påtalemyndigheten1) (driftsutgifter)		5,8
Transport og kommunikasjon		17,9
Jordbruksavtalen		13,0
Utviklingshjelp (etter ODA-kriterier)		10,7
Renter på statsgjeld		14,7
Departementene og statsministerens kontor (driftsutgifter)		2,5
Andre utgifter		65,7
Oljekorrigert underskudd			-13,3

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

85,1

1) Utenom Statens innkrevingssentral

Kilde: Finansdepartementet

---

Kontaktperson: Anne-Sissel Skånvik, tel. 22 24 41 09/mobil 913 22 811

Lagt inn av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

Pressemelding

Nr. 72/1999
Dato: 4. oktober 1999

Forenkling og sosial utjevning i forslaget til skatter og avgifter

I forslaget til skatter og avgifter vil Regjeringen ta miljøhensyn og forenkle reglene. Regjeringen legger også vekt på at skattesystemet skal gi en bedre inntektsfordeling.

For å finansiere prioriterte oppgaver legger Regjeringen opp til en moderat skatte- og avgiftsøkning. I 2000-budsjettet foreslås det endringer som øker betalte skatter og avgifter med drøyt 1,9 milliarder kroner. Påløpte skatter og avgifter øker med 2,9 milliarder kroner.

Endringsforslagene er et skritt på veien mot en omlegging til grønnere skatter og bidrar til en bedre sosial utjevning. Både minstefradraget og personfradragene øker i 2000-budsjettet. Isolert sett innebærer det at innbetalingene til staten reduseres med 900 millioner kroner (bokført). Disse skattelettelsene må ses i sammenheng med forslaget om å øke eksisterende avgifter. Forbruksavgiften på elektrisk kraft øker med 2,5 øre pr. kWh. For å motvirke overgang fra bruk av elektrisitet til bruk av olje, foreslås en grunnavgift på fyringsolje på 19 øre pr. liter.

Samtidig med flere nye miljøavgifter foreslår Regjeringen forenklinger i avgiftssystemet som isolert sett gir lavere avgifter for forbrukerne. Blant annet fjernes tollen på tekstilvarer fra utviklingsland og tollen på tobakk. Tollettelsene utgjør vel 400 millioner kroner. Størstedelen av dette beløpet er lettelser overfor utviklingslandene. Avgiftene på kassetter, radio og TV foreslås fjernet.

Noen skatteendringer

Satsen i minstefradraget øker fra 21 til 22 prosent, mens øvre beløpsgrense heves fra 34 000 til 36 600 kroner. Personfradragene (tidligere kalt klassefradrag) øker fra 26 300 til 27 700 kroner i klasse 1 og fra 52 600 til 55 400 kroner i klasse 2.

Likningstaksten for fast eiendom utenom skog justeres opp med 10 prosent. Likningsverdien på bolig har på langt nær økt like sterkt som boligprisene.

Grensen for reisefradrag økes fra 7 000 kroner til 8 500 kroner. Gaver til visse frivillige organisasjoner blir fradragsberettiget og samordnet med fagforeningskontingenten. Innslagspunktene i toppskatten øker noe mindre enn anslått lønnsvekst.

Endringer for barnefamiliene

Regjeringen foreslår å forenkle overføringene til barnefamiliene gjennom å oppheve dagens forsørgerfradrag i skatt og i stedet utvide barnetrygden til 18 år. I tillegg reduseres søskengraderingen i barnetrygden ved at satsen for 1. og 2. barn økes noe, mens satsen for 3. og følgende barn reduseres. Forslaget om endringer i barnetrygden og forsørgerfradraget i skatt må ses i sammenheng med forslaget om økt kontantstøtte. De generelle barnetrygdsatsene justeres til 11 628 kroner pr. barn for 1. og 2. barn og til

12 624 kroner pr. barn for 3. og følgende barn. Dette innebærer at satsen økes noe for 1. og 2. barn, mens den reduseres noe for 3. og følgende barn. Småbarnstillegget videreføres nominelt med 7 884 kroner pr. barn. Den ekstra barnetrygden i Finnmark og Nord-Troms holdes uendret fra 1999 til 2000 med 3 792 kroner pr. barn.

Endringer for pensjonister

Regjeringen foreslår lettelser i skattleggingen av pensjonister med lavere inntekter og relativt lav formue gjennom lettelser i den såkalte skattebegrensningsregelen for pensjonister. I tillegg vil økt sats i minstefradraget isolert øke de inntektene pensjonister kan ha uten å måtte betale skatt. Særfradragene for alder og uførhet videreføres med uendret beløp.

Endringer i avgiftene

De største avgiftsendringene gjelder el-avgiften og grunnavgiften, sammen med flere ulike miljøavgifter (tabellen på neste side gir en oversikt over endringene i skatter og avgifter).

Nye miljøavgifter foreslås innført blant annet for helseskadelige stoffer som brukes i trykkimpregnert materiale.

CO ₂-avgiften på sokkelen reduseres fra 89 øre til 70 øre pr. liter olje og pr. standard kubikkmeter gass. Produksjonsavgiften foreslås gradvis avviklet.

Vektårsavgiften settes ned til EUs minimum fra og med 1. juli 2000. Samtidig innføres en miljødifferensiert årsavgift på kjøretøy med totalvekt over 12 tonn. Denne miljøavgiften vil inngå som en del av vektårsavgiften.

Autodieselavgiften øker med 3,7 prosent reelt. Dette vil bidra til å jevne ut utgiftene mellom autodiesel og bensin. I tillegg foreslås en ny differensiering av avgiften etter svovelinnhold, ved at autodiesel som har høyere svovelinnhold enn 0,005 prosent får en tilleggsavgift på 25 øre pr. liter.

Avgiftene på radio, fjernsyn og kassetter fjernes fra 1. september 2000. Det innebærer eksempelvis et avgiftsbortfall på 500 kroner for en stor TV.

Alkoholavgiftene endres ved at både sterkvin og øl med alkoholinnhold over 4,75 prosent avgiftslegges som svakvin. Avgiftene på røyketobakk, sigarer, snus og skrå økes med vel 15 prosent reelt, mens avgiftene på sigaretter holdes tilnærmet uendret.

Avgiften på kombinerte biler trappes opp fra 35 til 45 prosent av avgiften på personbiler.

Det innføres også en miljødifferensiert tonnasjeskatt overfor skipsfarten.

Systemet for miljøavgiftene på drikkevareemballasje legges om til også å gradere etter materialtype.

I tråd med forslaget i Revidert nasjonalbudsjett 1999 blir avgiften på kunstgjødsel fjernet. Avgiften på plantevernmidler blir trappet opp i tråd med forutsetningene i jordbruksavtalen.

Det foreslås økninger i avgiftene på smøreolje og vrakpant. Hensikten er å finansiere innsamlingen av spillolje og utrangerte kjøretøy.

Endringer i statens inntekter som følge av forslaget til skatter og avgifter.
Millioner kroner

	Påløpt	Bokført
Barnetrygd og forsørgerfradrag	700	289
Halvert søskengradering i barnetrygden	145	145
Nominell videreføring av småbarnstillegg og ekstra barnetrygd i Finnmark og Nord-Troms	35	35
Fjerning av forsørgerfradraget i skatt	2 055	1 644
Utvidelse av barnetrygden til 18 år	-1 370	-1 370
Endrede satser i barnetrygden	-165	-165
Andre endringer i personbeskatningen	15	12
Underregulering av grensene i toppskatten	550	440
Økt minstefradrag	-725	-580
Økte personfradrag	-425	-340
Underregulering av de skattefrie grensene for pensjonister	70	56
Endringer i formuestillegget for pensjonister	-85	-68
Fjerning av sjømannsfradraget for statsloser	5	4
Økte bunnbeløp for arbeidsreiser fra 7 000 til 8 500 kroner	200	160
Fradrag for kontingent/bidrag til frivillige organisasjoner opp til 900 kroner	-50	-40
Økte likningstakster på fast eiendom (ekskl. skog) med 10 pst.	475	380
Nominell videreføring av spesielle grenser og fradrag i personbeskatningen mv	225	180
Grensene i formuesskatten til stat og kommune	45	36
Særfradraget for alder og uførhet mv.	60	48
Fradraget for dokumenterte utgifter til pass og stell av barn	20	16
Andre spesielle grenser og fradrag mv.	100	80
Andre skatteforslag	280	267
ESA-vedtak om endringer i arbeidsgiveravgiften	180	150
Endret soneinndeling for arbeidsgiveravgiften	-100	-83
Endret innbetalingstidspunkt for etterskuddspliktige	200	200
Økte energiavgifter	1 875	1 475
Økt el-avgift med 2,5 øre/kWh	1 460	1 095
Innføring av grunnavgift på fyringsolje på 19 øre/liter	415	380
Nye og utvidede miljøavgifter	468	391
Økt autodieselavgift	150	140
Miljødifferensiert årsavgift for tyngre kjøretøy	50	50
Økt avgift på kombinerte biler	100	90
Innføring av avgift på trikloreten	25	23
Innføring av avgift på tetrakloreten	16	15
Miljøavgifter i landbruket	-150	-150
Omlegging av avgiftene på drikkevareemballasje	0	0
Innføring av differensiert svovelavgift på autodiesel	100	100
Innføring av avgift på trykkimpregnert trevirke	100	90
Miljødifferensiert tonnasjeskatt	40	0
Økt vrakpant og smøreoljeavgift	37	33
Forenklinger og strukturendringer på avgiftsområdet	-331	-289
Tollettelser i henhold til WTO-avtalen	-130	-120
Administrative tollnedsettelser for enkeltbedrifter	-8	-8
Tollfrihet for utstyr for lyd, bilde og skrift	-65	-60
Tollettelser overfor u-landene (GSP-land)	-216	-199
Toll og avgift på tobakkvarer	290	265
Avgift på kassetter og avgift på radio og fjernsyn	-147	-118
Redusert avgift på sterkvin og sterkøl	-55	-49
Reduserte avgifter på sokkelen	-300	-385
Nedtrapping av produksjonsavgiften på sokkelen	-130	-300
Reduksjon av CO 2-avgiften på sokkelen	-170	-85
Samlede skatter og avgifter inkl. barnetrygd	2 932	1 940

---

Kontaktperson: Anne-Sissel Skånvik, tel. 22 24 41 09 / mobil 91 32 28 11

Lagt inn 4. oktober av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

Pressemelding

Nr. 73/1999
Dato: 4. oktober 1999

Finansdepartementets budsjettforslag på eget fagområde:

85 millioner kroner til samordnet og forenklet innrapportering fra næringslivet

Finansdepartementet setter av 85 millioner kroner på 2000-budsjettet til et samarbeidsprosjekt om forenklet elektronisk innrapportering av regnskaps- og likningsdata fra næringsdrivende til myndighetene. Innrapporteringen vil bli enklere for næringslivet ved at de kan forholde seg til bare én instans.

Elektronisk innrapportering fra næringsdrivende (SLN) er et samarbeid mellom Skattedirektoratet, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Brønnøysundregistrene. Med dette prosjektet vil næringsdrivende kunne sende inn regnskaps- og likningsdata til ett felles mottak. Dataene vil deretter bli formidlet automatisk videre til de aktuelle offentlige etater. Til dette prosjektet får Skattedirektoratet 76 millioner kroner og SSB 9 millioner kroner neste år. Brønnøysundregistrene tildeles 6 millioner kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett.

Folke- og boligtelling i 2000

Folke- og boligtellingen i regi av SSB får 53 millioner kroner. I forbindelse med denne tellingen vil GAB-registeret (grunneiendom, adresser og bygninger) bli oppgradert til å omfatte alle landets boliger. Framtidige boligtellinger vil dermed kunne skje ved hjelp av etablerte registre slik at en unngår å bruke skjemabaserte tellinger.

Finansdepartementets underliggende etater Skattedirektoratet, Toll- og avgiftsdirektoratet og SSB vil få ca. 185 millioner kroner til utviklingsprosjekter neste år. Prosjektene skal effektivisere arbeidet, forenkle samhandlingen med næringslivet og privatpersoner, samt bidra til bedre service. Blant annet skal forhåndsutfylt selvangivelse videreføres.

---

Kontaktperson: Anne-Sissel Skånvik, tel. 22 24 41 09 / mobil 91 32 28 11

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

Press Release

No.: 74/1999
Date: 4 October 1999

The Fiscal budget 2000:

Norwegian economy towards a soft landing

After several years of strong growth, the Norwegian economy is set to slow markedly in 1999 and 2000. Economic policy is geared at obtaining a soft landing. In its budget for 2000, the Government proposes a neutral fiscal stance. Pressures in the economy have been reduced this year. Wage settlements indicate an average wage growth of about 4¾ per cent, reflecting mainly a large carry over from last year. Wage growth is expected to come down in line with our main trading partners from next year onwards.

Economic outlook

Economic conditions in Norway are generally favourable. After a strong cyclical upturn in the years 1993-1998, employment has grown to a record high level, and unemployment has fallen to about 3 per cent. A tight labour market led to a sharp acceleration in wages in 1998, but wage growth has been reduced markedly this year. The increases in oil prices imply significant surpluses both in government budgets and on the current account of the balance of payments. Partly due to these factors, the krone exchange rate has returned to its previous levels, after having depreciated through the summer and fall 1998.

In the years from 1993 through 1998, the Norwegian mainland economy expanded at an average annual rate of 3¾ per cent. Strong job creation contributed to a significant increase in the employment rate and unemployment fell. At the same time, cost pressures for a long period remained subdued due to a flexible response in the labour market and low imported inflation. However, increasing imbalances in the labour market contributed to a significant wage growth in 1998, at about twice the corresponding rate of Norway’s main trading partners.

Developments through the end of 1998 and into 1999 indicate that pressures in the mainland economy have subsided. In particular, activity in some manufacturing sectors of the economy has levelled off as a result of lower demand for goods and services supplied to the petroleum sector. In other parts of the economy, the situation continues to be characterised by high capacity utilisation and a shortage of labour. Wages this year will still rise at a faster pace than in main trading partner countries.

Mainland GDP growth is expected to slow from 3¼ per cent in 1998 to ½ per cent in 1999, driven mainly by a marked contraction in investments, particularly in the petroleum sector. For 2000, a modest rise in mainland GDP growth is projected as export growth picks up. Private consumption will provide a solid impetus to growth both this year and next. Total GDP is estimated to increase by about 1 per cent in 1999 and close to 3 per cent in 2000, mainly due to higher oil production.

The economic prospects vary between different sectors of the mainland economy. On the one hand, the production outlook in manufacturing appears to be weak, partly reflecting the projected contraction in petroleum investments this year and next. On the other hand, the growth outlook remains favourable for service sectors and other industries, which primarily supply goods and services to the domestic market.

With GDP growth slowing, employment growth is expected to be moderate this year and next. The unemployment rate is projected to remain unchanged from 1998 to 1999 at 3.2 per cent, increasing to 3.6 per cent in 2000.

Consumer price inflation is forecast to slow from 2.2 per cent this year to 2 per cent next year, reflecting low growth in import prices and lower wage inflation.

As pressures in the economy subside, wage growth is expected to come down from 6¼ per cent in 1998 to 4¾ per cent in 1999, slowing further to 3¼ per cent in 2000.

After showing a deficit in 1998 for the first time since 1989, the current account of the balance of payments is projected to show a surplus of close to NOK 33 billion this year and NOK 87 billion next year.

The forecasts are based on an oil price assumption of NOK 125 per barrel in both 1999 and 2000.

Economic policy

The main challenge to economic policy in the present situation is to bring price and cost inflation in line with that of our trading partners. This is necessary in order to maintain high employment and low unemployment, as well as to prevent high interest rates in the years ahead. It is therefore important that wage growth as early as next year will be brought down to the same level as in trading partner countries, estimated at a little more than 3 per cent.

Fiscal policy has a main responsibility for ensuring balanced economic growth. Together with continued and strengthened co-operation with the social partners, the fiscal budget for 2000 should contribute to moderate price and cost inflation.

