FINANSTALEN

Finansminister Gudmund Restads redegjørelse for endringer i 1998-budsjettet

STORTINGET, FREDAG 7. NOVEMBER 1997

Ærede President,

Regjeringens forslag til endringer i det økonomiske opplegget for 1998 er basert på regjeringserklæringen og på det fellesdokumentet som Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre la fram da det ble klart at Arbeiderpartiregjeringen ville trekke seg.

Regjeringen vil føre en politikk som bygger opp om et samfunn der vi alle viser medmenneskelighet, har omsorg for de svakeste og tar ansvar for hverandre. I dette ligger det også at vi tar ansvar for miljøet og for kommende generasjoner.

Norsk økonomi er nå inne i en meget kraftig og langvarig oppgang. Fra 1993 til 1998 ventes bruttonasjonalproduktet for fastlandsøkonomien å øke med 3,5 pst. som årlig gjennomsnitt. Sysselsettingen ser ut til å vokse enda sterkere enn det som ble lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet. Antall sysselsatte personer kan øke med hele 60 000 i år, over 30 000 neste år, og med nærmere 220 000 fra 1993 til 1998.

Prisstigningen er fortsatt lav, og lønnsveksten har heller ikke tiltatt vesentlig, men den økonomiske utviklingen kan nå være inne i en kritisk fase:

• Boligprisene er høye, etter en lang periode med sterk stigning.
• Bankenes utlånsvekst tiltar. Kredittveksten de siste månedene er den høyeste siden 1988. Utlånene har samlet økt med over 100 mrd. kroner over det siste året.
• Det private forbruket øker sterkt. I tre-årsperioden fra 1995 til 1998 ser veksten ut til å bli totalt 11,5 pst. Reallønnsstigningen ser ut til bli 5,4 pst. i den samme perioden.
• Arbeidsmarkedet strammes raskt til. Det er økende mangel på arbeidskraft i stadig flere bransjer og i stadig flere deler av landet. Flere bedrifter gir uttrykk for at mangelen på kvalifisert arbeidskraft begrenser produksjonen.
• Vekstimpulsene fra verdensøkonomien ser ut til å bli sterkere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet.

I denne situasjonen er det, i tråd med Regjeringens tiltredelseserklæring, helt nødvendig at den økonomiske politikken samlet bidrar til å begrense veksten i norsk økonomi. For sterk vekst leder i neste omgang til høy pris- og kostnadsstigning som gjør det nødvendig med kraftige økonomiske innstramminger. Dette gir økt arbeidsledighet med de sosiale og økonomiske kostnader det medfører. En innstramming i økonomien må imidlertid gjelde både offentlig og privat sektor. En ensidig innstramming i offentlig sektor vil først og fremst ramme svake grupper. Det kan ikke denne regjeringen akseptere.

Lavere investeringer i petroleumsvirksomheten vil gi rom for å øke etterspørselen i andre deler av økonomien. Olje- og energidepartementet legger nå til grunn at enkelte av petroleumsinvesteringene som var planlagt for 1998, utsettes. Samtidig er anslagene for investeringene på Kårstøprosjektet betydelig oppjustert. Samlet sett er veksten i investeringene i petroleumssektoren fra 1997 til 1998 nå i underkant av 3 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet. Statens andel av dette er om lag 750 mill. kroner.

Innstrammingen i finanspolitikken i 1998 svarer til om lag ½ pst. av BNP for Fastlands-Norge, noe som er ¼ prosentenhet mindre enn i Jagland-regjeringens budsjett. Lavere investeringsetterspørsel fra petroleumssektoren vil motvirke dette, slik at det samlede økonomiske opplegget er om lag like stramt.

Den knappe tiden Regjeringen har hatt til rådighet, har begrenset mulighetene for en fullstendig gjennomgang og revurdering av budsjettet. Forslagene til endringer i 1998-budsjettet er likevel et første skritt i en viktig kursendring av den økonomiske politikken.

I forslaget til endringer av statsbudsjettet for 1998 har Regjeringen lagt vekt på at forslagene til omprioriteringer må skje innenfor en ansvarlig økonomisk ramme. Økt satsing på prioriterte områder må derfor følges av reduksjoner i utgiftene eller økninger i inntektene på andre områder. Regjeringen foreslår å flytte betydelige beløp. Dette er uttrykk for klare politiske prioriteringer.

