Differensiert årsavgift på personbiler

Jeg viser til dit brev av 27. august 1998 der du anmoder om at det vurderes å innføre en tilsvarende ordning som i Sverige med differensiert årsavgift på personbiler.

I Sverige ilegges i dag en årlig "fordonsskatt" på følgende kjøretøy: motorsykler, personbiler, lastebiler, busser, traktorer, tyngre terrengvogner, motorredskap og slepevogner. Avgiften tilsvarer i stor grad den norske årsavgiften og vektårsavgiften.

Den svenske ordningen med geografisk differensiert "fordonsskatt" på personbiler har eksistert siden 1980. Da ordningen ble innført var fradraget på kr 120, mens gjennomsnittlig avgift for personbiler beløp seg til kr 500. Fradraget er senere forhøyet tre ganger til dagens nivå på kr 384. Ordningen ble innført som følge av at bensinavgiftene ble økt i slutten av 1979, og hadde som formål å kompensere personbiltrafikken i distriktene for merkostnadene ved økning i bensinavgiftene som følge av lengre kjørestrekninger. Kompensasjonen var også ment å omfatte de merkostnadene som oljeselskapene belastet brukerene i distriktene som følge av høyere transportkostnader. Kompensasjonen ble fastsatt ut fra en antakelse om at bilister i distriktene gjennomsnittlig kjørte rundt 200 mil lenger enn bilister i mer sentrale strøk. Ordningen med redusert "fordonsskatt" i enkelte distriktskommuner er omtalt i SOU 1997: 126. I utredningen heter at man må vise stor forsiktighet med å øke kompensasjonen ytterligere. Allerede ved små oppjusteringer, øker faren for proforma registreringer. Det er ikke gjort anslag over omfanget av slike proforma registreringer. Det vises imidlertid til at man har sett slike problemer i forhold til bilforsikring der premien er gradert etter bosted og at økning av "distriktsfradraget" må forventes å trekke i samme retning.

Avgiftene på eie og bruk av bil består av flere avgifter, der engangsavgiften og årsavgiften først og fremst er fiskale avgifter, mens drivstoffavgiftene skal ta hensyn til de eksterne kostnadene som bruk av bil medfører. Ingen av disse avgiftene er geografisk differensiert.

Årsavgiften er en fast årlig sum som er lik for alle, uavhengig av biltype, bosted, kjørelengde eller andre kriterier. Drivstoffkostnadene til den enkelte bilist avhenger derimot av så vel kjørelengde som av bilens drivstofforbruk. En eventuell differensiering av årsavgiften for å kompensere for ulikheter i drivstoffkostnader vil måtte baseres på gjennomsnittsbetraktninger. I distriktene vil dette føre til at de som bruker mindre drivstoff enn gjennomsnittet blir overkompensert, mens de som bruker mer enn gjennomsnittet blir underkompensert.

En differensiering av årsavgiften mellom sentrale strøk og distriktene vil kunne åpne for uheldige tilpasninger, for eksempel at bilen registreres på andre enn den som faktisk eier og benytter kjøretøyet. Årsavgiften skrives ut etter registreringsforholdene pr. 1. januar, på bakgrunn av opplysninger i AUTOSYS (vegmyndighetenes kjøretøyregister). Det er om lag 2 millioner årsavgiftspliktige kjøretøy. En stor del av disse er registrert på juridiske personer, eksempelvis firmaer, organisasjoner m.v. Juridiske personer er ikke omfattet av arbeidsgiveravgiften, slik at det for eksempel ikke vil kunne la seg gjøre å knytte avgiften til arbeidsgiveravgiftssonen. Videre er det kun fysiske personer som skal være registrert i folkeregisteret hvor bostedsadresse fremgår.

Dette er bakgrunnen for at jeg så langt ikke har foreslått en differensiert årsavgift slik man har i Sverige. Spørsmålet bør imidlertid vurderes videre.

Jeg takker for innspillet.

Med hilsen
Gudmund Restad