The main features of fiscal policy in 2000 as presented in the National Budget are:

• A neutral fiscal stance, as measured by the change in the non-oil, cyclically adjusted budget surplus net of interest payments.
• An increase in real terms in tax and excise payments of a little more than NOK 1.9 billion from 1999 to 2000, including changes in the child benefit scheme. Accrued taxes and excise duties, including changes in the child benefit scheme, are estimated to rise by around NOK 2.9 billion.
• A real underlying growth in Fiscal Budget expenditure of 2½ per cent in 2000 measured in relation to estimates for the 1999 accounts.
• A non-oil Fiscal Budget deficit of NOK 13.3 billion. This deficit will be covered through a transfer from the Government Petroleum Fund.
• The Central Government’s net cash flow from petroleum activities is estimated at NOK 85.1 billion. The net allocation to the Government Petroleum Fund, after the non-oil deficit has been covered, is accordingly estimated at NOK 71.8 billion. In addition, interests and dividends on accumulated capital in the Petroleum Fund are projected at NOK 7.4 billion, entailing a total surplus on the Fiscal Budget and Petroleum Fund of NOK 79.2 billion.
• General Government net lending (corresponding to the “Maastricht definition” of general government financial balances) is estimated at NOK 91.4 billion or 7.4 per cent of GDP.

In the proposed budget for 2000 the Government has given special priority to inter alia development aid, research and education and a follow up of the reforms in the health care sector.

Monetary policy is aimed at maintaining a stable krone exchange rate against European currencies. In the event of significant changes in the exchange rate, monetary instruments shall be oriented with a view of returning the exchange rate over time to its initial range. There are limitations in the scope for managing the exchange rate in the short term. It is, however, important that monetary policy contributes to stable expectations concerning exchange rate movements. Economic policy as a whole must also be compatible with low price and cost inflation. With the objective of a stable exchange rate, fiscal and incomes policy must generally bear the main responsibility for stabilising growth in domestic production and demand.

In the summer of 1998, the fall in oil prices, international financial turbulence and imbalances in the Norwegian economy contributed to a sharp depreciation of the krone exchange rate and a doubling of Norwegian short term interest rates. In 1999, a tight fiscal budget, higher oil prices, a considerable interest rate spread against the corresponding euro area rates and moderate wage settlements have brought the krone back to previous levels. This has provided the basis for interest rate reductions totalling 2½ percentage points since the beginning of the year. However, Norwegian money market rates are still a good 3 percentage points higher than corresponding euro rates.

The Government indicated in the Revised National Budget 1999 that it would consider expanding the list of countries and areas eligible for investments by the Government Petroleum Fund. The Government plans to amend the regulation for management of the Petroleum Fund so as to add Brazil, Mexico, South Korea, Taiwan, Thailand and Greece to the list of eligible markets, with effect from 1 January 2000.

Norway’s public finances are generally sound compared to that of many other countries. However, during the next century, increased pension outlays will put pressure on government budgets. In 1998, two official reports dealing with pension policy problems were submitted. In the National Budget, different measures are discussed aiming at stimulating higher labour force participation among older workers. The Government intends to follow up the focus on pension policy issues in the Long Term Programme 2002-2005 that will be presented early in 2001.

Key projections

	NOK billion 1996-prices	Volume change from Previous year, pct.
	1998	1999	2000
Private consumption	524.2	2.2	2.0
Public consumption	220.4	2.0	1.5
Central Government	87.4	0.8	2.0
Local Government	133.1	2.7	1.2
Gross fixed capital formation	269.0	-9.0	-11.6
Oil activities	74.6	-9.6	-34.1
Shipping	10.9	-37.2	-4.0
Mainland Norway	183.5	-7.0	-3.0
Of which: Mainland business sector	115.6	-8.3	-5.0
Residential construction	29.3	-5.7	2.5
Public sector	38.6	-4.1	-1.5
Central Government	16.5	-9.7	-3.7
Local Government	22.1	0.0	0.0
Total domestic demand, excl stockbuilding	1 013.6	-0.8	-1.4
Stockbuilding1)	28.6	-0.4	-0.1
Exports	440.2	2.4	9.1
Of which: Crude oil and natural gas	153.9	4.5	16.9
Traditional goods	174.0	1.5	4.0
Imports	399.9	-3.0	-1.1
Of which: Traditional goods	264.3	-2.4	0.0
Gross domestic product	1 082.5	0.9	2.9
Of which: Mainland Norway	898.2	0.5	0.7
Memorandum items:
Gross product manufacturing sector	120.1	-0.9	-1.2
Consumer price inflation	..	2.2	2.0
Wage growth	..	4¾	3¼
Employment (persons)	..	0.3	-0.3
Unemployment rate	..	3.2	3.6
Current account of the balance of payments NOK billion	-16.3	32.8	87.4
Per cent of GDP	-1.5	2.8	7.1
Net external assets. NOK billion	95.3	119.1	211.4
Per cent of GDP	8.6	10.2	17.2

1) Change in stockbuilding as a per cent of GDP in previous year.

Sources: Statistics Norway, Norges Bank and Ministry of Finance.

Central and General Government net lending. NOK million

	1998	1999	2000
Fiscal Budget surplus	-395	0	0
+ Surplus in Government Petroleum Fund	34 164	38 492	79 238
+ Surplus in other Central Government and social security accounts	6 870	3 931	2 676
+ Definitional differences between Central Government accounts and national accounts1)	941	3 815	10 425
+ Direct investments in state enterprises	13 086	12 420	2 849
= Consolidated Central Government net lending	54 666	58 658	95 189
+ Local Government surplus	-4 985	-3 363	-3 248
= General Government net lending	43 312	55 799	91 361
Per cent of GDP	3.9	4.8	7.4

1) Including consolidated and Central Government accrued, unrecorded taxes.

Sources: Statistics Norway and Ministry of Finance.

Key figures for the Fiscal Budget (incl. Social Security) and Government Petroleum Fund. NOK billion. Accrued values.

	1998	1999	2000
Total revenues	471.3	493.8	547.5
Revenues excl petroleum activities	398.7	417.6	441.9
Taxes and excises, Mainland Norway	357.4	377.2	392.2
Other revenues	41.3	40.4	49.7
Revenues from petroleum activities	72.6	76.1	105.6
Total expenditure	443.7	461.6	475.7
Expenditure excl petroleum activities	416.1	433.0	455.2
Purchase of goods and services	102.3	101.0	104.2
Transfers	313.8	332.0	351.0
Expenditure on petroleum activities	27.6	28.5	20.4
Surplus before transfer to the Government Petroleum Fund	27.6	32.2	71.8
- Revenues from petroleum activities	45.0	47.6	85.1
= Non-oil budget surplus	-17.5	-15.4	-13.3
+ Transfer from the Government Petroleum Fund	17.1	15.4	13.3
= Fiscal Budget surplus	-0.4	0.0	0.0
+ Net transfer to the Government Petroleum Fund	28.0	32.2	71.8
+ Dividend and interest on the Government Petroleum Fund	6.2	6.3	7.4
= Fiscal budget surplus and the Government Petroleum Fund	34.2	38.5	79.2

Source: Ministry of Finance.

Key figures for the petroleum sector

	1998	1999 ¹	2000¹	2003 ¹	Oil price sensivity 2000
Crude oil price, NOK per barrel	96	125	125	125	10
Production, mill. Sm³o.e	223	232	271	275
- Crude oil (incl. NGL)	179	184	213	210
- Natural gas	44	49	57	65
Billions of NOK

Export value²	123.2	156.5	188.8	193.8	13.7
Accrued taxes and royalties ³	18.5	25.5	43.9	46.5	6.3
Paid taxes and royalties ³	27.6	20.1	35.1	47.3	3.2
Net cash flow 4	45.0	47.6	85.1	110.9	9.5
Billions of NOK, 1996 prices
Gross fixed capital formation in petroleum activities	74.6	67.4	44.4	53.2
Direct import to petroleum activities	26.9	23.6	15.2	17.4
Demand on mainland economy	47.7	43.8	29.2	35.8

1) Estimates.
2) Crude oil, natural gas and pipeline transport.
3) Sum of taxes, royalties, area fees and CO2 excise tax.
4) Sum of paid taxes and royalties incl. CO2 excise tax, dividends from Statoil and net payments from State Direct Financial Interest in petroleum activity.
Source: Statistics Norway, Ministry of Petroleum and Energy and Ministry of Finance

---

Contact: Anne-Sissel Skånvik, telephone +47 22 24 41 09

This page was last updated 4 October 1999 by the editors

Pressemelding

Dato: 4. oktober 1999

Aktiv arbeidsmarknadspolitikk for utsette grupper og program for eit enklare Noreg

• Intensivert arbeidsformidling og omstillingstiltak
• Prioritering av tiltak for yrkeshemma arbeidssøkjarar
• 395 millionar til utvikling av Fornebu-området
• Forseinka fullføring av Rikshospitalet gir nye kostnader
• Fullføring av Kongebustaden på Slottet
• «Eit enklare Noreg» for alle
• God kontroll med år 2000-arbeidet i statsforvaltninga
• Nye retningslinjer for justering av grunnbeløpet i folketrygda

Dette er noen hovudpunkt i budsjettframlegget for Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Intensivert arbeidsformidling og omstillingstiltak

Formidling til ordinært arbeid vil vere høgt prioritert i ein arbeidsmarknad der den registrerte arbeidsløysa aukar noko, men der det framleis er mangel på arbeidskraft i mange næringar. Innan omsorgssektoren og anna offentleg og privat tenesteyting vil det også i 2000 vere stort behov for fleire arbeidstakarar. Regjeringa legg derfor vekt på å sikre god flyt av arbeidskraft. I tett samarbeid med bl.a. oljerelatert verkstadindustri vil Arbeidsmarknadsetaten vurdere bruk av opplæringstiltak som ledd i nødvendige omstillingar. Det er budsjettert med om lag 7500 plassar i ordinære arbeidsmarknadstiltak i 2000. I lys av utviklinga på arbeidsmarknaden vil tiltaksnivået for 2. halvår bli vurdert nærmare i samband med Revidert nasjonalbudsjett.

Prioritering av tiltak for yrkeshemma arbeidssøkarar

Budsjettframlegget gir rom for om lag 20 100 spesielle arbeidsmarknadstiltak for yrkeshemma. Det inneber at den sterke prioriteringa av tiltak for yrkeshemma arbeidssøkarar blir halde ved lag, med særleg vekt på tiltak for personar med samansette problem og stort bistandsbehov. I tillegg til arbeidsmarknadstiltak kan personar som mottar attføringsytingar delta i arbeidstrening og ordinær skolegang. Målet om at tre firedelar skal vere i tiltak blir ført vidare. Det skal setjast av midlar til eit forsøk med langvarig subsidiering av lønn for personar med variabel arbeidsevne utan utsikter til snarleg betring som følge av muskelsmertesjukdommar eller psykiske lidingar.

395 millionar til utvikling av Fornebu-området

På statsbudsjettet for 2000 er det avsett i alt 395,8 millionar kroner til utvikling av Fornebu-området. 149,4 mill er avsett til oppryddingstiltak og investeringar i området, 242,5 mill skal gå til innløysing av areal til eit nasjonalt IT- og kunnskapssenter, mens 3,9 mill er avsett til spesielle driftsutgifter. Regjeringa foreslår å skyte inn inntil 260 mill kroner som eigenkapital i IT- og kunnskapssentret på Fornebu. Dette gjenspeglar takstverdien på statleg eigedom (terminalbygg, parkeringshus mv.) innanfor området som er avsett til dette formålet. Statsbygg har ført forhandlingar med tre konkurrerande tilbydarar til IT- og kunnskapssentret. To av desse har nå gått saman om eit felles tilbod. Forhandlingsresultatet vil bli lagt fram for Stortinget i ein eigen proposisjon.

Ei omfattande kartlegging av grunnforholda på Fornebuområdet viser at meir enn 100 000 m3 forureina masse må behandlast før områda blir tatt i bruk. Dei første oppryddingstiltaka blei sette i gang i første halvdel av 1999. Samla kostnad er berekna til ca 80 mill., som skal dekkjast gjennom overføringar frå Luftfartsverket til Statsbygg.

Forseinka fullføring av Rikshospitalet gir nye kostnader

Samla godkjent kostnadsramme for prosjektet Nytt Rikshospital er på 5 336 mill. kroner inkl. prisregulering, tilleggsarbeid og reserve. Kostnadsanalysane frå Statsbygg hausten 1999 viser at det vil bli vesentlege meirkostnader ut over den godkjende ramma. Årsakene er bl.a. at ferdigstilling er skyvd ut i tid, ytterlegare modifikasjonsarbeid / utbetring av manglar, meirkostnader knytte til Intervensjonssenteret og Ex-vivo, vedvarande problem med tekniske anlegg, særleg VVS-anlegga, samt støyproblem i operasjonsrom.

Endeleg kostnadsramme for Nytt Rikshospital kan ikkje fastsetjast før det er tatt stilling til ein nøyaktig dato for hovudflytting. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med saka.

Fullføring av Kongebustaden

Ansvaret for innreiing og ferdigstilling av Kongeleilegheita på Slottet er frå 1.9.99 overført frå Statsbygg til Slottsforvaltninga. Under Slottsforvaltninga er det etablert ein eigen prosjektorganisasjon for styring og gjennomføring av sjølve innreiingsarbeida. Ekstern ekspertise er engasjert både i samband med overføringa og i styringa av prosjektet fram til det er fullført. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med forslag til kostnadsramme for innreiing av Kongebustad og trapp/inngang.

”Eit enklare Noreg” for alle

Med programmet ”Eit enklare Noreg” vil Regjeringa utvikle ei forvaltning som er enklare å forholde seg til for brukarane. Brukarane skal få betre informasjon, og forvaltninga skal bli meir tilgjengeleg. Det skal også leggjast til rette for meir effektiv samhandling mellom forvaltning og næringsliv. Ein enklare forvaltningsstruktur skal og vurderast. Det vil bl.a. bli satsa på å bygge ut offentlege servicekontor og at alle statlege verksemder skal ta i bruk serviceerklæringar overfor brukarane innan utgangen av 2000.

God kontroll med 2000-arbeidet i statsforvaltninga

Dei siste to og eit halvt åra har Arbeids- og administrasjonsdepartementet gjennomført fem kartleggingar av arbeidet med 2000-problemet i statsforvaltninga. Arbeidet er eit linjeansvar, som AAD har koordinert sidan hausten 1996. Departementas eigne vurderingar av 2000-arbeidet i eigen sektor konkluderer hovudsakleg med at arbeidet er i rute, og at sektorane er godt førebudde for 2000. Det står framleis att ein god del arbeid. Men alvorlege problem, svikt i statleg tenesteyting o.l. som følgje av 2000-problemet blir sett på som lite sannsynleg.

Nye retningslinjer for regulering av grunnbeløpet i folketrygda

Med bakgrunn i Stortingets vedtak i vår legg Regjeringa fram forslag om enkelte justeringar i retningslinjene for regulering av grunnbeløpet i folketrygda. Regjeringa finn det ikkje tenleg å gå inn på ei ordning med årleg indeksregulering av grunnpensjonen. Ei automatisk regulering vil ikkje gi regjering og Storting den handlefridomen som trengst for å få til ei balansert økonomisk utvikling med god nok økonomisk vekst. Dette er nødvendig for å sikre pensjonistar og yrkesaktive ei tilfredsstillande økonomisk utvikling, meiner Regjeringa. Siktemålet for den årlege reguleringa skal vere å gi pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling om lag på linje med utviklinga for yrkesaktive.

---

Kontaktperson: Informasjonssjef Leiv Ellingsen, tlf. 22 24 46 09

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

Pressemelding

Dato: 4. oktober 1999

Barnetrygd til 18 år – og : Økt kontantstøtte, barnehagesatsing og fedrerettigheter

Barne- og familiedepartementets budsjett foreslås økt med 9,5 prosent i forhold til vedtatt budsjett. Det meste av økningen skyldes økte utbetalinger av barnetrygd finansiert ved at forsørgerfradraget i skatt avvikles. Samtidig utvides barnetrygden til 18 år. Regjeringen legger opp til 6 000 nye plasser i barnehagene og vil gi et stimuleringstilskudd for å øke takten i etablering av nye barnehageplasser. Satsene i kontantstøtten øker. Videre vil Regjeringen innføre selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for fedre.

Hovedtall i budsjettforslaget for Barne- og familiedepartementet (tall i 1000 kr.):

Programområde:		Budsjett 1999:	Forslag 2000:	Endring %:
Administrasjon		73 200	76 700	+ 4,9
Familie og likestilling		15 269 900	17 879 300	+ 17,1
Barn og ungdom		4 776 100	4 996 800	+ 4,6
Forbrukerpolitikk		102 500	108 200	+ 5,6
Fødsels-/adopsjonspenger		7 459 600	7 354 400	- 1,4
---------------------------------------------------------------------------------
Sum, BFD		27 781 300	30 415 400	+ 9,5
============================================================

Barnetrygd til 18 år

Barnetrygden er fortsatt den viktigste overføringsordningen til barnefamiliene. Regjeringen går inn for å utvide barnetrygden fra 16 til 18 år. Utvidelsen finansieres ved at forsørgerfradraget i skatt avvikles. Dette innebærer en forenkling i overføringene til barnefamilier. Søskengraderingen foreslås videreført, men satsene utjevnes. Forslaget innebærer at satsen for første og andre barn økes fra 11 112 til 11 628 kroner, mens satsen fra og med tredje barn reduseres fra 13 092 til 12 624 kroner.