Forslagene til økte bevilgninger er netto på til sammen 4,3 mrd. kroner i forhold til Jagland-regjeringens budsjettforslag. Regjeringen har blant annet prioritert en økning av minstepensjonene, økt støtte til småbarnsfamilier, styrket kommuneøkonomi og bedrede rammevilkår for næringslivet. For å opprettholde en nødvendig grad av stramhet i finanspolitikken, foreslår Regjeringen samtidig en netto økning av det samlede skatte- og avgiftsnivået med til sammen om lag 2 mrd. kroner i budsjettvirkning i forhold til Jagland-regjeringens forslag.

Totalbildet av den økonomiske utviklingen er svært likt opplegget i Nasjonalbudsjettet. Bruttonasjonalproduktet i Fastlands-Norge antas fortsatt å øke med 3½ pst. i 1997 og 3 pst. i 1998. Etterspørselen er imidlertid, som nevnt, vridd fra sokkel til fastland ved å utsette oljeinvesteringer. Dette har gitt mulighet til en noe sterkere satsing i fastlandsøkonomien.

Regjeringen fremmer videre forslag om forskyvning av statlige byggeprosjekter. Dette gir en innsparing i 1998 på 300 mill. kroner. I dagens situasjon, med høy kapasitetsutnytting i økonomien, er det viktig at statlige prosjekter ikke bidrar til å forsterke presstendensene.

Det private forbruket anslås som i Nasjonalbudsjettet å øke med 3,2 pst. neste år. Forslagene om økt minstepensjon og støtte til småbarnsfamilier bidrar isolert sett til økt privat forbruk. For å motvirke dette foreslås det skatte- og avgiftsøkninger.

Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med aksjesparing med skattefradrag (AMS), samt å utvide ordningene med boligsparing for ungdom (BSU) og individuelle pensjonsavtaler (IPA). I den grad dette faktisk fører til økt sparing, vil det bidra til lavere vekst i det private forbruket enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet. Økt sparing vil også bedre egenkapitaltilgangen til bedriftene.

Regjeringen er bekymret over at veksten i bankenes utlån tiltar. Kredittilsynet har i de senere årene nedlagt et betydningsfullt arbeid for å bedre standarden på finansinstitusjonenes rutiner for kredittvurdering. Det er viktig i den nåværende konjunkturfasen at dette arbeidet intensiveres. Finansdepartementet har i dag sendt et brev til Kredittilsynet der vi ber tilsynet vurdere et skjerpet krav til finansinstitusjonenes kjernekapital.

Den forrige regjeringen varslet i Nasjonalbudsjettet at en tok sikte på å redusere de statlige eierandelene i Den norske Bank og Kreditkassen til en tredel. Regjeringen legger opp til å gjennomføre bankaksjesalgene slik det er skissert i Nasjonalbudsjettet. Det er viktig at det legges til rette for en best mulig spredning av aksjene, og at salgsinnsatsen rettes inn mot norske investorer, bedrifter og husholdninger. Det tas sikte på at aksjesalgene foretas i 1998, med mindre markedsforholdene skulle tilsi en utsettelse.

Etter Regjeringens syn er forskjellene i samfunnet for store i dag. Vi ønsker derfor å redusere ulikheter mellom grupper i befolkningen.

I budsjettforslaget for 1998 inviterer Regjeringen Stortinget til å være med på et løft for minstepensjonistene. Minstepensjonen skal være et økonomisk sikkerhetsnett for alle eldre, og den må ha en størrelse som sikrer rimelige levekår for de minstepensjonistene som bare har pensjonen å leve av. Dette er ikke tilfelle i dag, med en minstepensjon på vel 69 000 kroner i året for en enslig. Vi vil derfor foreslå å øke minstepensjonen med 1 000 kroner pr. måned, med virkning fra 1. mai 1998.

