Utredningsutvalget om flatere skatt

Hvis det offentliges skatteinntekter ikke skal endres, bør en eventuell flatere skatt reform fortrinnsvis finne sted gjennom en reduksjon av toppskatten finansiert ved økt skatt på alminnelig inntekt i kombinasjon med økte bunnfradrag.

Hovedformålet med utredningen har vært å kartlegge mulige fordeler og ulemper ved et flatere skattesystem som reduserer forskjellen mellom marginalskatten på arbeids- og kapitalinntekter. Utvalget har vurdert ulike måter å gjennomføre dette på. Med utgangspunkt i mandatet har utvalget vurdert alternative modeller for flatere skatt ut fra hensynene til økt verdiskapning og velferd, jevnere inntektsfordeling og et enklere skattesystem. Virkninger av flatere beskatning er, som angitt i mandatet, vurdert innenfor en provenynøytral ramme, dvs. at det offentliges skatteinntekter ikke skal endres. I enkelte spørsmål har utvalget delt seg i et flertall og et mindretall.

For å oppnå en jevnere inntektsfordeling bidrar bl.a. toppskatten til at gjennomsnittsskatten stiger med økende inntektsnivå i dagens skattesystem. Det er derfor ikke mulig å redusere/avskaffe toppskatten gjennom en flatere skatt reform uten at det blir gitt en skattelette til personer med de høyeste arbeidsinntektene. For å finansiere en reduksjon i toppskatten har det vært mest nærliggende å øke skatten på alminnelig inntekt, eventuelt i kombinasjon med økte bunnfradrag for å unngå skatteskjerpelse for personer med de laveste inntektene. Dette innebærer at skattebyrden blir forskjøvet i retning av de etterskuddspliktige, dvs. bedriftene.

På grunn av faren for at investeringene i større grad forskyves i favør av utlandet og mulige negative virkninger på arbeidstilbudet av å heve skattesatsen på alminnelig inntekt, vil utvalget ikke tilrå en skattesats på alminnelig inntekt som er særlig høyere enn i dag. Dette setter grenser for hvor langt en kan gå i retning av en flatere skatt reform under betingelsen om uendret proveny. Hvis en ønsker å gå i retning av flatere skatt vil utvalget anbefale at det tas utgangspunkt i et skissert alternativ der toppskatten reduseres til 4,5 prosent motsvart av en økning i skattesatsen på alminnelig inntekt til 29,5 prosent. Dette bidrar til å lette spennet i delingsmodellen. Utvalget har derfor pekt på visse forenklinger og endringer av delingsreglene.

Utvalget har som ledd i en eventuell flatere skatt reform vurdert fradragene i personbeskatningen og peker på at fradragene for fagforeningskontingenten, særfradraget for alder og uførhet mv, BSU-ordningen og klasse 2 i inntektsbeskatningen da bør fjernes. Samtidig foreslås beløpsgrensen for reisefradrag hevet til 15 000 kroner.

For å opprettholde fordelingsprofilen totalt sett er bortfallet av disse fradragene i hovedsak kompensert ved økt minste- og klassefradrag. Barnetrygden foreslås økt for delvis å motvirke bortfallet av klasse 2.

Utvalget foreslår også at den ekstra arbeidsgiveravgiften på høyere lønnsinntekter (”kakseskatten”) avvikles.

Rapporten finner du på hjemmesiden til Finansdepartementet. Adressen er: http://www.finans.dep.no/6/aktuelle_saker/flatere_skatt/index.html