Småbarnstillegget, ekstra småbarnstillegg og finnmarkstillegget foreslås videreført med dagens satser. Barnetrygden i 2000 foreslås budsjettert med 14,8 mrd. kroner – en økning på 14,3 prosent fra vedtatt budsjett for 1999.

6 000 nye barnehageplasser

En forutsetning for økt valgfrihet for småbarnsfamiliene er også at familier som ønsker det, kan få en barnehageplass tilpasset familiens behov. Målet om full barnehagedekning står derfor fast. Regjeringen følger opp målsettingen ved å innføre et stimuleringstilskudd på 10 000 kroner per nye heldagsplass. På denne bakgrunn er det budsjettert med en økning på 6 000 nyebarnehageplasser i 2000, hvorav 4 000 til barn over 3 år. Regjeringen legger til grunn at det vil være nødvendig å etablere dette antallet nye barnehageplasser for å nå målet om full barnehagedekning for de største barna i 2000. For den yngste aldersgruppen viser det seg at kommunene trenger noe lengre tid til å nå målet om full barnehagedekning. Regjeringen tar sikte på at det etableres 2 000 nye plasser for barn under 3 år i 2000.

Budsjettforslaget for 2000 innebærer at de statlige overføringene til barnehager økes med 10,5 prosent i forhold til vedtatt budsjett for 1999. Kapittel 856 barnehager er foreslått budsjettert med om lag 4,6 milliarder kroner. Samtidig er det overført 301,5 millioner kroner til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Disse midlene skal inngå i forsøket med rammefinansiering av øremerkede tilskudd i 20 kommuner. Barnehagetilskuddet inngår i dette forsøket.

- Økt valgfrihet for småbarnsfamiliene forutsetter at de familier som ønsker det kan få barnehageplass tilpasset familiens behov. Vi må stimulere til både økt takt i etablering av nye plasser – og til økt fleksibilitet i barnehagetilbudet. Derfor viderefører vi de økte satsene for statlig driftstilskudd til barnehagene, som ble vedtatt i revidert budsjett for i år. De nye satsene fra 1. august gjør det også enklere å tilby deltidsplasser, understreker barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland.

Kontantstøtten øker

- Kontantstøtten for ett- og toåringene er et hovedsatsingsområde i Regjeringens barne- og familiepolitikk. Ordningen skal gi foreldrene mer tid til omsorg for egne barn, større valgfrihet mellom ulike omsorgsløsninger, og mer likhet i statlige overføringer til alle småbarnsfamilier, fastslår barne- og familieministeren.

I budsjettforslaget er det lagt til grunn at satsen for full kontantstøtte økes til 3 000 kroner per måned. Økningen innebærer at satsen for full kontantstøtte kommer opp på samme nivå som i 1998. Nivået på utbetalingene avhenger av småbarnsforeldrenes valg av omsorgsløsninger, herunder kombinasjoner med delvis kontantstøtte og deltids barnehageplass. Bevilgningen er tilpasset forventet økt utbygging av barnehageplasser. Bruken av ordningen følges nøye, og Regjeringen har lagt opp til en grundig evaluering av kontantstøtten i forhold til ulike problemstillinger. Kontantstøtten i 2000 foreslås budsjettert med vel 2,8 milliarder kroner – en økning på 29,3 prosent fra årets budsjett.

Fedrerettigheter innføres

Regjeringen vil innføre selvstendig opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger for fedre med barn født etter 1. juli 2000. Det foreslås å gi fedre rett til fødsels- og adopsjonspenger basert på egen opptjening og stillingsbrøk. Forslaget er basert på at far kan motta fødselspenger ut fra eget opptjeningsgrunnlag når moren etter fødselen arbeider minst 75 prosent stilling eller tar utdanning på heltid. Det skal foreligge et reelt omsorgsbehov.

- Selvstendige rettigheter for fedrene til fødsels- og adopsjonspenger er et viktig likestillingspolitisk tiltak for å stimulere fedrene til økt deltagelse i omsorgen for egne barn, understreker Valgerd Svarstad Haugland.

Styrket familievern

Bevilgningen til familievernet foreslås økt med 2,6 millioner kroner fra årets budsjett og til totalt 133,4 millioner.

- Det er viktig å støtte opp om den innsatsen familievernkontorene gjør. Samtidig vil vi utrede ansvar og roller når det gjelder behov for kompetanseutvikling og informasjon innen familievernet. Dette vil vi også se i sammenheng med mekling og annet forebyggende familiearbeid - som foreldreveiledning og samlivstiltak, sier Valgerd Svarstad Haugland.

Internasjonal deltagelse

Regjeringen ønsker at Norge deltar aktivt i internasjonalt samarbeid på områder som likestilling, kvinner, barn, ungdom og forbrukerpolitikk, bl.a. gjennom EU og EFTA/EØS.

Det foreslås at norsk deltagelse i EU-program fra årsskiftet styrkes med 14,7 millioner kroner. Det omfatter;

• EUs likestillingsprogram; deltagelse i nettverk for eksperter og programkomite.
• Daphne-programmet for bekjempelse av seksualisert vold mot kvinner, barn og ungdom, opprettelse av internasjonalt nettverk og kunnskapsutvikling.
• EUs handlingsplan mot uheldig/ulovlig bruk av Internett.
• EUs nye ungdomsprogram; utdanning, opplæring og ungdom.
• EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk.

-----------------------------------------------------------------------------------

Priv. til red..:

Ta gjerne kontakt med informasjonssekretariatet for ytterligere opplysninger og kommentarer. Det vises for øvrig til egen detaljert pressemappe for BFD, som også er lagt ut på Odin.

Pressekontakter:

Informasjonssjef Torstein Rudi – 22 24 24 09 Informasjonsrådgiver Siv Ellen Omland – 22 24 24 12 Ekspedisjonssjef Sigurd Røed Dahl, Plan- og administrasjonsavdelingen – 22 24 24 10 Ekspedisjonssjef Inger Johanne Wremer, Familie- og barnehageavdelingen – 22 24 24 99 Ekspedisjonssjef Haktor Helland, Barne- og ungdomsavdelingen – 22 24 26 20 Ekspedisjonssjef Tore Chr. Malterud, Forbruker- og produktsikkerhetsavd. – 22 24 24 74

Med hilsen

Informasjonssekretariatet - BFD

---

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

Pressemelding

Dato: 4. oktober 1999

Forsvarsbudsjettet – 2000

Regjeringen foreslår å bevilge 25,5 milliarder kroner til Forsvaret i 2000. Av dette er avsatt 860 millioner kroner til internasjonale operasjoner, i all hovedsak til fredsstyrken i Kosovo. Den ordinære forsvarsrammen eksklusive internasjonale operasjoner, blir således på 24,7 milliarder kroner. Av dette er ca 17 milliarder kroner fordelt på drift og ca 7,7 milliarder kroner fordelt til investeringer. Korrigert for lønns- og priskompensasjon betyr dette en reell reduksjon på ca 130,5 millioner kroner i forhold til 1999. Budsjettforslaget for 2000 innebærer at nivået samlet sett for årene 1999 og 2000 ligger ca 180 millioner kroner under det ressursnivået Langtidsmeldingen for Forsvaret har skissert.

Drift

Reduksjon av dagens driftsutgiftsnivå er en av de største utfordringene Forsvaret står overfor i tiden framover. Regjeringen vil derfor legge betydelig vekt på først å stabilisere og deretter redusere dagens driftsnivå. For 1999-2000 har driftsutgiftene økt med 474 millioner kroner utover det som er forutsatt i Langtidsmeldingens ressursrammer, mens investeringer er redusert med 654 millioner kroner i forhold til det forutsatte. Regjeringen foreslår en rekke nødvendige driftsbesparende tiltak for 2000, så som utnyttelse av dagens adgang til redusert førstegangstjeneste/førtidsdimittering, økt utnyttelse av 6 mnd tjeneste og inntil 5 ukers senere innkalling av en kontingent i Hæren. I 2000 vil forventet antall vernepliktige være ca 2400 lavere i forhold til 1999.

Investeringer

Det er for 2000 satt av 7, 7 milliarder kroner til investeringer. 5,7 milliarder kroner er avsatt til materiellinvesteringer, noe som utgjør en reell reduksjon på 75 millioner kroner i forhold til 1999. Til eiendom, bygg og anlegg er det budsjettert 1,9 milliarder kroner, noe som innebærer en reell økning på ca 230 millioner kroner i forhold til 1999.

Innpassingen av store og viktige materiellprosjekter preger Forsvarets prioriteringer for å få investeringsbudsjettet i balanse. Arbeidet med oppstart av anskaffelse av nye fregatter og tilhørende prosjekter går etter planen. Det tas også sikte på inngåelse av kontrakt om nye kampfly i 2000. Det tas sikte på oppstart av prosjektet om anskaffelse av et nytt isforsterket kystvaktfartøy i løpet av 2000.

Tidligere i år ble Forsvarets investeringsprofil lagt fram i St. meld. Nr. 23 (1998-99). Flere forhold tilsier imidlertid at Forsvarsdepartementet må foreta en fornyet gjennomgang av investeringsprofilen: 1) Stortingets vedtak om å be regjeringen gjøre rom for en tidligere oppstart av MTB-anskaffelsen, 2) økt vektlegging av oppgaver i tilknytning til internasjonale fredsoperasjoner og 3) det vedvarende presset på driftsbudsjettet som gjør det stadig vanskeligere å følge opp investeringsplanene. Gjennomgangen vil danne grunnlaget for en tilbakemelding til Stortinget våren 2000.

Internasjonale operasjoner

Regjeringen har avsatt 860 millioner kroner til vår deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner. Ved siden av et mindre engasjement i Bosnia (SFOR) og dagens utplasserte FN-observatører, vil Forsvarets største bidrag være i forbindelse med den NATO-ledede internasjonale fredsstyrken i Kosovo (KFOR). Det knytter seg usikkerhet til kostnadene på grunn av oppdragets karakter og videre omfang. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om eventuelle ytterligere bevilgninger i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2000. Forsvarets bidrag til KFOR vil i første omgang bestå av en forsterket mekanisert infanteribataljon på i overkant av 1200 personer.

Hæren og Heimevernet

Den nye hærstrukturen, som ble etablert i krigsstrukturen fra mobiliseringsterminen 1999, vil i hovedsak være den samme i 2000. Den ressursmessige situasjonen tilsier imidlertid at 6. Divisjon ikke får tilført materiell som forutsatt. Ambisjonsnivået må reduseres, og realiseringen forskyves i tid. Heimevernets krigsstruktur blir videreført. Åsegarden, Steinkjersannan og Voss garnison får status som allierte treningssentre.

Sjøforsvaret

Nye fregatter har vært spesielt fokusert. Anskaffelseskostnadene på 12, 2 milliarder kroner vil fordeles på flere år framover. Det forventes en utbetaling på 670 millioner kroner til nye fregatter i 2000. Prototypen på den nye typen MTB (missiltorpedobåt), KNM Skjold, utprøves og evalueres fram til sommeren 2000. Kystartilleriet blir videreutviklet i mobil og fleksibel retning, gjennom flyttbare missilbatterier. Kostnadsbesparende tiltak som reduksjon av antall sjøforsvarsdistrikter og sentralisering av lagerfunksjoner videreføres.

Luftforsvaret

Det er forventet kontraktsinngåelse for nye kampfly i budsjettåret. Oppgradering og levetidsforlengelse av F-16 jagerfly fortsetter gjennom 2000. F-5 kampfly er i 2000 forslått utfaset og 336 skvadronen på Rygge nedlagt. To maritime fly (Orion) og fire lette transportfly vurderes utfaset i løpet av året. Virksomheten vil bli konsentrert til færrest mulig stasjoner.

Kystvakten og redningstjenesten

I likhet med 1999 vil Kystvaktens oppgaver til havs bli prioritert. For Indre kystvakt foreslår regjeringen å videreføre det ressursnivået Stortinget har sluttet seg til, men en mindre reduksjon av aktiviteten blir nødvendig. Virksomheten til Forsvarets redningshelikoptertjeneste vil i 2000 videreføres innenfor eksisterende organisasjon.

Styring og ledelse

NOU 1999:8 (Styfor-prosjektet) foreslår ulike alternative løsninger for framtidig styring og organisering av materiellforvaltningene i Forsvaret. Forslagene vil legges fram for Stortinget rundt årskiftet.

Øving og trening

Øvings- og treningsaktiviteten i Norge vil i 2000 i hovedsak opprettholdes på samme nivå som tidligere år.

Schengen

Schengen-avtalen gir Forsvaret utvidede oppgaver knyttet til oppsynet av sjøgrensene og grensen mot Russland. Oppsynet mellom de faste grenseovergangene langs kysten vil bli foretatt av Kystvakten. Garnisonen i Sør-Varanger har ansvaret for oppsynet av den 196 km lange grensen mot Russland. Regjeringen har foreslått en øremerket bevilgning i forbindelse med Forsvarets bidrag i Schengen-samarbeidet, og det vil innenfor rammen i hovedsak bli prioritert å investere i nytt materiell og bygningsanlegg. Dette kommer i tillegg til strakstiltak bevilget i 1999.

Personell

Forsvaret opplever at arbeidsmarkedet i Norge fremdeles er stramt, og personellavgangen er fortsatt relativt høy. Dette har ført til en ikke ubetydelig ubalanse i dagens befalskorps både alders- og kompetansemessig. Det vil iverksettes tiltak som kan være med på å bremse denne utviklingen. Det vil også arbeides videre med målsettingen om 7 prosent kvinnelig befal og vervete i alle forsvarsgrener innen 2005. I 2000 settes det av mer midler enn i 1999 til styrking av befalsutdanning.

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

Pressemelding

Dato: 4. oktober 1999

Budsjettforslag for Fiskeridepartementet for 2000

Regjeringen foreslår et budsjett for Fiskeridepartementet for 2000 med en utgiftsramme på 1 998,7 mill. kroner og en inntektsramme på 618,21 mill. kroner. I forhold til vedtatt budsjett for 1999 innebærer forslaget til utgiftsramme en nominell økning på 108,8 mill. kroner eller 5,5 prosent, korrigert for fiskeriavtalen. Hovedårsaken til økningen er regjeringens satsing på marin forskning og utvikling. Første byggetrinn for et nytt havforskningsfartøy er det største enkelttiltaket innenfor denne satsingen.

Marin forskning og utvikling styrkes ytterligere

Regjeringen har i St.meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille, lagt opp til særskilt satsing på fire områder. Ett av disse er marin forskning.

I forslaget til statsbudsjett for 2000 får forskning og utvikling (FoU) innenfor Fiskeridepartementets område en nominell økning på på 94,55 mill. kroner Dette er en økning på 16,4 prosent i forhold til vedtatt budsjett for 1999.

Regjeringens satsing på marin FoU er i tråd med St.meld. 51 (1997-98) Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring, som understreker forskning og utvikling som grunnlag for ny vekst i norsk fiskerinæring. Som en videre oppfølging arbeider Fiskeridepartementet med en ordning for en lovhjemlet avgift øremerket forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen.

I forslag til statsbudsjett for 2000 fremmes forslag om følgende hovedsatsinger innenfor Fiskeridepartementets område:

• Det foreslås bevilget 50 mill. kroner til første byggetrinn for et nytt havforskningsfartøy. De resterende midlene vil bli bevilget i 2001 og 2002. Fartøyet representerer en betydelig satsning på marin FoU.
• Til en satsing på bedre modeller for bestandsberegning settes det av til sammen 8,9 mill. kroner i 2000. Av Havforskningsinstituttets budsjett øremerkes 6,4 mill. kroner til dette. Innenfor tilskuddet til Norges forskningsråd avsettes 2,5 mill. kroner til dette formålet, ved at det strategiske insituttprogrammet som ble startet opp i 1999 videreføres.
• Det foreslås bevilget 7 mill. kroner til et nytt sjøvannsinntak ved Austevoll havbruksstasjon i Hordaland.
• Regjeringen øker innsatsen på skjell i 2000. Det settes av 5 mill. kroner. Midlene skal blant annet gå til å videreutvikle rutinene for kvalitetskontroll samt sykdomsforskning. Med dette styrkes satsingen på skjell med 3,5 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1999.
• Tilskuddet til Fiskeriforskning foreslås økt med 3,2 mill. kroner fra 16 mill. kroner i inneværende år til 19,2 mill. kroner i 2000. Økningen skal gå til å dekke utgifter knyttet til utvidelse av instituttets rådgivningsansvar i ressurforvaltningen.