En slik heving av minstepensjonen er et stort økonomisk løft som krever vilje til omprioriteringer. Det store flertallet, som er bedre økonomisk stilt, må bidra til at de gruppene som har aller minst også skal få ta del i velstandsveksten. Regjeringen foreslår derfor å øke trygdeavgiften med 0,4 prosentpoeng for alle unntatt pensjonistene. Videre foreslås det at innslagspunktet for 1. trinn i toppskatten settes ned med 4 000 og 5 000 kroner for henholdsvis klasse 1 og klasse 2 i forhold til forslaget fra Jagland-regjeringen. Innslagspunktene er da justert på linje med lønnsutviklingen fra 1992 til 1998.

Omsorg for barn er viktig. I det ligger det blant annet at de som ønsker det kan få barnehageplass. Men vi ønsker en bredere satsing i familiepolitikken enn dette. Tid er for mange småbarnsforeldre en mangelvare - noe som for mange kan gjøre hverdagen vanskelig. For å gjøre det lettere å velge mellom å være i lønnet arbeid eller hjemme med små barn de første årene, vil Regjeringen gjennomføre en familiepolitisk reform. Vi ønsker å øke familienes mulighet til selv i større grad å velge hvordan de vil organisere sin hverdag. Et bidrag i denne retningen er å innføre et omsorgstillegg, eller en såkalt kontantstøtte. Omsorgstillegget skal imidlertid ikke være en erstatning for, men et supplement til barnehagetilbudet. Derfor står målet om full barnehagedekning innen år 2000 fast.

Som et første skritt i en slik reform foreslår Regjeringen å innføre kontantstøtte for 1-åringer fra 1. august 1998. Fra 1. januar 1999 legges det opp til at ordningen skal utvides til også å gjelde 2-åringene. De budsjettmessige konsekvensene for 1998 er beregnet til 760 mill. kroner som budsjetteknisk er lagt inn i ymseposten. Regjeringen vil komme tilbake til den administrative innrettingen av ordningen.

Forebygging og bekjempelse av kriminalitet bidrar til et tryggere samfunn. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til politi- og lensmannsetaten med 10 mill. kroner. Det foreslås også å styrke tolletaten med det samme beløpet for å øke kontrollvirksomheten og derved bekjempe smugling.

Et desentralisert Norge forutsetter at kommuner og fylkeskommuner er i stand til å ivareta grunnleggende velferdsoppgaver. Kommunesektoren er både arbeidsplass og tjenesteyter og har derfor en sentral plass i velferds- og distriktspolitikken. Dette innebærer at det må være et samsvar mellom oppgaver og ressurser i kommunesektoren. Regjering og Storting må ikke pålegge kommunene store og nye oppgaver uten at inntektene følger med. Derfor er det nå behov for en reformpause innen kommunesektoren. Nå må de aller viktigste oppgavene knyttet til helse, eldreomsorg og utdanning prioriteres.

Etter Regjeringens vurdering er det derfor behov for å styrke kommuneøkonomien i forhold til forslaget til den forrige regjeringen. Regjeringens forslag til omprioriteringer innebærer at kommunesektoren får om lag 750 mill. kroner mer til disposisjon i 1998 enn i den forrige regjeringens opplegg.

Kommuneopplegget for 1998 fra Jagland-regjeringen er betydelig bedre enn det forslaget den samme regjeringen la fram for inneværende år. I forhold til de svært store utfordringene i helsesektoren er forslaget fra den avgåtte regjeringen likevel ikke tilstrekkelig. Vi foreslår å øke bevilgningene med om lag 500 mill. kroner, blant annet til innkjøp av teknisk utstyr til sykehusene, samt økt satsing på psykiatrien og kreftomsorgen.

En forsterket innsats innen helsesektoren vil samtidig være et viktig bidrag til å hindre et økt press i retning av en to-deling av norsk helsevesen. Hvis vi ikke har et offentlig helsevesen som folk flest har tillit til, vil omfanget av alternative private tilbud øke. Det vil på lengre sikt føre til at kvaliteten på det offentlige helsevesenet blir redusert, med de uheldige fordelingsvirkninger det vil ha.

