Rammeavtaler om betalingsformidling i staten - bakgrunnsinformasjon

Finansdepartementet har besluttet å inngå avtaler med henholdsvis Den norske Bank, Kreditkassen, Postbanken og Sparebanken NOR om leveranser av betalingsformidlings- og kontoholdstjenester til staten. Avtalene vil dekke hele staten, dvs. departementene og underliggende virksomheter. Avtalene vil løpe til utgangen av 2000 med rett for staten til å forlenge dem med inntil 3 år.

De nye avtalene kommer til å erstatte avtaler som ble inngått i 1997 med henholdsvis Den norske Bank, Postbanken og Sparebanken NOR.

Avtalene med bankene inngås som såkalte rammeavtaler som alle statlige virksomheter har rett til å knytte seg til. Antall betalingstransaksjoner som omfattes av avtalene er pr dato (1.6. 99) om lag 45 millioner regnet på årsbasis. Omfanget er i ferd med å øke ved at nye virksomheter knytter seg til statens konsernkontoordning. Ved full innføring av konsernkontoordningen i alle statlige virksomheter, anslås avtalene å omfatte samlet ca 60 millioner transaksjoner pr. år. Målt etter antall transaksjoner, vil de fire avtalene som inngås samlet være blant de største i det norske markedet for betalingsformidling.

Det er den enkelte statlige virksomhet som velger betalingsformidler blant dem det inngås rammeavtale med. Fordelingen på hver avtalebank av det samlede transaksjonsvolumet er derfor ikke fastsatt i rammeavtalene.

Samlet verdi av leveranser under avtalene kan anslås til ca. 180-200 millioner kroner pr. år. Anslaget forutsetter at alle statlige virksomheter har tilpasset seg konsernkontoordningen. Videre bygger anslaget på i hovedsak dagens bruk av utbetalingskort.

Prisene i avtalene innebærer at det er betydelige økonomiske gevinster for staten ved fortsatt redusert bruk av kontante utbetalingskort. Dersom antall kontantutbetalinger f.eks. reduseres med 1 million, vil utgiftene årlig kunne reduseres med ca. 20 millioner kroner.

Prisene må også ses i lys av at staten har stilt krav utover de standard løsninger bankene hittil har tilbudt. Dette gjelder blant annet i forhold til sikkerhet ved overføring av datafiler mellom banken og virksomheten og sikring av at innbetalinger til statlige virksomheter inneholder nødvendig informasjon til at betaler og krav kan identifiseres.

Anskaffelsen skjer i tråd med bestemmelsene i EØS-regelverket for offentlige anskaffelser. Tildelingen er basert på en samlet vurdering av de økonomisk mest fordelaktige anbud ut fra kriterier som ble fastsatt i kunngjøringen i september 1998. Blant kriteriene er oppfyllelse av statens krav til funksjonelle løsninger, pris, kvalitet og service. Det var i alt fire banker som leverte inn anbud, og det er inngått avtaler med alle de som leverte anbud.

Generelt om statens konsernkontoordning:

Statens konsernkontoordning benyttes som betegnelse på rutinene for statlig betalingsformidling, kontohold, likviditetsforvaltning og regnskapsmessig oppfølging i den forbindelse. Rutinene er fastsatt i økonomiregelverket for staten som trådte i kraft 10. januar 1997, og er obligatoriske for alle statlige virksomheter.

De første prøveprosjektene med utprøving av nye rutiner under statens konsernkontoordning ble startet opp rundt årsskiftet 1992/1993. Antall regnskapsførende enheter som er omfattet av ordningen er gradvis blitt økt, og er pr. dato om lag 500.

Følgende hovedprinsipper gjelder for statens konsernkontoordning:

(a) All likviditet som tilhører staten skal overføres til/fra statens foliokonto i Norges Bank på daglig basis. Midler skal ikke være innestående på konti i andre banker natten over.

(b) Tjenesteyter skal ikke ha floatinntekter i forbindelse med inn- og utbetalinger til/fra statlige konti.

(c) Forvaltningen av statens likviditet skal ivaretas av Norges Bank som en del av den ordinære forvaltningen av statens kapital.

(d) Godtgjørelse til tjenesteytere skal gis i form av direkte betaling for de enkelte tjenester som utføres (og ikke i form av floatinntekter).

(e) Finansdepartementet inngår avtaler med banker (kontoførere), statlige virksomheters inn- og utbetalinger foretas over konti i banker som Finansdepartementet har inngått avtale med.

(f) Betalingsformidlingen skal så langt som mulig skje ved overføring mellom konti (girering) og ikke ved kontant utbetaling.