Fiskeri- og havbruksforvaltningen

I forslaget til statsbudsjett for 2000 får Fiskeridirektoratet en nominell økning på 11 mill. kroner. 2 mill. kroner øremerkes et samarbeid med Miljøverndepartementet som fokuserer problemene knyttet til rømming og lakselus. For øvrig er det satt av midler til å dekke kostnader ved veterinær grensekontroll og til en styrket ressurs- og kvotekontroll.

For å styrke arbeidet med rekruttering til fiskerinæringen foreslås posten for kvinnerettede og kompetansehevende tiltak økt med 1 mill. kroner, til 13 mill.

Det satses videre på fornying og kapasitetstilpasning i fiskeflåten ved at tilskuddsposten til slike tiltak er foreslått videreført på samme nominelle nivå som inneværende år, dvs. 50 mill. kroner.

De skattemessige ordningene som er omtalt i St.meld 51 (1997-98) Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring, som virkemidler til å stimulere til økt egenkapital og økt fornyelse av fiskeflåten, behandles ikke i forbindelse med statsbudsjettet for 2000. Regjeringen vil komme tilbake til saken til våren i forbindelse med fremleggelse av ulike skattesaker.

Havner, farleder og navigasjon

I forslaget til statsbudsjett for 2000 økes rammen for havnetjenesten med 10 mill. kroner, til 202 mill. kroner. Med dette er det totalt bevilget 596 mill. kroner til havnetjenesten i perioden 1998-2000, noe som tilsvarer om lag 70 prosent av planrammen for perioden 1998-2001. I 2000 er investeringspostene for fiskerihavneanlegg prioritert. Tilskuddet til fiskerihavneanlegg er foreslått økt med 20 prosent til 30 mill. kroner.

Tilskudd til utbygging og drift av navigasjonssystemet Loran-C får i budsjettforslaget en nominell økning på 1,4 mill. kroner. Midlene vil blant annet bli brukt til å dekke det norske bidraget til utviklingen av systemet Eurofix.

Kontaktpersoner:

Generell informasjon: Ekspedisjonssjef Anne-Birgitte Sveri, 22 24 64 10 Marin forskning og utvikling: Avdelingsdirektør Tore Riise, 22 24 64 54 Ressursforvaltning: Ekspedisjonssjef Johán H. Williams, 22 24 64 40 Havbruk, industri, eksport: Ekspedisjonssjef Magnor Nerheim, 22 24 64 60 Kystforvaltning: Ekspedisjonssjef Kirsten U. Selvig, 22 24 64 37 Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

Pressemelding

Dato: 4. oktober 1999

Ytterligere styrking politi- og lensmannsetaten

Budsjettforslaget for 2000 innebærer en sterk satsning på justissektoren med prioriteringer av en raskere saksbehandling i hele straffesakskjeden. Budsjettforslaget for Justisdepartementets ansvarsområde viser en nominell utgiftsvekst på 7,7% sammenlignet med vedtatt budsjett for 1999.

Det legges opp til en ytterligere styrking av Politi- og lensmannsetaten. Det er lagt inn 137,5 mill kr i helårseffekt for de 275 nye politistillingene som ble opprettet i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett. For justissektoren er det budsjettert med om lag 150 mill. kroner til iverksettelse av Schengen-regelverket. Dette er drøyt 120 mill. kroner mer enn i vedtatt budsjett for 1999. Styrkingen kommer hovedsakelig i politi- og lensmannsetaten. Dette gir rom for investeringer og opprettelse av om lag 100 nye stillinger. Etaten få dermed økt mulighet for grensekontroll og innsats mot organisert kriminalitet.

Videre vil 47 stillinger i Politiets overvåkningstjeneste bli omdisponert til annen polititjeneste. I budsjettforslaget for 2000 er det lagt inn midler i politi- og lensmannsetaten til oppfølgning av innsynsloven, oppfølgning av nye regler om inndragning av utbytte, videre arbeid med innføring av maskinlesbare pass, og prosjektmidler til eventuell etablering av Politidirektorat. Midler som i 1999 ble brukt til år 2000 -tilpasning i politi- og lensmannsetaten blir frigjort.

Fra 01.07.2000 skal ansvaret for å avhøre asylsøkere overføres fra politiet til Utlendingsdirektoratet. Politiet blir dermed avlastet for oppgaver.

Flere nyutdannede polititjenestemenn

Etter dagens prognoser vil det i 2000 bli flere nyutdannede polititjenestemenn enn antall ledige stillinger. Regjeringen vil komme tilbake til behov for midler og nye stillinger i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Oslo får eget budsjettkapittel

Regjeringen foreslår å opprette et eget budsjettkapittel for Oslo politidistrikt. Bakgrunnen er at Oslo som storby og hovedstad har særskilte utfordringer når det gjelder bekjempelse av kriminalitet. Regjeringen foreslår at Oslo politidistrikt får 960,9 mill kroner til ordinær drift. Dette er en styrking i forhold til 1999.

Styrking av arbeid mot IT-kriminalitet

For å styrke bekjempelsen av IT-kriminalitet foreslås en styrking av ØKOKRIM. Datateamet vil bli tilført en politiadvokat og to etterforskere med datafaglig bakgrunn.

Kriminalomsorgen

Innenfor kriminalomsorgen er det satt av midler til arbeidet med regionalisering og til oppfølging av andre deler av kriminalomsorgsmeldingen. Departementet satser blant annet på tiltak for å påvirke tilbakefallet og styrke forvaltningssamarbeidet. Regjeringen foreslår en startbevilgning til nytt aktivitetsbygg på Ila landsfengsel og sikringsanstalt. Det er også satt av betydelige midler til brannsikringsarbeid ved Oslo kretsfengsel.

Økt dommerlønn

Det er i budsjettforslaget satt av midler til å dekke en betydelig lønnsøkning for dommere i første og annen instans. Domstolene styrkes for å kunne redusere saksbehandlingstiden, blant annet ved at det satses videre på å utvikle et nytt saksbehandlingssystem i første og annen instans.

Øking av salærsats

Departementet legger opp til en betydelig økning av den offentlige advokatsalærsatsen. Den offentlig salærsatsen har allerede blitt hevet, og vil i løpet av 1999 bli ytterligere hevet til 625,- kroner per time. Satsen vil også bli prisjustert fra årsskiftet. Regjeringen går inn for å øke satsen ytterligere i 2001.

Mer til Datatilsynet og Brønnøysund

Budsjettforslaget innebærer økt satsning på Datatilsynet og Registerenheten i Brønnøysund. Datatilsynet får 0,5 mill. kroner som brukes til en ny stilling til Schengen-arbeid og 1,2 mill. kroner i forbindelse med forberedelsene til ny personopplysningslov.

Lotteritilsynet

Forutsatt Stortingets behandling og tilslutning til lovforslaget opprettes Statens Lotteritilsyn våren 2000. Det er derfor foreslått bevilget 27,5 mill kroner til Lotteritilsynet i 2000-budsjettet. Statens Lotteritilsyn etableres som et direktorat. Tilsynet skal ha forvaltningsmyndiget overfor de private lotteriene og skal føre kontroll med både de private lotteriene og de statlige spillene. Klager over vedtak fattet av Lotteritilsynet vil bli behandlet av en uavhengig klageinstans, Lotterinemnda, som vil bestå av tre medlemmer. Lotteritilsynets sentraladministrasjon vil få omlag 35 ansatte, inklusive Lotterinemndas sekretariat. Opprettelse og drift av Lotteritilsynet og Lotterinemnda vil i sin helhet bli dekket av tilsynets inntekter.

Klagenemnd for utlendingssaker

Utlendingsnemnda skal opprettes 01.11.2000. Det er foreslått bevilget 29,9 mill. kroner til opprettelsen og driften av denne. Nemnda skal behandle alle klager over vedtak etter utlendingsloven truffet av Utlendingsdirektoratet (UDI) i første instans, og som i dag blir behandlet av Justisdepartementet. Utlendingsnemnda avgjør klagesakene som et uavhengig organ.

Gebyrøkninger

Regjeringen foreslår gebyrøkninger i justissektoren på omlag 250 mill. kroner som delfinansiering av den offensive satsningen på sektoren. Det er foreslått økt grunnsats for rettsgebyret, økt passgebyr for voksne og høyere våpengebyr. Det foreslås også økt gebyr for forenklede forelegg og for visse overtredelser av vegtrafikkloven. Disse forslagene har også betydning for trafikksikkerheten.

Forslag til bevilgninger til enkelte tiltak under Justisdepartementet ansvarsområde: (Tusen kroner)

	Vedtatt budsjett 1999	Forslag 2000	% endring
Politi og påtalemyndighet	5 724 722	6 147 256	7,4
Politi- og lensmannsetaten	5 416 473	4 816 653	-11,1
Oslo politidistrikt		972 900
Den høyere påtalemyndighet	58 115	62 047	6,8
Oppfølgning innsynsloven		10 000
Rettsvesen	1 058 550	1 114 734	5,3
Kriminalomsorg	1 473 408	1 541 261	4,6
Statens Lotteritilsyn		27 500
Datatilsynet	11 297	13 049	15,5
Registerenheten i Brønnøysund	118 483	131 400	10,9

Budsjettforslaget for Justisdepartementets totale ansvarsområde: (Tusen kroner)

	Vedtatt budsjett 1999	Forslag 2000	% endring
Total	10 012 536	10 786 620	7,7

---

Kontaktperson:
Informasjonenheten: Bjørn Talén, telefon 22245109
Politiavdelingen: Vidar Refvik, telefon 22245200
Kriminalomsorgsavdelingen: Erik Lund-Isaksen, telefon 22245400

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

Pressemelding

Dato: 4. oktober 1999

Kulturdepartementets budsjettforslag for 2000

Kulturdepartementets budsjettforslag for 2000 er på totalt 3 553,9 mill. kroner. Budsjettforslaget har en nominell økning på 4,8 prosent når budsjettet korrigeres for overføringen i 1999 av 33 mill. kroner til Kommunal- og regionaldepartementet i forbindelse med endret ansvarsfordeling mellom staten og Oslo kommune når det gjelder Nationaltheatret og Oslo Nye Teater.

Til kulturformål blir det foreslått bevilget i alt 2 924,4 mill. kroner, og til film- og medieformål 537,2 mill. kroner.

Tusenårsskiftet - 79,5 mill. kroner til kulturløft i 2000

79,5 mill. kroner blir foreslått satt av til kulturtiltak i forbindelse med tusenårsskiftet. Av dette skal 68 mill. kroner gå til arrangørselskapet Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS, 8,5 mill. kroner til Jugenstilsenteret i Ålesund som er foreslått som tusenårssted i Møre og Romsdal og 3 mill. kroner til Nes Verk som er tusenårssted i Aust-Agder. Av bevilgningen til arrangørselskapet Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS skal 13 mill. kroner gå til Kirkens markering, Jubileum 2000. 14 mill. kroner skal gå til Tusenårshelgen og 41, 6 mill. kroner til Tusenårsprosjekter.

Økt støtte til museumssektoren i distriktene

Regjeringen ønsker også i 2000 å bedre det desentraliserte museumstilbudet i landet. Museumsdriften i fylkeskommunene blir derfor foreslått styrket med 10 mill. kroner, en økning på 8,3 prosent. I løpet av to år er tilskuddet økt med 20 mill. kroner eller 17,3 prosent. De 258 museene som er omfattet av ordningen, vil med dette få større handlefrihet.

Mer til distriktsopera

Bevilgningene til distriktsopera blir foreslått økt med til sammen 1,4 mill. kroner i 2000.

1 mill. kroner blir foreslått til Trønderoperaen, som dermed blir den fjerde distriktsoperaen som får statstilskudd. Til Operaen i Kristiansund blir det foreslått bevilget 6,39 mill. kroner, til Ringsakeroperaen 0,8 mill kroner og til Steinvikholm Musikkteater 319 000 kroner i 2000.

Økt tilskudd til Den Norske Opera

Driftstilskuddet foreslås økt med 6,3 mill. kroner til 179,5 mill. kroner i 2000, og 5 mill. kroner foreslås bevilget til pålagte rehabiliteringstiltak. Etter Stortingets vedtak skal Operaen flytte inn i nye lokaler i 2008, og fram til nytt bygg står ferdig vil det være nødvendig med utbedringer og utskifting av utstyr i dagens lokaler. 2 mill. kroner blir foreslått til Operaens merutgifter i forbindelse med planlegging og utvikling av nytt operahus.

Styrking av teatre

Driftstilskuddet blir foreslått økt med vel 3,2 mill. kroner til Nationaltheatret, nær 5 mill. kroner til Det Norske Teatret, 3,7 mill. kroner til Den Nationale Scene og 0,5 mill. kroner til Beaivvas Sami Teahter. Tilskuddet til Trøndelag Teater blir økt med 2,3 mill. kroner til 38,7 mill. kroner, Rogaland Teater med 1,5 mill. kroner til 28,4 mill. kroner, Hålogaland Teater med 0,7 mill. kroner til 15,7 mill. kroner, og til Agder Teater med vel en halv million kroner til 8,6 mill. kroner. Økningen skal gå til å styrke aktivitetsnivået og den kunstneriske virksomheten.

Ny støtteordning for historiske spill

Til historiske spill og friluftsspill blir det foreslått 1,5 mill. kroner til etablering av en ny støtteordning under Norsk kulturråd. Beløpet vil bli fordelt som engangsstøtte i forbindelse med oppstarting av nye spill, eller for å gi eksisterende spill et ekstra løft.

Festivalstøtten blir økt

Tilskuddet til festivaler blir økt med 3 mill. kroner til 22,9 mill.kroner i 2000. De siste tre år er tilskuddet økt med 8,7 mill. kroner. Regjeringen ser tilskudd til musikkfestivaler som viktige virkemidler i utviklingen av et landsdekkende musikktilbud.

Nasjonalbiblioteket: Ombygging og økt driftstilskudd

Driftstilskuddet til Nasjonalbiblioteket blir foreslått økt med 8,0 mill. kroner eller 5,9 prosent til 143,8 mill. kroner i 2000. Rehabilitering av dagens lokaler og bygging av nytt magasin for Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo, er den høyest prioriterte byggesaken blant de statlige kulturbyggene som ennå ikke er vedtatt, og prosjektering vil bli satt i gang i 2000. Det er satt av 5 mill. kroner til dette på Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett neste år.

Økt tilskudd til lokale og regionale kulturbygg

Tilskuddet til lokale og regionale kulturbygg blir foreslått økt med 4 mill. kroner eller 11 prosent til 40,3 mil. kroner i 2000. Stønadssatsene for lokale kulturbygg er inntil 2 mill. kroner i Finnmark og Troms, inntil 1,6 mill. kroner i Nordland fylke og Namdalen og inntil 1 mill. kroner i resten av landet. Fra 2000 kan det i resten av landet søkes om inntil 1,6 mill. kroner til lokale kulturbygg med stort omland. Til regionale kulturbygg er stønadssatsen inntil 5 mill. kroner over hele landet.

52,7 mill kroner til nasjonale kulturbygg

Departementet foreslår en bevilgning til nasjonale kulturbygg på 52,7 mill. kroner og en tilsagnsramme på 51,7 mill. kroner utover bevilgningen for 2000. Bl. a. foreslås 12,7 mill. kroner til Ivar Aasen-tunet, 5 mill. kroner til Sørlandets Kunstmuseum, 8,4 mill. kroner til Rogaland Teater og 10 mill. kroner til Norsk museum for fotografi – Preus fotomuseum i Horten.

Bedre økonomiske vilkår for statsstipendiatene

Statsstipendiatordningen for vitenskapelig og kulturelt arbeid er gjennomgått. Det foreslås at stipendiater under 67 år som i dag mottar et fast kronebeløp skal få tilbud om å gå over til lønnstrinn 33 i statens regulativ. Det innebærer at disse statsstipendiatene går opp fra stipender på mellom 93 100 kroner og 124 800 kroner, til 245 300 kroner og at de får del i den allmenne lønnsutviklingen. Det dreier seg om 12 av de om lag 50 statsstipendiatene.