Distriktsprofilen i budsjettet kommer til syne på flere politikkområder. Flere av de foreslåtte budsjettendringene bidrar til å styrke kommunene og distriktene:

• Bevilgningen til lokale og regionale kulturbygg foreslås økt, slik at flere prosjekter for nybygg og ombygging av eksisterende kulturhus skal kunne gjennomføres i kommunene.
• I arbeidet med å bygge hele landet er en offensiv landbruks- og fiskeripolitikk en viktig forutsetning. Regjeringen vil derfor komme tilbake med tiltak som kan bidra til å skape ny optimisme i primærnæringene, ikke minst for å bidra til at ungdom satser på en framtid i disse typiske distriktsnæringene.
• En konkurransedyktig fiskeflåte er spesielt viktig for sysselsettingen i kyst-Norge. For å bidra til en nødvendig fornyelse av denne flåten, foreslås utlånsrammen for fiskebåtfinansiering i SND økt med 100 millioner kroner. Dessuten gjeninnføres det et kontraheringstilskudd på 75 mill. kroner. Et kondemneringstilskudd på 25 mill. kroner som en del av fiskeriavtalen er et ytterligere bidrag til en framtidsrettet fiskeflåte.
• Utbygging av samferdselstilbudet er et viktig distriktspolitisk virkemiddel. Det foreslås i tråd med dette at den samlede bevilgningen til vegformål i 1998 økes med 90 mill. kroner utover forslaget til Jagland-regjeringen. Midlene skal disponeres til å øke tilskuddet til fylkesveger og til å øke satsingen på rassikringstiltak på det sekundære riksvegnettet og fylkesvegnettet.

Samtidig foreslås det å øke bevilgningen til jernbanen med 95 mill. kroner. Disse ressursene avsettes først og fremst til å løse akutte problemer i Østlandsområdet. Blant annet trengs det økte bevilgninger i forbindelse med utbyggingen av Nationaltheatret stasjon og for å legge forholdene til rette for krengetogdrift. Dagens uholdbare situasjon på jernbanesektoren i Oslo-området er en belastning for hele jernbane-Norge. Så lenge Oslo som knutepunkt for jernbanen i Norge ikke fungerer tilfredsstillende, er muligheten for rasjonell jernbanedrift i landet for øvrig svært vanskelig.

De fortrinn landet vårt har, blant annet i form av høyt utdannet arbeidskraft, må utnyttes. Med sin sterke økonomi har Norge nå mulighet til å investere framtidsrettet i mennesker gjennom sterkere satsing på utdanning. Et ledd i en slik satsing er å bedre de økonomiske forholdene for de som tar høyere utdanning. Regjeringen vil bedre studiefinansieringen ved blant annet å øke stipendandelen til 40 pst. i løpet av stortingsperioden. I budsjettforslaget for 1998 foreslår vi derfor å starte denne opptrappingen ved å øke stipendandelen fra 28 til 30 pst.

Det må legges til rette for et lønnsomt og variert næringsliv i hele landet, med særlig oppmerksomhet rettet mot små og mellomstore bedrifter. Disse bedriftene står for en vesentlig andel av den totale sysselsettingen i Norge. For å sikre sysselsettingen og øke verdiskapingen i fastlandsøkonomien må de små og mellomstore bedriftene derfor gis gode rammevilkår.

Regjeringen har gjennom sine endringsforslag lagt vekt på å bedre næringslivets rammevilkår i forhold til Jagland-regjeringens forslag. Blant annet foreslås det å videreføre de endringene i delingsmodellen som Stortinget vedtok i vår. Det skal fortsatt gis en reduksjon i verdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer ved formuesbeskatningen. Arbeidsgiverperioden for sykepenger økes med 3 dager i stedet for 1 uke som foreslått av Jagland-regjeringen.

For å oppnå en jevn produksjon av olje og gass og en jevn utbygging av nye felt, vil Regjeringen bruke lete- og konsesjonspolitikken aktivt. Investeringer og utvinning må innrettes slik at miljøhensyn og ansvaret for kommende generasjoner ivaretas. Petroleumsformuen må forvaltes i et langsiktig perspektiv og samtidig slik at den ikke skaper for sterkt press i økonomien. Dette er nødvendig for å unngå å fortrenge fastlandsbasert virksomhet.