Hovedtrekkene i pressepolitikken blir videreført

Regjeringen mener det er viktig å opprettholde mest mulig stabile rammevilkår for pressen inntil det offentlige utvalget som skal gjennomgå pressestøtten legger fram sin utredning våren 2000. Hovedtrekkene i pressepolitikken blir derfor videreført. 164,2 mill. kroner blir foreslått i produksjonstilskudd til dagsaviser i 2000, en økning på 4,5 mill. kroner.

Endringer i filmtilskuddsordningene i 2000

Endringer i tilskuddsordningene til filmproduksjon vil bli foreslått i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2000. Inntil da blir hovedtrekkene i filmpolitikken foreslått videreført. Regjeringen foreslår bevilget 115,8 mill. kroner til filmproduksjon og 49,6 mill kroner til Audiovisuelt produksjonsfond i 2000. I tillegg blir det foreslått 3,8 mill. kroner til restaurering av gamle filmer, en økning på 1 mill. kroner.

NRK-lisensen øker med 50 kroner

Regjeringen foreslår å øke NRK-lisensen med 50 kroner i statsbudsjettet for 2000. Økningen er nødvendig for å kompenseres for prisøkningen, og skal også være med på å styrke allmennkringkastingen og digital utbygging. Etter forslaget vil lisensen i 2000 være på 1 640 kroner.

---

Kontaktperson: Informasjonssjef Berit Griebenow, tlf. 22 24 78 09

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

Pressemelding

Dato: 4. oktober 1999

Kommunal- og regionaldepartementets budsjett for år 2000

Hovedutfordringen i den økonomiske politikken nå er å få pris- og kostnadsveksten ned på samme nivå som våre handelspartnere. Også budsjettet for Kommunal- og regionaldepartementet er derfor preget av streng nøkternhet.

I budsjettet for år 2000 foreslår Regjeringen en samlet utgiftspost på 72,4 milliarder kroner for departementet, en vekst på 4,7 prosent. Det meste av departementets utgifter går til rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Utenom dette har departementet et samlet budsjett på 21 milliarder kroner.

Fortsatt sterk distriktssatsing

For budsjettåret 2000 foreslås en operasjonsramme på 1 828,5 millioner kroner og en bevilgningsramme på 2 282,5 millioner kroner, inkludert 350 millioner kroner i lån og innskudd til SIVA. I vedtatt budsjett for 1999 var operasjonsrammen på 1 788,5 millioner kroner, mens bevilgningsrammen som reflekterer samlede bevilgninger, er på 2 117,5 millioner kroner, inkludert 218 millioner kroner i lån og innskudd til SIVA. Operasjonsrammen for regional- og distriktspolitikken er økt med 2,2 prosent fra 1999 til 2000 i forhold til vedtatt budsjett. Bevilgningsrammen er økt med 7,8 prosent. Sammenlignet med revidert budsjett 1999 øker operasjonsrammen med 6,4 prosent.

De senere års høykonjunktur har ført til press i økonomien i de sentrale strøk av landet og skapt en rask sentralisering. Regjeringen trappet i 1999 opp den distriktspolitiske satsingen for å snu flyttestrømmen. Denne satsingen fortsetter også i år 2000. De områder som vil bli prioritert neste år er:

1.Satsing på nye kunnskapsbaserte virksomheter (bedriftsfokusering)
Innsatsen for å hjelpe fram de konkurransedyktige og framtidsrettede virksomheter i distriktene skal styrkes. Disse kan ha avgjørende betydning for utviklingen av det øvrige næringslivet, men er i dag sterkt underrepresentert i distriktene.

2.Personfokusering
Innsatsen for ungdom og kvinner og til(bake)flyttere skal videreutvikles. Disse målgruppene er helt avgjørende for distriktenes framtid. Lite annet nytter hvis ikke flere av de unge og kvinnene finner det mulig og attraktivt å bo og satse i distriktene.

3.Satsing på den brede distriktspolitikken
En samlet og helhetlig offentlig innsats er viktig for utviklingen i distriktene. Dette skal skje gjennom generelle og spesielle tiltak i sektorpolitikken, større handlingsrom for reginale aktører og en samlet lokaliseringspolitikk for statlig virksomhet.

En halv prosent realvekst for kommunesektoren

Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner bestemmes ikke bare av Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Viktigst i denne sammenheng er skatteinngangen, men også øremerkede overføringer fra andre departementers budsjett har betydning for det samlede anslaget. I 1999 er kommunesektorens inntektsnivå økt med om lag 2 milliarder kroner i forhold til det inntektsanslaget som Regjeringen ga i Revidert nasjonalbudsjett i mai. Dette skyldes i hovedsak økte skatteinntekter til kommuner og fylkeskommuner på om lag 1,8 milliard kroner inneværende år. I 2000 får kommunesektoren en reell inntektsvekst på om lag 1,1 milliard kroner. Dette innebærer en realvekst på om lag ½ prosent fra 1999 til 2000.

Det foreslås en økning i de øremerkede overføringene til handlingsplanen innen eldreomsorgen og til handlingsplanene innen helsesektoren. Økningen er nesten 2,4 milliarder kroner til disse formålene. Det er også økning i bevilgningen til barnehager.

Kommunesektoren får beholde de ekstra skatteinntektene på 1,8 milliard kroner i 1999, men dette nivået på skatteinntektene videreføres ikke i 2000. Dette innebærer reell nedgang i skatteinntektene på 1,8 milliard kroner i 2000.

Med Regjeringens opplegg vil kommuner og fylkeskommuner disponere vel 207 milliarder kroner i 2000. Dette fordeles slik:

• Skatteinntekter 92,1 milliarder kroner
• Rammetilskudd 51,4 milliarder kroner
• Øremerkede tilskudd 33,1 milliarder kroner
• Gebyrer, brukerbetaling 26,2 milliarder kroner
• Andre inntekter 4,5 milliarder kroner

Økt husbanksramme og satsing på vanskeligstilte og eldreomsorgen

Regjeringen foreslår en utgiftsramme på totalt 15 191 millioner kroner til bolig-, bomiljø- og bygningssaker. Dette er en økning på 26 prosent i forhold til vedtatt budsjett. Korrigert for lånetransaksjoner, økte utbetalinger av kompensasjonstilskudd i tilknytning til Handlingsplan for eldreomsorgen og budsjett-tekniske elementer, er bevilgningsnivået for programområdet i hovedsak videreført som i 1999.

Lån gjennom Husbanken er gode og effektive virkemidler for å nå både bolig-, miljø- og sosialpolitiske mål. Regjeringen foreslår å øke Husbankens utlånsramme fra 9 milliarder kroner i 1999 til 11 milliarder kroner i 2000. I budsjettet prioriterer Regjeringen satsning på tiltak som skal forbedre boligforholdene for særlige vanskeligstilte og bostedsløse og foreslår å redusere tilsagnsrammen til tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet. Handlingsplanen for eldreomsorgen videreføres.

Regjeringen vil følge utviklingen nøye når det gjelder bygging av utleieboliger og vurdere dette på nytt i forbindelse med revidert budsjett 2000.

Flere asylsøkere og flyktninger - økte bevilgninger til kommunene

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen fra 2 042 millioner kroner i 1999 til 2 813 millioner kroner i budsjettet for 2000. Dette er en vekst på 37,8 prosent. Veksten skyldes i hovedsak en økning i antall asylsøkere og flyktninger. Regjeringen forslår å øke kompensasjon til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger med 11 millioner kroner i 2000. Dette betyr en økning i satsene på 21,5 prosent. Inte-greringstilskuddet, som fordeles over fem år, økes fra 290 000 til 300 000 kroner.

Økt myndighet til Sametinget

Regjeringen forslår å øke bevilgningen til Sametinget med 2,8 millioner kroner til 100,7 millioner kroner i 2000. Det foreslås også en tilskuddsøkning til Samisk spesialbibliotek og Beaivváš Sámi Teáhter. Regjeringen foreslår at Samisk utdannings-råds sekretariat og Samisk spesialbibliotek overføres til Sametinget fra 1. januar 2000.

HMS-området forenkles

Regjeringen foreslår å bevilge 475 millioner kroner til arbeidsmiljø og sikkerhet for 2000. Dette er en økning på 1,9 prosent.

Innenfor programmet ”Et enklere Norge” foreslår Regjeringen flere prosjekter for å forenkle regelverk og forvaltning på helse-, miljø- og sikkerhetsområdet (HMS).

Pressekontakter:

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen: Gundla Kvam 22 24 69 00 Bolig- og bygningsavdelingen: Magne S. Hyrve 22 24 71 32 Kommunalavdelingen: Eivind Dale 22 24 72 07 Regionalpolitisk avdeling: Jan Johan Sandal 22 24 70 00 Urfolks-, minoritets- og innvandringsavdelingen: Thor Arne Aass 22 24 71 70 Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

Pressemelding

Dato: 4. oktober 1999

KUFs budsjettforslag 2000: Satsing på forsking, kompetanse og kvalitet i skulen

Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet sitt framlegg til budsjett for 2000 er på 38,3 milliardar kroner, ein auke på 4,3 prosent i høve til vedtatt budsjett for 1999. Regjeringa ønskjer å styrkje forskinga, m.a. ved å dele ut den første avkastninga frå forskingsfondet på 90 mill. kroner i 2000. Regjeringa tek sikte på å auke fondskapitalen med 1 milliard kroner i løpet av neste år. Det blir foreslått å løyve 180 mill. kroner til Kompetansereforma, og 225 mill. kroner til ein tiltakspakke for skulen. I budsjettet ligg det óg framlegg om omfordeling og kutt i talet på studieplassar.

Satsing på forsking

Dei samla forskingsløyvingane vil etter Regjeringa sitt framlegg utgjere 9,8 milliardar kroner, ein auke på vel 650 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1999. Regjeringa sitt mål for forskingsinnsatsen er at Noreg i løpet av fem år skal kome på linje med gjennomsnittet i OECD-landa målt som del av BNP. Regjeringa vil i dei årlege statsbudsjetta vurdere storleiken på forskingsfondet i lys av St. meld. nr. 39 (1998-99) "Forskning ved et tidsskille”, og tek sikte på å styrkje fondet med 1 milliard kroner i løpet av 2000, ein auke på ein tredel. Løyvingane til forsking over KUF sitt budsjett vil samla auke med om lag 8,5 prosent, til nærare 4,8 milliardar kroner. Auken vil m.a. omfatte avkastning frå forskingsfondet på 90 mill. kroner, etablering av eit senter for framifrå forsking på Fornebu, utstyr til realfagbygget ved Noregs teknisk-vitskaplege universitet og auka kontingentutgifter i samband med deltakinga i forskings-samarbeidet med EU.

1,2 milliardar til vaksenopplæring

Kompetanseutvikling står sentralt i Regjeringa si satsing for 2000. Regjeringa ønskjer ei brei oppfølging av Kompetansereforma, og foreslår å løyve 180 mill. kroner ekstra til tiltak som gjeld reforma. Totalt vil det bli løyvd om lag 1,2 milliardar kroner til vaksenopplæring på KUF sitt budsjett. Dette er ein auke på 8,9 prosent. Det blir foreslått å løyve 50 mill. kroner til kompetanseutviklingsprogram i 2000. Det blir vidare foreslått å løyve 90 mill. kroner for å gjennomføre regelendringar i Statens lånekasse for utdanning, bl.a. for å gjere utdanning meir tilgjengeleg for vaksne. Det blir foreslått å løyve 10 mill. kroner til å utvikle undervisningsmodellar i vidaregåande opplæring som er tilpassa vaksne. Det blir vidare foreslått å løyve 10 mill. kroner til å auke det statlege tilskotet til kurs innan vidaregåande opplæring i regi av studieforbund og fjernundervisningsinstitusjonar, 10 mill. kroner til å vidareutvikle eit system for dokumentasjon av realkompetanse og 10 mill. kroner til å kartleggje og setje i gang grunnskuleopplæring for vaksne.

2,1 milliardar til grunnskulen

Det blir foreslått å løyve om lag 2,1 milliardar kroner til grunnskulen, ein auke på 9,4 prosent i høve til 1999. Regjeringa vil løyve 225 mill. kroner til ein tiltakspakke for skulen, i første omgang hovudsakleg til ungdomstrinnet. Satsinga i 2000 vil gå til kompetanseutvikling for lærarar i bruk av IKT (45 mill. kr.), utprøving av permisjons- og hospiteringsordningar for lærarar (50 mill. kr.) og å utvikle lærarrolla ved m.a. bruk av andre yrkesgrupper i skulen (25 mill. kr.). Dei resterande 105 mill. kronene går over andre kapittel i budsjettet. Dette gjeld einskildtiltak innan IKT (75 mill. kr.) og til auka satsing på IKT i lærarutdanninga (30 mill. kr.). Dessutan blir det foreslått å løyve 14 mill. kroner til forsøk med ei anna fordeling av timeressursar. Det blir óg foreslått å føre vidare 72 mill. kroner til generell kompetanseutvikling i grunnskulen, slik at området totalt får ei dobling frå 1999.

1,1 milliardar til vidaregåande opplæring

Det blir foreslått å løyve om lag 1,1 milliardar kroner til vidaregåande opplæring over KUF sitt budsjett. Dette er det same som for inneverande år. Det blir foreslått å løyve 30 mill. kroner til fylkeskommunane for å etablere eit grunnkurs Merkantile fag og eit grunnkurs Media- og kommunikasjons-fag. Regjeringa vil foreslå å innføre ein rett for vaksne som ønskjer å ta vidaregåande opplæring og som ikkje har fullført slik opplæring tidlegare. Det skal takast omsyn til i kva grad fylkeskommunane kan oppfylle retten i periodar med aukande søking.

15,2 milliardar til høgre utdanning

Det blir i budsjettet for KUF foreslått å løyve 15,2 milliardar kroner til høgre utdanning. Dette er ein auke på 4 prosent i forhold til vedtatt budsjett korrigert for tekniske endringar. Regjeringa prioriterer å halde oppe opptakskapasiteten på prioriterte utdanningar, som informasjonsteknologi-, lærar- og helse- og sosialfaglege utdanningar. Det blir her foreslått å opprette 760 nye studieplassar. I tillegg er institusjonane pålagde å omdisponere ca 300 studieplassar til desse utdanningane. Samstundes foreslår Regjeringa ein nettoreduksjon i talet på studieplassar på om lag 1750. Forslaget kjem som ein følgje av reduksjon i søkinga til høgre utdanning. Institusjonane det gjeld vil imidlertid berre få eit budsjettkutt på 50 prosent for nedlagde studieplassar. Resterande midlar vil kunne nyttast til omstilling og meir ressursar per studieplass, noko som vil kunne skjerme forskinga. Det blir lagt vekt på å halde oppe eit høgt aktivitetsnivå ved institusjonane i distrikta. Regjeringa foreslår å løyve 45 mill. kroner for å etablere utdannings- og forskingsverksemd ved eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Det blir vidare foreslått å løyve 15 mill. kroner til ”Bedriftsuniversitetet” knytta til Fornebu.

891 millionar til kyrkja

Framlegget til løyvingar til Den norske kyrkja er på 891 mill. kroner. Dette er ein auke på 5,2 prosent i høve til vedtatt budsjett for 1999. Løyvingane til presteskapet aukar med 6 mill. kroner, noko som m.a. vil betre rammevilkåra for vikartenester. Tilskottet til Den norske Sjømannsmisjon er ført opp med 37,5 mill. kroner, ei auke på nær 30 prosent i høve til 1999, og er i tråd med vedtaket i Stortinget frå 1997.

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningsteneste, ODIN-redaksjonen

Pressemelding

Dato: 4. oktober

Et budsjett med vekt på skogbruk

I Landbruksdepartementets budsjett er det lagt vekt på tiltak for å øke verdiskapingen i skogbruket, sikre forbrukerne trygge matvarer og gjennomføre tiltak som kan sikre et levedyktig og framtidsretta landbruk i hele landet. Budsjettframlegget har en samlet ramme på 15 409 mill kr, som er en økning på 5,7 prosent i forhold til 1999. Økningen er i hovedsak en følge av jordbruksoppgjøret 1999. Det er størst økning til skogbruk, matkontroll og miljø.

Stortinget behandlet i vår Skogmeldingen Verdiskaping og miljø – muligheter i skogsektoren. – I dette budsjettet har det vært viktig for oss å følge opp denne meldingen, sier landbruksminister Kåre Gjønnes. Han fremhever spesielt forslaget om et 5-årig verdiskapingsprogram. - Fornøyde forbrukere er bondens beste venn. Gjennom overvåkings- og kontrollprogram vil regjeringen gi norske forbrukere størst mulig trygghet for at maten de tilbys er trygg og av høy kvalitet. Bevilgningene til slike tiltak er derfor økt kraftig over flere år, og det er også tilfelle i årets budsjett, sier Gjønnes. Bygdene og landbrukets framtid er avhengig av at kvinner og ungdom finner det attraktivt å gå inn i næringen. Gjennom jordbruksoppgjørene i 1998 og 1999 er derfor næringens inntektsmuligheter styrket, samtidig som jordbrukets kostnader er redusert. Velferdsordningene er gjennomgått og styrket, og det er satt i gang særskilte rekrutteringstiltak og en tidligpensjonsordning.

Store verdier og muligheter i skogsektoren

Landbruksdepartementet vil følge opp Skogmeldingen med tiltak for å stimulere til langsiktige investeringer i skogbruket og næringsutvikling i skogbruk og skogindustri med en økning på 12 mill kr (18 prosent). I tillegg økes rammen for Landbrukets Utviklingsfond (LUF) med 8 mill kr. Slike tiltak vil kunne gi særlig effekt i næringssvake områder fordi det er her en har det største potensialet for økt aktivitet i skogbruket. Det er i budsjettframlegget satt av 20 mill kr til verdiskapingstiltak. Det meste skal brukes til et 5-årig verdiskapingsprogram for økt foredling og bruk av trevirke, og bedre koblinger mellom skogbruk og marked. Hovedpunktene i miljøsatsingen i skogbruket blir knyttet til kompetansetiltak og videre satsing på miljøregistreringsprosjektet.

Forbrukeren i sentrum

Regjeringens langsiktige matpolitikk er å sikre forbrukerne trygge matvarer som blir produsert på en etisk, helsemessig og ressursmessig akseptabel måte. All mat som omsettes i Norge skal være trygg og oppleves som trygg. Hensynet til forbrukerne skal prioriteres gjennom å sikre et høyt nivå på norsk plante- og dyrehelse, dyrevelferd, miljøforhold, produksjon og foredling. For å sikre at forbrukerne får trygge matvarer av god kvalitet og for å følge opp EØS-avtalen, foreslår regjeringen å øke bevilgningen med om lag 50 mill kr (9 prosent).

Reintallet må tilpasses beiteressursene

Omstillingsprosessen i reindriften vil kreve stor innsats i år 2000. Landbruks-departementet foreslår derfor å øke bevilgningen til Reindriftsforvaltningen med 4 mill kr i kommende budsjettår. Tilpassing av reintall til beiteressursene, og da spesielt innenfor nærmere definerte tiltaksdistrikter i Finnmark, vil stå sentralt.

Miljø i fokus

Regjeringens mål er et bærekraftig landbruk i hele Norge. Det innebærer et landbruk som også produserer miljøgoder som kulturlandskap, og bidrar til å bevare biologisk mangfold. Landbrukspolitikken må ha et helhetlig perspektiv der miljø- og helsehensyn er integrert i alle deler. Departementet legger opp til en økologisering av driftsmetodene i landbruket, og å sikre en kostnadseffektiv produksjon av miljøgodene.

Næringsutvikling viktig for distrikts-Norge

Næringsutvikling i og i tilknytning til landbruket er viktig for bosetting og verdiskaping i distrikts-Norge. Bygdeutviklingsmidlene er en integrert del av distriktspolitikken og regjeringens politikk i forhold til primærnæringene. Innvilgningsrammen til Landbrukets utviklingsfond (LUF) økes fra 900 mill kr i 1999 til 925 mill kr i 2000. Regjeringen legger spesielt vekt på å fremme samarbeidstiltak og tiltak som gir flere arbeidsplasser for kvinner og ungdom. Avviklingen av Statens Landbruksbank (SLB) og overføring av SLBs oppgaver til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond vil fremmes i et tillegg til budsjettforslaget.

Vekt på kunnskap

Landbruksforskningen skal være leverandør av kunnskap med vekt på forbrukerkrav, verdiskapning, nyskapning, omstilling, miljø- og ressursforvaltning og helse og livskvalitet. Landbruksdepartementet vil bruke omlag 548 mill kr på forskning og utviklingstiltak i 2000. Dette er en økning på 38 mill kr fra 1999. Det foreslås en bevilgning til forskningsprogrammer i Norges Forskningsråd på 116 mill kr i 2000.

En kortversjon av Landbruksdepartementets budsjett ligger på vår hjemmeside: www.landbruk.dep

Budsjettforslaget for 2000 – Landbruksdepartementet

Utgifter fordelt på kapitler

					(i 1000 kr)
Kap		Regnskap 1998	Vedtatt budsjett 1999	Forslag 2000	Pst endr 99/00
	Landbruksadministrasjon m.m.
1100	Landbruksdepartementet	115 809	110 353	113 688	3,0
1102	Fylkesmannens landbruksavdeling	294 817	286 566	292 523	2,1
	Sum kategori 15.00	410 626	396 919	406 211	2,3
	Matvarekvalitet, dyrehelse og plantehelse
1107	Statens dyrehelsetilsyn	195 342	181 499	199 463	9,9
1110	Statens landbrukstilsyn	74 846	79 368	88 519	11,5
1112	Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.	130 079	140 974	147 444	4,6
1114	Statens næringsmiddeltilsyn	148 199	170 503	167 334	-1,9
	Sum kategori 15.10	548 466	572 344	602 760	5,3
	Forskning og utvikling
1137	Forskning og utvikling	246 164	249 551	258 516	3,6
	Sum kategori 15.20	246 164	249 551	258 516	3,6
	Næringsutvikling, miljø og arealforvaltning
1140	Miljø- og næringstiltak i jordbruket	57 642	45 386	49 471	9,0
1142	Miljø- og næringstiltak i skogbruket	161 344	154 344	166 733	8,0
1143	Sentral landbruksforvaltning			148 107
1145	Jordskifteverket	114 742	128 005	130 795	2,2
1146	Norsk institutt for jord- og skogkartlegging	67 163	58 588	58 861	0,5
1147	Reindriftsforvaltningen	37 432	36 649	41 191	12,4
1148	Naturskade - erstatninger og sikring	58 512	42 700	43 910	2,8
1150	Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.	12 408 814	12 437 992	12 978 343	4,3
1151	Til gjennomføring av reindriftsavtalen	83 027	75 000	80 000	6,7
1161	Statskog SF - forvaltningsdrift	23 556	23 241	23 797	2,4
2411	Statens Landbruksbank	342 720	338 733	420 678	24,2
2472	Statens Kornforretning	22 181	21 776		-100,0
	Sum kategori 15.30	13 377 133	13 362 414	14 141 886	5,8
	Sum programområde 15	14 582 389	14 581 228	15 409 373	5,7
	Sum utgifter	14 582 389	14 581 228	15 409 373	5,7

---

Kontaktperson:
Ekspedisjonssjef Ola Christian Rygh, telefon 22 24 91 10
Avdelingsdirektør Rolf Ivar Gran, telefon 22 24 91 34

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

Pressemelding

Dato: 4. oktober 1999

Innsatsen for et bedre miljø trappes opp

Miljøverndepartementets budsjett for 2000 er på 2775,4 millioner kroner. Budsjettet viser en økning på 5,7 prosent når Statens miljøfond holdes utenfor. Regjeringen trapper opp innsatsen for å hindre at kjemikalier forårsaker skade på helse og miljø, og styrker arbeidet med istandsetting og vedlikehold av kulturminner. Arbeidet med å sikre allmennhetens tilgang til kyst- og strandsonen intensiveres. Det foreslås endringer i skattesystemet for å stimulere til økt privat verneinnsats. Regjeringen foreslår også flere nye miljøavgifter, og vil fortsatt prioritere arbeidet med å vri skatte- og avgiftssystemet i mer miljøvennlig retning.

Helse- og miljøfarlige kjemikalier

Regjeringen trapper opp innsatsen med ca 8 millioner kroner for å bli kvitt de farligste kjemikaliene. Arbeidet med kontroll og oppfølging av kjemikalieregelverket skal styrkes. Barn skal sikres en bedre beskyttelse, og industrien må ta i bruk miljøvennlige kjemikalier der disse finnes (substitusjonsprinsippet). Regjeringen vil også bedre informasjonen om kjemikalier. Alle skal få tilgang på informasjon om hvilken risiko de utsetter seg selv eller miljøet for når de bruker kjemikalier. Arbeidet med å kartlegge og stimulere til opprydding i områder som er forurenset av tidligere utslipp av miljøgifter, vil også bli prioritert.

Kulturminneforvaltning

Regjeringen ønsker å stimulere til økt privat verneinnsats for kulturminner. Det foreslås en liberalisering av reglene for inntektsbeskatning av fredete boliger. Disse reglene utvides til også å gjelde eiere av boliger i områder som er regulert til spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven. For å effektivisere forvaltningen av kulturminner og forebygge framtidige ødeleggelser øker Regjeringen innsatsen til informasjon, videreutvikling av databaser og kompetanseheving innen kulturminneforvaltningen. I 2000 starter et samarbeid med Bergen kommune om Bryggen. Det er i første omgang satt av 2 millioner til dette arbeidet.

Energi- og klimatiltak

Regjeringen setter av 30 millioner kroner på Miljøverndepartementets budsjett for å styrke det lokale arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser. I forbindelse med LA 21 arbeidet vil Regjeringen sette fokus på hvordan lokalsamfunnets innsats kan bidra til globale løsninger. Det skal utvikles lokale energi- og klimaplaner, og det gis støtte til et program for miljøvennlige boliger (ØKObygg-programmet). Dessuten prioriteres et større prosjekt som skal arbeide for økt utnyttelse og redusert deponering av våtorganisk avfall. Regjeringen øker samtidig innsatsen til klima- og polarforsking med 9 millioner kroner.

Friluftsliv

Regjeringen følger opp arbeidet for å sikre allmennhetens tilgang til kyst- og strandsonen. Det er avsatt midler til å starte arbeidet med å sikre viktige områdene rundt Oslofjorden. Rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden utvides til å omfatte Agderfylkene og Rogaland. Allmennhetens tilgang til kyst- og strandsonen vil også bli prioritert gjennom LA 21-arbeidet.

Miljøovervåking og miljøinformasjon

Regjeringen følger opp fjorårets satsing på miljøovervåking med ytterligere 7,5 millioner kroner. I 2000 vil Regjeringen bruke ca 80 millioner kroner til dette formålet. Beløpet skal brukes til å ferdigstille luftmålestasjonen i Ny-Ålesund og til å styrke miljøovervåkingen innen klima, biologisk mangfold og kulturminner. Overvåking av radioaktiv forurensning i norske kyst- og havområder, helse- og miljøfarlige kjemikalier og klimaovervåking på Svalbard videreføres. Regjeringen øker satsingen på polarforskning, miljøinformasjon via Internett og innsamling av miljøstatistikk.

Regional planlegging

Regjeringen legger til rette for at regional planlegging bedre skal kunne ivareta sentrale politiske utfordringer som sikring av det biologiske mangfoldet og allmennhetens tilgjengelighet til kystsonen. Miljøbyprogrammet avsluttes i 2000. Som en oppfølging skal byene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø og Kristiansand delta sammen med ni departementer i et samarbeidsforum for storbyutvikling. Dette forumet skal arbeide for bedre planlagte, triveligere og tryggere byer. Det skal også satses på stedsutvikling i distriktene som et ledd i å dempe fraflytting og stimulere tilflytting. Det foreslås en økning på 10 millioner kroner til arbeidet med byer og tettsteder.

Fortsatt skatteskifte

Som ledd i det langsiktige arbeidet med å vri skatte- og avgiftssystemet i miljøvennlig retning foreslå Regjeringen en avgift på løsemidlene trikloreten og tetrakloreten, en avgift på miljøgiftene kobber, krom og arsen i trykkimpregnert trevirke, og en opptrapping av avgiften på plantevernmidler i tråd med jordbruksforhandlingene. Som et første skritt i å miljødifferensiere avgifter for skipsfarten, foreslås en ordning med miljødifferensiering av tonnasjeskatten. Miljøavgiftene på drikkevare-emballasje foreslås lagt om slik at satsene også blir gradert etter materialtype.

Frivillige miljøvernorganisasjoner

Regjeringen øker driftstilskuddet til de frivillige miljøvernorganisasjonene med nærmere 10 prosent. Samtidig vil en økning på 4,5 millioner kroner av midlene bli fordelt på en slik måte at det styrker de frivillige organisasjonenes mulighet til å delta i arbeidet med å gi miljøpolitikken en bedre lokal forankring.

---

Kontaktperson: Avd.dir Arne Ness 22245733
Ekspedisjonssjef Jon Rørvik 22245710
Informasjonssjef Eva Nordvik 22245718

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

Pressemelding

Dato: 4. oktober 1999

Satsing på nyskaping og forskning for å skape framtidas bedrifter

Til Nærings- og handelsdepartementets (NHD) ordinære budsjett for år 2000 foreslås bevilget 4,2 milliarder kroner – en økning på 10,3 prosent fra 1999. Med dette ønsker Regjeringen å legge til rette for et nyskapende og kunnskapsbasert næringsliv som skal sikre velferden i en tid hvor mer av verdiskapingen må komme fra nye næringer.

Prioritet til små bedrifter og programmet ”Et enklere Norge”

For å gjøre det enklere å starte og drive bedrift vil Regjeringen sette arbeidsvilkårene for nyetablerere og små bedrifter i fokus. Midler over NHDs budsjett til gjennomføring av handlingsplanen for små og mellomstore bedrifter økes fra 8,5 til 22 millioner kroner. I tillegg videreføres Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SND) FRAM- og BIT- programmer på 1999- nivå – det vil si med 78 millioner over NHD og KRDs budsjetter. NHD har et særlig ansvar for å redusere skjemaveldet, og flere tiltak på handlingsplanen videreføres nå under Regjeringens program ”Et enklere Norge”. Det er viktig å få til en samordnet innrapportering av likningsinformasjon fra næringslivet til det offentlige. Over Finansdepartementets budsjett foreslås derfor 85 millioner til etablering av et felles mottak av elektroniske data fra bedriftene til Brønnøysundregistrene, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå. Målet er at bedriftene kun skal rapportere samme type data til det offentlige én gang.

Nyskapingen skal trappes opp

Det skal legges til rette for et allsidig og miljøvennlig næringsliv i hele landet. SND styrkes som myndighetenes viktigste instrument for nærings- og distriktsutvikling bl. a. gjennom en samlet økning på 90 millioner til virkemidler. I forhold til gjeldende budsjett foreslås bevilgningen til det landsdekkende utviklingstilskuddet økt med 29 millioner kroner. Innvilgningsrammene for SNDs risikolåneordning utvides fra 160 til 240 millioner kroner. SNDs lavrisikoordning videreføres uendret med en innvilgningsramme på 800 mill. kroner. Den nyetablerte ordningen som skal stimulere til kommersialisering av forskningsresultater (prosjektutviklingstilskudd) styrkes med en bevilgning på 25 millioner. Den regionale såkornkapitalordningen foreslås utvidet gjennom etablering av et nytt fond for indre Østland hvor staten skal gå inn med 30 millioner.

I tråd med stortingsvedtak vil SND fra årsskiftet overta de økonomiske virkemidlene som nå ivaretas av Landbruksbanken og fylkesmannens landbruksavdeling. Dette vil styrke SNDs rolle i næringsutviklingssamarbeidet.

Økt innsats for næringsrettet forskning og informasjonsteknologi

Nærings- og handelsdepartementet følger opp intensjonene i Regjeringens forskningsmelding ved å øke bevilgningene til Norges Forskningsråd (NFR) med 50,2 millioner. For å styrke innretningen mot nyskaping og strategisk viktige forskningsområder, vil bevilgningene til brukerstyrt forskning ikke bli delt inn etter bransje, men få en ny budsjettstruktur som er samordnet med de strategiske programmene. Prosjekter knyttet til informasjonsteknologi, næringsrettet bioteknologi og nyskaping skal prioriteres. Virkemiddelapparatets aktivitet overfor forskningsparker og regionale innovasjonsmiljøer styrkes gjennom økte bevilgninger bl. a. til FORNY- programmet som trappes opp fra 24 til 44 millioner kroner over NHD og KRDs budsjetter. NFR vil etablere et nytt program for å stimulere næringsvirksomhet basert på å utnytte medisinske og bioteknologiske forskningsresultater. Bevilgningene til offentlige og industrielle utviklingskontrakter vil bli styrket med 13 millioner kroner. Her legges det spesielt opp til en økt innsats for næringsutvikling i helsesektoren og innenfor telemedisin.