Regjeringen legger særlig vekt på en langsiktig og forsvarlig forvaltning av naturen og ressursgrunnlaget, både lokalt, nasjonalt og globalt. Klimaspørsmålet er en av vår tids store utfordringer. Norge må ta høyde for at inngåelse av en internasjonal klimaavtale kan medføre omstillinger i næringslivet og lavere oljepriser. Etter avslutningen av klimaforhandlingene i Japan, vil Regjeringen legge fram en stortingsmelding om konsekvenser for Norge. Som et første trinn i en opptrapping av arbeidet med ENØK og fornybare energikilder, foreslår Regjeringen å styrke innsatsen i 1998 med 20 mill. kroner.

Regjeringen ønsker å bruke skatte- og avgiftspolitikken for å styre ressursbruken i en mer bærekraftig retning. Dette vil vi komme tilbake til Stortinget med i forbindelse med oppfølgingen av grønn skattekommisjon. Regjeringen har i denne omgangen foretatt en omlegging fra passasjeravgift til seteavgift på enkelte flygninger i Sør-Norge og på utenlandsflygninger. Dette er i realiteten en forsiktig korreksjon all den tid drivstoff til fly ikke pålegges CO2-avgift.

Regjeringen slo i sin tiltredelseserklæring fast at penge- og valutapolitikken fortsatt vil bli rettet inn mot stabil kronekurs. En stabil valutakurs forankrer lønnsoppgjørene og gir partene i arbeidslivet et klart ansvar for utviklingen i konkurranseevnen. Det er blant annet på denne bakgrunn viktig at pengepolitikken styres mot et mål som bidrar til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Det er videre viktig at retningslinjene er utformet på en måte som gir et tydelig mål for pengepolitikken og er basert på klare ansvarsforhold mellom myndighetsorganer. Etter Regjeringens syn er hensynet til klarhet om mål og ansvarsforhold i pengepolitikken ivaretatt i de gjeldende retningslinjene. Dette innebærer at den nåværende forskriften for kronens kursordning ligger fast.

I innstillingen fra Sysselsettingsutvalget fra 1992 ble det konkludert med at et bredt basert inntektspolitisk samarbeid var den beste strategien for å styrke sysselsettingen og samtidig gi en moderat pris- og lønnsutvikling. Etter Regjeringens vurdering har det inntektspolitiske samarbeidet de siste årene gitt viktige bidrag til å stabilisere den innenlandske etterspørselen og samtidig bidratt til moderat lønnsvekst og styrking av konkurransekraften i norsk næringsliv.

Den sterke oppgangen i norsk økonomi og økende mangel på enkelte typer arbeidskraft stiller inntektspolitikken overfor nye og større utfordringer. Presstendensene i økonomien øker risikoen for at først lønnsveksten og så prisveksten skal tilta. Det er derfor behov for minst like sterk moderasjon i det kommende lønnsoppgjøret som i perioden vi har bak oss. Regjeringen inviterer partene i arbeidslivet til en videreføring av det inntektspolitiske samarbeidet i tråd med hovedlinjene i Sysselsettingsutvalgets innstilling.

Budsjettbehandlingen i Stortinget skal nå skje etter nye rutiner som på mange måter avviker betydelig fra det Stortinget har vært vant til. Jeg mener de nye rutinene bør gi et godt utgangspunkt for en ryddig budsjettbehandling, der hensynet til helheten i særlig grad ivaretas. Det nye opplegget vil kreve utstrakt vilje til samarbeid mellom partiene, spesielt i år hvor Stortinget har svært kort tid til å behandle statsbudsjettet.

Oppsummeringsvis inviterer jeg Stortinget til:

• å slutte opp om tiltak for en mer rettferdig fordeling
• å gi minstepensjonistene en bedre hverdag
• å bedre valgfriheten for barnefamiliene
• at kommunesektoren gis økte ressurser for blant annet å løse oppgavene innenfor helse, omsorg og utdanning
• en mer aktiv distriktspolitikk og et bedre transporttilbud, spesielt i storbyene
• å bedre rammevilkårene for næringslivet, spesielt de små og mellomstore bedriftene, og
• en mer aktiv miljøinnsats, blant annet ved å stimulere til energiøkonomisering og bruk av alternativ energi.

Jeg setter min lit til et konstruktivt samarbeid med Stortinget.