Gjennom IT-politikken vil Regjeringen bidra til å styrke norsk næringsliv gjennom økt anvendelse og utvikling av IT og gjennom å bidra til vekst i IT- næringen. Det skal satses på sentre for forskning og nyskaping på Fornebu (IT- og kunnskapssenter), i Horten (mikroteknologi), i Tromsø (telemedisin) og 25 millioner til statlig innskuddskapital i et språkteknologisenter på Voss. Det foreslås bevilget 20 millioner til videreføring av ordningen med høyhastighetskommunikasjon.

Utviklingen viser en økende grad av egenfinansiering fra næringslivet når det gjelder teknologisk kompetanseoverføring – noe som reduserer behovet for statlige tilskudd. I tillegg konkurrerer Teknologisk Institutt (TI) og Veiledningsinstituttet i Nord- Norge (VINN) med rådgivningsselskaper som ikke får direkte statlig støtte. Derfor foreslår Regjeringen å redusere de statlige overføringene til TI og VINN med henholdsvis 8 og 6 millioner kroner.

Økte muligheter i en globalisert økonomi

Regjeringen vil legge til rette slik at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene i den globaliserte økonomien. Det skal gis god tilgang på bistand og konkurransedyktig finansiering for eksport og uteetableringer. Bevilgningene til eksportfremme og teknologisamarbeid foreslås økt med 14 millioner. Tyskland er et av våre viktigste markeder og det foreslås en sluttbevilgning på 35 millioner til norsk deltakelse ved verdensutstillingen Expo 2000 i Hannover neste år.

Reiselivsnæringen opplever store endringer. Det kreves en samlet og langsiktig innsats for relasjonsbygging mot kunder og øvrig bransje. Ved å øke tilskuddet til Norsk Turistråd (tidligere NORTRA) fra 82 til 93,5 millioner kroner ønsker Regjeringen å stimulere til økt innsats, bl.a. gjennom etablering av en ”internett- portal” for internasjonal markedsføring av norsk reiseliv. Innen utgangen av året legger Regjeringen fram den nye reiselivsmeldingen for Stortinget.

Regjeringen foreslår at Norge blir medlem av EcoFund gjennom gjeldsslette til Polen. Dette vil bidra til å løse de store miljøutfordringer som landet står overfor og bidra til å utnytte norsk miljøkompetanse.

Tilskuddet til sysselsetting av norske sjøfolk videreføres med uendret innretning og refusjonssats (12 prosent). Verftsstøtten foreslås videreført med samme støttesatser som i år (9 og 4,5 prosent). Dette tilsvarer tillatte maksimumssatser i EU. Regjeringen foreslår også tiltak for å styrke ordretilgangen ved verftene, bl. a. ved å legge til rette for bygging av fiskefartøyer, kystvaktskip, ferger, hurtigrutefartøyer og forskningsskip. Det vises til Fiskeridepartementets, Forsvarsdepartementets og Samferdselsdepartementets budsjetter.

For øvrig er det foreslått 66 millioner kroner til videreføring av en undersøkelsesstoll i Svea på Svalbard i regi av Store Norske Spitsbergen Kulkompani.

---

Kontaktperson: Øistein Øisjøfoss, telefon 22 24 01 25

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

Pressemelding

Dato: 4. oktober 1999

Statsbudsjettet 2000 – Olje- og energidepartementet

Regjeringens budsjettforslag for Olje- og energidepartementet har en utgiftsside på om lag 21,8 mrd. kroner og en inntektsside på om lag 72,9 mrd. kroner. De viktigste satsingene over Olje- og energidepartementets budsjett er knyttet til:

• Omlegging av energiforbruket og energiproduksjonen - bevilgningene foreslås økt fra 248,5 til 355 mill. kroner, en økning på 106,5 mill. kroner – ca. 43 %.
• Norges vassdrags- og energidirektorat - bevilgningene foreslås økt fra 248,9 til 279 mill. kroner, en økning på 30,1 mill. kroner.
• Forskning og utvikling - bevilgningene foreslås økt fra 174,5 til 211,4 mill. kroner, en økning på 36,9 mill. kroner – ca. 21 %.
• Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten - det foreslås en bevilgning på 100 mill. kroner.

Den energipolitiske pakken Regjeringen presenterer i budsjettet skal bidra til å gjennomføre strategien vi har lagt i energimeldingen for omlegging av energiforbruket og energiproduksjonen, sier olje- og energiminister Marit Arnstad.

Regjeringen legger også frem flere tiltak som kan bidra til å lette omstillingen i leverandørindustrien og fremme ny aktivitet i bransjen.

Energipolitisk satsing – oppfølging av energimeldingen

Budsjettforslaget for 2000 følger opp de tiltak Regjeringen varslet i energimeldingen. Energimeldingen legger strategien for omlegging av energiforbruket og energiproduksjonen. Regjeringen forslår å øke forbruksavgiften på elektrisk kraft med 2,5 øre/kWh. Avgiften på fyringsolje økes tilsvarende for å unngå overgang fra el til fyringsolje. For at husholdninger med lave og middels inntekter skal skjermes fra virkningen av økt el-avgift, foreslås minste- og personfradraget økt. Av de økte inntektene foreslås til sammen 170 mill. kroner brukt til tiltak over Olje- og energidepartementets budsjett og 30 mill. kroner over Miljøverndepartementets budsjett.

Det foreslås bevilget 355 mill. kroner til tiltak rettet mot omlegging av energibruk og energiproduksjon, en økning på 106,5 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett 1999. Regjeringen prioriterer tiltak som har til formål å begrense energibruken gjennom mer effektiv bruk av energi, og fremme økt produksjon og bruk av ny fornybar energi. Investeringsstøtte til varmeanlegg, vindkraftanlegg og enøk-tiltak overfor industrien, bygningssektoren og husholdningene er prioritert i budsjettet for 2000 med en bevilgning på 295 mill. kroner, en økning på ca. 55 % i forhold til vedtatt budsjett 1999.

Norges vassdrags- og energidirektorat

Bevilgningene til Norges vassdrags- og energidirektorat foreslås økt med om lag 30 mill. kroner til 279 mill. kroner. NVE får dermed tilført økte ressurser for blant annet å sette direktoratet bedre i stand til å håndtere flere arbeidsoppgaver og følge opp de tiltak som er skissert i energimeldingen. Det foreslås 10 mill. kroner til en ny tilskuddsordning som reduserer overføringstariffene for sluttforbrukere tilknyttet distribusjonsnettet i områder av landet med høye overføringskostnader.

Petroleumsvirksomheten - SDØE

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til i overkant av 85 mrd. kroner, en økning på om lag 29 mrd. kroner i forhold til opprinnelig vedtatt budsjett 1999 og om lag 37,5 mrd. kroner i forhold til anslag på regnskap 1999. Netto kontantstrømmen består av om lag 47,9 mrd. kroner i netto inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumsvirksomheten, 35,1 mrd. kroner i skatter og avgifter og 2,25 mrd. kroner i aksjeutbytte fra Statoil.

SDØEs driftsresultat er anslått til om lag 44,4 mrd. kroner for 2000. De kalkulatoriske størrelsene avskrivninger og renter som trekkes fra i beregningen av SDØEs driftsresultat utgjør 23,8 mrd. kroner. Driftsresultatet er om lag 14,4 mrd. kroner høyere enn opprinnelig vedtatt budsjett 1999 og 11,7 mrd. høyere enn anslag på regnskap 1999. Det legges nå til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 125 kroner pr. fat både for 1999 og 2000.

SDØEs andel av investeringene på norsk sokkel anslås til om lag 19,7 mrd. kroner, en reduksjon på 5,2 mrd. kroner sammenlignet med opprinnelig vedtatt budsjett 1999 og en nedgang på om lag 8,2 mrd. i forhold til anslag på regnskap 1999.

Forskning og utvikling

Gjennom satsing på kompetanse, forskning og utvikling (FoU) vil Regjeringen legge til rette for kunnskapsbasert innovasjon og verdiskaping. Det foreslås bevilget 211 mill. kroner til kunnskapsoppbygging, forskning og utvikling over Olje- og energidepartementets budsjett. Dette er en økning på om lag 37 mill. kroner eller 21 % i forhold til vedtatt budsjett 1999. Økningen er i hovedsak knyttet til Regjeringens energipolitiske satsing. Økningen skal i særlig grad bidra til å styrke de tiltak som er skissert i energimeldingen, og satsing på forskning i skjæringsfeltet energi og miljø som er beskrevet i forskningsmeldingen.

Videre foreslås det bevilget 100 mill. kroner til et program innen prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten. Dette er et samarbeidsprogram med petroleumsnæringen om å få ned kostnadene på norsk sokkel og øke konkurransekraften. Målsettingen med programmet er å ta i bruk mer kostnadseffektiv teknologi. Dette skal bidra til å øke næringens evne til å få frem nye prosjekter og derigjennom gi økt aktivitet ved at igangsetting av nye lønnsomme feltutbygginger fremskyndes.

Statsforetak

På inntektssiden budsjetteres det med i underkant av 1,3 mrd. kroner i renter og avdrag på lån til Statkraft SF og Statnett SF. Det budsjetteres med utbytte fra Statnett SF og Statkraft SF på henholdsvis 211 og 600 mill. kroner.

---

Kontaktperson:
Avdelingsdirektør Sigmund Johansen, 22 24 61 33
Informasjonssjef Sissel Edvardsen, 22 24 61 09

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

Pressemelding

Dato: 4. oktober 1999

Samferdselsdepartementet: Budsjett med god miljø- og distriktsprofil

Foreslåtte utgifter til samferdselsformål er for 2000 på i alt 17 976,62 millioner kroner. Med dette øker utgiftene i 2000 med om lag 5,5 prosent i forhold til 1999, når en ser bort fra rent budsjettekniske endringer og at det i 1999 ble bevilget store beløp for å sluttføre utbyggingen av Oslo lufthavn Gardermoen og Gardermobanen. Medregnet disse store prosjektene var utgiftene i 1999 til sammen 20 121,76 millioner kroner.

- Med en slik vekst blir det blant annet rom for økte bevilgninger til drift og vedlikehold på riksveg- og jernbanenettet og tiltak for å legge til rette for nye krengetog. Forslaget betyr økte bevilgninger for å bedre vegstandarden i distriktene og til rassikring av veger og legging av fast dekke på de deler av riksvegnettet som i dag bare har grusdekke. Det blir også en vesentlig økning til statlig kjøp av posttjenester - for å styrke postnettet og sikre et tilbud av grunnleggende posttjenester over hele landet, sier samferdselsminister Dag Jostein Fjærvoll.

Vegformål: Økte bevilgninger til investeringer, rassikring, drift og vedlikehold

Til vegformål er det foreslått i alt 9 993,4 millioner kroner. Dette er en økning på 3,9 prosent.

5 496 millioner kroner er avsatt til trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksvegnettet, medregnet tilskudd til riksvegferjedriften. Dette er en økning på 2,3 prosent i forhold til 1999. Det legges opp til å opprettholde ferjetilbudet, mens standarden i driften av vegnettet vil bli opprettholdt på et nivå som er nødvendig for framkommelighet og trafikksikkerhet. I vedlikeholdet er det avsatt ekstra midler til utbedring av bruer i kystdistriktene.

Til riksveginvesteringer er det foreslått 4 079,6 millioner kroner. Innenfor investeringene legges det vekt på rasjonell framdrift av igangsatte anlegg. Flere store anlegg åpnes for trafikk i 2000. Tiltak for å bedre trafikksikkerhet og miljø og bygging av gang- og sykkelveger er prioritert. Innenfor riksveginvesteringene foreslår regjeringen 113 millioner kroner som tilskudd til utbygging av infrastrukturen for kollektivtrafikken i storbyområdene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. I tillegg kommer 115 millioner kroner til slike formål finansiert ved bompenger. 101,9 millioner kroner er foreslått som tilskudd til rassikring, i tillegg til rassikringstiltak som inngår i de ordinære riks- og fylkesveginvesteringene.

Regjeringen legger opp til en ekstrasatsing for å bedre vegstandarden i distriktene.

For neste år er det satt av 100 millioner ekstra for å få lagt fast dekke på riksveger som i dag bare har grusdekke. Regjeringen forslår 100 millioner kroner som en ekstrabevilgning til vegformål i distriktene i 2000 som kompensasjon for at enkelte næringer må betale full sats for arbeidsgiveravgift etter EFTA-dommen i mai i år.

I tillegg til bevilgninger over statsbudsjettet er det anslått at bompengeselskapene neste år vil stille til rådighet i alt 1 388 millioner kroner til utbygging av riksvegnettet.

225,9 millioner kroner er foreslått som tilskudd til fylkesvegformål, med blant annet vekt på tiltak for tryggere skoleveger.

Jernbaneformål: Økte bevilgninger til drift og vedlikehold - og tiltak for krengetog

Regjeringen foreslår å bruke i alt 4 943,2 millioner kroner til jernbaneformål. Korrigert for sluttbevilgning til NSB Gardermobanen AS i 1999 og budsjettekniske endringer i 2000, er dette en økning på 2,8 prosent i forhold til 1999.

Til drift og vedlikehold av jernbanenettet er det foreslått til sammen 2 727 millioner kroner. Korrigert for rent budsjettekniske endringer betyr forslaget en økning på 9,8 prosent.

Til investeringer i linjen er det foreslått til sammen 1 219,1 millioner kroner. I tillegg legges det opp til at NSB får anledning til å forskuttere 70 millioner kroner i 2000 til utbedringer av Kongsvingerbanen. Innenfor investeringene har regjeringen prioritert tiltak for krengetog på Bergens-, Dovre- og Sørlandsbanen. For neste år er 500 millioner kroner avsatt til slike tiltak, mot 310 millioner kroner i 1999. 987 millioner kroner foreslås til statlig kjøp av persontransporttjenester fra NSB BA. Det legges opp til en tilbudsøkning i Østlandsområdet på 20 prosent.

Luftfartsformål

Til luftfartsformål er det foreslått til sammen 1 196 millioner kroner.

355,3 millioner kroner er satt av til statlig kjøp av flyrutetjenester, mot 271 millioner kroner i 1999. Beløpet, som gjelder tilskudd til trafikk på regionale flyrutestrekninger i 2000, er basert på gjeldende anbudskontrakter til og med 31. mars 2000 og på behandlingen av anbudene som ble utlyst våren 1999 for drift av regionale flyruter fra 1. april 2000. 118,4 millioner kroner er foreslått som tilskudd til regionale flyplasser. Størstedelen gjelder kompensasjon til Luftfartsverket for delvis dekning av investerings- og driftskostnader ved de regionale lufthavnene.

Til investeringer ved lufthavnene, utenom Oslo lufthavn Gardermoen, er det avsatt i alt 699 millioner kroner, fordelt med 542,4 millioner kroner på stamrutenettet og 156,6 millioner kroner til de regionale lufthavnene. Investeringene ved stamruteflyplassene omfatter blant annet utbygging og utbedringer ved lufthavnene i Stavanger, Bergen og Tromsø.

Tilskudd til Hurtigruten

Regjeringen foreslår 185,8 millioner kroner som tilskudd til drift av Hurtigruten. Forslaget er i samsvar med gjeldende avtale mellom staten og hurtigruteselskapene. Regjeringen vil legge til rette for at ruteselskapene kan kontrahere to nye skip i løpet av 1999 til erstatning for de eldste skipene i ruten.

Landsdekkende posttjenester

For å styrke postnettet og sikre et tilbud av grunnleggende posttjenester over hele landet foreslås det 730 millioner kroner i betaling til Posten Norge BA for å utføre samfunnspålagte posttjenester som er bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Dette er en økning på 160 millioner i forhold til 1999.

---

Pressekontakter:
Informasjonssjef Ivar Torvik, tlf.: 22 24 81 08,
avd.dir. Frode Johansen, tlf: 22 24 81 51

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

Pressemelding

Dato: 4. oktober 1999

Mer til helse og omsorg - bedre fordeling

Regjeringens budsjettforslag innebærer en sterk satsing på helse og omsorg, og en bedre fordelingspolitikk. Eldreomsorg, psykisk helse, kreftbehandling og utstyr til sykehus er de største stasingsområdene. Budsjettforslaget inneholder en styrking av rettighetene i folketrygden, selv når trygdens utgifter øker med om lag 4,5 milliarder kroner reelt, i forhold til vedtatt budsjett for 1999.

Hovedtrekket ved budsjettet for 2000 er at alle de store helse- og omsorgsplanene videreføres og trappes opp. Eldreomsorg, psykisk helse, kreftomsorg og sykehusutstyr får betydelige påplussinger i regjeringens budsjettforslag.

Sosial- og helsedepartementets (SHD) budsjettforslag for 2000 er på 179,6 milliarder kroner. Det tilsvarer 14,6 prosent av forventet brutto nasjonalproduktet, og utgjør omlag 1/3 av statsbudsjettet. Folketrygdens utgifter på SHDs budsjetter utgjør 151 milliarder kroner, eller ca. 85 prosent av departementets samlede budsjett.

Budsjettforslaget for 2000 gir en vekst på 6,7 prosent, eller ca. 11,3 milliarder kroner, sammenlignet med 1999-budsjettet målt i løpende priser. Korrigert for pris- og lønnsvekst, herunder økning i folketrygdens grunnbeløp, samt visse tekniske forhold, er den reelle veksten ca. 3,7 prosent, eller 6,4 milliarder kroner.

Sosial- og helsedepartementet har i budsjettet for 2000 følgende satsinger:

• Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 - 2006 følges opp.
• Handlingsplanen for å øke tilgangen på helse- og sosialpersonell videreføres.
• Den femårige planen for utstyrsinvesteringer i sykehus følges opp.
• Nasjonal kreftplan gjennomføres.
• Mer til forebyggende helsearbeid, med vekt på tobakksforebygging og sunnere kosthold.
• Utbyggingen av behandlingskapasiteten i somatiske sykehus fortsetter.
• Fastlegereformen forutsettes iverksatt fra januar 2001.
• Det gjennomføres en omfattende utbygging av eldreomsorgen.
• Det startes opp enkelte tiltak for å bedre levekårene for de dårligst stilte, herunder styrking av Handlingsplan for sosialtjenestens førstelinje.
• Handlingsplanen for redusert bruk av rusmidler gjennomføres, og metadonassistert rehabilitering trappes opp.
• Handlingsplan for funksjonshemmede gjennomføres.
• Foreslå å redusere sykepengegrunnlaget fra 1 1/4 G til en 0,5 G.

Sosialministerens kommentar

• En styrket fordelingsprofil er det viktigste i årets budsjett, mener sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa. Veksten i sykefraværet er noe mindre enn forventet. Regjeringen opprettholder full kompensasjon fra første sykedag, og styrker sykelønnsordningen ved å senke inntektskravet tilbake til 0,5 G. Vi fortsetter prioriteringen av eldreomsorgen, selv om de totale rammene for budsjettet er stramme også neste år. Med ytterligere 800 millioner kroner i økte driftsmidler til eldreomsorgen, er vi i god gjenge med gjennomføringen av handlingsplanen. I tillegg økes investeringstilskuddene med 619 millioner kroner.
• Til oppfølging av Utjamningsmeldinga foreslås 60 millioner kroner til konkrete tiltak for marginale grupper. 20 millioner er på vårt budsjett. I tillegg foreslås en energipolitisk pakke med både miljø- og fordelingspolitiske virkninger. Også skatteopplegget har en sosial profil. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til ytterligere tiltak i senere budsjettfremlegg, etter at Stortinget har behandlet Utjamningsmeldinga.
• Med 33 millioner kroner ekstra til tiltak for rusmiddelmisbrukere vil vi øke satsingen på medikamentfri og metadonassistert rehabilitering, helsetjenestetiltak og ettervern, sier sosialministeren.

Helseministerens kommentar

• Budsjettet for 2000 er en klar oppfølging og videreføring av de mange store helsesatsingene vi startet på i år. Opptrappingsplanen for psykisk helse følges opp med 408 nye millioner kroner neste år. Kreftomsorgen og -behandlingen skal bli bedre ved at vi følger opp den nasjonale kreftplanen. I tillegg satser vi sterkere på kreftforebygging, sier helseminister Dagfinn Høybråten.
• Økte ressurser til sykehusene skal gi rom for å behandle enda flere pasienter neste år. Dessuten økes den særskilte bevilgningen til sykehusutstyr kraftig, med ½ milliard kroner. Fastlegeordningen skal innføres fra januar 2001, og vi vil legge vekt på tiltak for å rekruttere allmennleger til distriktene, sier Høybråten.

Hovedtall for statsingsområdene

Økning i utgifter fra vedtatt budsjett 1999 til 2000

	Mill kr.
Handlingsplan for eldreomsorgen*	1419
Opptrappingsplan psykisk helse	408
Kreftplan, livshjelp, forebygging**	150
Utstyrsinvesteringer i sykehus	500
Tiltak for utjevning av inntekt og levekår***	60
Innsatsstyrt finansiering	745
Telemedisin	29
Fastlegereformen****	86
Nedjustering av minste inntektsgrunnlag for sykepenger	55
Personlig assistent	10
Tiltak for rusmiddelmisbrukere, herunder metadonassistert rehabilitering	33

* Inkludert 619 mill. kr. på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
** Hvorav 5 mill. kr. på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett
*** Inkluderer 20 mill. kr. på Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett, og 20 mill. kr. på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett
**** Inkludert 10 mill. kr. på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Folketrygdens utgifter øker

Folketrygdens utgifter vil i 2000 være 151 milliarder kroner på SHDs budsjetter. Utgiftene til trygden øker med om lag 9 milliarder kroner målt i løpende priser. Om lag 3,5 milliarder kroner av denne veksten skyldes økt grunnbeløp fra 1. mai 1999.

Den reelle underliggende veksten i sykepenger forventes å bli 950 millioner kroner, mens utgiftene til uførepensjon er anslått til å øke reelt med 1,8 milliarder kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1999. Blant de største postene i trygdebudsjettet ellers, øker utgiftene til alderspensjon målt i faste priser med 300 millioner kroner, rehabiliteringspenger med 220 millioner kroner, tekniske hjelpemidler med knapt 350 millioner kroner og legemidler med om lag 390 millioner kroner.

Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 - 2001

Målsetning om bygging av 24 400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i perioden 1998 til 2001, og en bemanningsøkning på vel 12 000 årsverk, står fast. For å styrke tjenestetilbudet i eldreomsorgen foreslås det å øke de øremerkede midlene til drift med ytterligere 800 millioner kroner. Rammene for tilsagn om tilskudd til investeringer i sykehjem og omsorgsboliger på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, foreslås samtid oppretthold på et nivå tilsvarende 5 800 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Investeringstilskuddene foreslås økt med til sammen 619 millioner kroner. Handlingsplanen for eldreomsorgen får derved en samlet budsjettøkning på 1 419 millioner kroner

Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 - 2006

Regjeringen følger opp opptrappingsplanen for psykisk helse neste år ved å foreslå å øke bevilgningen med 408 millioner kroner. Det er lagt opp til en moderat økning av bevilgningene de første årene, fordi det tar tid å skaffe personell til gjennomføring av planen. Bevilgningene er forutsatt å øke kraftigere mot slutten av planperioden. De samlede øremerkede bevilgningen til psykisk helse vil i 2000 være på 1 342 millioner kroner.

Nasjonal kreftplan, livshjelp og forebyggende helsearbeid

Målene for kreftplanen er blant annet at det skal bli landsdekkende tilbud om mammografiundersøkelse for alle kvinner i alderen 50-69 år, at det innen 2003 skal bli en tilstrekkelig strålemaskinkapasitet på landsbasis, og at det skal etableres kompetansesentra for lindrende behandling ved alle regionsykehus. For å løse disse oppgavene foreslås bevilgningen til kreftplanen økt med 150 millioner kroner for 2000.

For 2000 foreslås bevilgningen til ernæring, fysisk aktivitet og tobakksforebyggende arbeidet i Nasjonal kreftplan styrket med 15 millioner kroner.

Tilskuddsordningen til å redusere eksponering for radon i private bliger, styrkes med ytterligere fem millioner kroner. Ordningen administreres av Husbanken.

Telemedisin og telemedisinsk nett

Nytteverdien av telemedisin er vurdert som relativt stor på flere medisinske fagfelt. Det gir også store muligheter for å spre kunnskap og kompetanse innen helsetjenesten og gir innsparing i form av reduserte reiseutgifter. I budsjettet for 2000 foreslås det 29 millioner kroner til videreutvikling av telemedisin, hvorav 24 millioner kroner som statlig tilskudd til nasjonalt kompetansesenter innen telemedisin i Tromsø, og 5 millioner kroner til oppbygging av et nettverk der primærhelsetjenesten trekkes inn.

Innsatsstyrt finansiering

Formålet med innsatsstyrt finansiering er å øke behandlingsaktiviteten ved sykehusene. I budsjettet for 2000 er det lagt til grunn en forventet aktivitetsvekst på to prosent i 2000. Dette gir et samlet fiansieringsbehov neste år på 11,045 milliarder kroner. Dette er en økning på 745 millioner kroner fra vedtatt budsjett for 1999.

Tiltak for utjevning av inntekt og levekår

I Utjamningsmeldinga ble det pekt på behov for bedre utjevning av inntekts- og levkårsforskjeller i Norge. Som et første skritt foreslås det i budsjettet for 2000 utjevningstiltak med en totalkostnad på 60 millioner kroner. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til ytterligere tiltak i de kommende budsjettfremlegg, etter at Stortinget har behandlet Utjamningsmeldinga.

Handlingsplan for sosialkontorenes førstelinje videreføres, og budsjettet styrkes med 10 millioner kroner for 2000. Det foreslås et forsøk til fem millioner kroner, der kommuner skal ha ansvar for aktive tilbud til langtids sosialhjelpsmottakere, med sikte på at de skal komme i arbeid. Det foreslås også satt av fem millioner kroner til tiltak for bostedsløse. Over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett foreslås det satt av 20 millioner kroner til forsøk med lønnssubsidiering av lengre varighet. Over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett foreslås det satt av 20 millioner kroner til botilskudd til utleiebolier og til økning i bostøtten.

Brukerstyrt personlig assistent

Bevilgningen til brukerstyrt personlig assistent for funksjonshemmede foreslås økt med 10 millioner til 45 millioner kroner i 2000. Bevilgningsøkningen vil gi rom for 200 nye brukerstyrte personlige assistenter neste år. Det tas sikte på å fremme en lovproposisjon høsten 1999 om endring i sosialtjenesteloven som vil innebære at kommunene får plikt til å etablere ordningen med brukerstyrt personlig assistent.

---

Kontaktperson: Informasjonsrådgiver Jostein Soldal, tlf. 22 24 84 28

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

Pressemelding

Dato: 4. oktober 1999

Utenriksdepartementets budsjett 2000

Regjeringen vil føre videre en utenrikspolitikk som fremmer Norges interesser og sikkerhet, bidrar til internasjonal fred og rettferdighet og verner om menneskerettighetene. For Norge er det en hovedinteresse å bidra til stabile og forutsigbare forhold i våre nærområder så vel som i verden for øvrig.

Som ledd i en økt satsing på fattigdomsbekjempelse i utviklingslandene trapper Regjeringen opp bistanden. Økningen er starten på en gradvis opptrapping av utviklingshjelpen med sikte på å nå målet om 1 pst. av BNI i løpet av en seksårsperiode.

Regjeringen vil øke støtten til omstilling og reformer i Russland og Øst-Europa, og samtidig øke innsatsen overfor nødlidende i andre deler av verden. Det tas sikte på å bidra med nærmere 800 mill. kroner til humanitær bistand og gjenoppbygging på Balkan.

Utenriksforvaltning/bistand til Sentral- og Øst-Europa

Til utenriksforvaltning foreslås bevilget 2 085 mill. kroner. Dette er en økning på 450 mill. kroner i forhold til 1999, som i hovedsak skyldes EFTAs låne- og tilskuddsordning og innføring av husleieordning for statens utenlandseiendommer.

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 228,5 mill. kroner til Handlingsplanen for atomsikkerhetstiltak og Samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa. Regjeringen foreslår videre at tilsagnsfullmakten økes fra 200 til 250 mill. kroner.

De viktigste innsatsområdene vil være å styrke de demokratiske styreformer gjennom tiltak for frie valg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter, samt tiltak for å styrke atomsikkerheten og bedre miljøsituasjonen.

Regjeringen vil videre vektlegge tiltak som kan bidra til levedyktig næringsvirksomhet gjennom kompetansebygging og teknologioverføring, samt utvikling av samarbeidet innenfor utdanning og forskning, helse- og sosialsektoren og på kulturområdet. Geografisk foreslås hovedtyngden av det prosjektrettede samarbeidet konsentrert om Nordvest-Russland og Baltikum.

Regjeringen vil fortsatt legge stor vekt på NATO-samarbeidet og samarbeidet i OSSE. Den vil føre en aktiv Europa-politikk både bilateralt og gjennom samarbeidet innen de forskjellige europeiske organisasjonene. Videre vil Regjeringen vektlegge samarbeidet innenfor FN, inklusive kandidaturet til Sikkerhetsrådet, arbeidet med nedrustning, menneskerettigheter, en bærekraftig ressursforvaltning, styrking av det multilaterale handelssystem samt presse- og kulturtiltak.

Utviklingshjelp (ODA-bistand)

Til utviklingshjelp foreslås bevilget 10 860,5 mill. kroner, som utgjør 0,89 pst. av BNI-anslaget for 2000. Dette er en nominell økning på vel 660 mill. kroner (6,5 pst.) i forhold til 1999. Andelen av anslått BNI øker fra 0,88 i 1999. Dette er første steg i opptrappingsplanen for utviklingshjelpen med sikte på å nå målet om 1 pst. av BNI i løpet av en seksårsperiode.

Sentrale innsatsområder vil være fattigdomsbekjempelse, helse, utdanning, økonomisk og sosial utvikling, demokrati og menneskerettigheter samt bekjempelse av korrupsjon. Aids-epidemien, barnearbeid, håndvåpen og landminer er alvorlige hindre for utvikling i mange utviklingsland. Arbeidet på disse områdene vil få stor oppmerksomhet. Sterkere resultatoppfølging og evaluering vil bidra til systematisk læring, bedre resultater og større effektivitet. Regjeringen vil intensivere arbeidet for at giverne koordinerer bistanden bedre.

Regjeringen prioriterer Afrika i norsk bistand. I år satses det også mer på Asia ved å øke regionbevilgningen fra 110 til 150 mill. kroner.

Regjeringen opprettholder et høyt engasjement i internasjonale utviklingsorganisasjoner. Bevilgningene til utviklingsbankene økes med 132,5 mill. kroner i forbindelse med kapitalutvidelse i Afrikabanken. UNDP står midt i en viktig omorganisering under en ny ledelse. Det foreslås derfor å øke bevilgningene med 9 mill. kroner for å støtte opp om denne reformprosessen.

Næringsutviklingsstrategien følges opp, med spesiell innsats i tre pilotland (Mosambik, Uganda og Sri Lanka).

Satsingen på miljø og kvinner opprettholdes og særbevilgningene for miljø, kvinner og kultur beholdes i år 2000.

Regjeringen vil arbeide for en helhetlig og slagkraftig norsk Sør-politikk. Den norske gjeldsplanen følges opp. Norge vil fortsette å spille en aktiv rolle i internasjonale forhandlinger for en omfattende gjeldslette for de fattigste landene. Omfattende gjeldslette for de mest gjeldstyngede landene vil gi flere av våre viktigste samarbeidsland betydelig bedre rammebetingelser. I Statsbudsjettet for 2000 foreslås tiltak for økt handel gjennom toll-lettelser på industriprodukter fra utviklingsland i størrelsesorden 216 mill. kroner.

Det satses fortsatt sterkt på humanitær bistand, konfliktforebygging og bidrag til fred og forsoningsprosesser. Gjenoppbyggingen på Balkan og fortsatt humanitær bistand til området vil ha høy prioritet i år 2000, samtidig som innsatsen overfor nødlidende i andre deler av verden økes. Regjeringen tar sikte på å gi et økonomisk bidrag i størrelsesorden 100 mill. US dollar eller nærmere 800 mill. kroner (inkludert omlag 270 mill. kroner omdisponert fra bevilgningen til mottak av flyktninger i Norge i 1999).

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen