Pressemelding

34-98
26. juni 1998

- Et historisk og moralsk oppgjør

Regjeringen har i statsråd i dag fremmet linkdoc012005-030014#docSt prp nr 82 (1997-98) – et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjonen av den jødiske minoritet under 2. verdenskrig. Oppgjøret gis et økonomisk uttrykk ved gjennomføring av både et kollektivt og et individuelt oppgjør.

- Norge som nasjon bør ta et kollektivt ansvar for det som skjedde også i vårt land under 2. verdenskrig, sier justisminister Aud-Inger Aure. Hun peker på at også her i landet led jøder overlast, og at beslagleggelsen av eiendeler fra det jødiske samfunn var en integrert del av nazistenes forsøk på fysisk å tilintetgjøre hele det jødiske samfunn i Norge.

- Uretten mot det jødiske folk kan aldri gjøres godt igjen. Jeg ser det som vår plikt at vi nå tar et oppgjør med det som skjedde ut i fra en bred moralsk tilnærming, og lar dette komme til uttrykk økonomisk, sier justisminister Aure.

Proposisjonen er utformet i nært samråd med representanter fra de registrerte mosaiske trossamfunn i Norge.

Kollektivt oppgjør

Til det kollektive oppgjøret foreslås avsatt 250 millioner kroner fordelt på tre områder.

• 150 millioner kroner overføres til de registrerte mosaiske trossamfunn i Norge. Beløpet skal benyttes til å sikre jødisk kultur og fremtid i Norge.
• 60 millioner kroner benyttes til støtte utenfor Norges grenser til å minnes og å utvikle den tradisjon og kultur som nazistene ønsket å utrydde. Beløpet fordeles gjennom et fond hvor styrets representanter oppnevnes av Stortinget, regjeringen de registrerte mosaiske trossamfunn i Norge og World Jewish Congress/World Jewish Restitution Organization. Nobelprisvinneren Eli Wiesel er foreslått som leder for fondets styre.
• 40 millioner går til opprettelse og drift av et kompetansesenter for studier av Holocaust og livsynsminoriteters stilling i Norge.

Justisminister Aure mener det er naturlig med et økonomisk oppgjør til fellesjødiske formål.

- Den økonomiske og fysiske likvidasjonen var tiltak rettet mot jødene i Norge som gruppe. I tillegg er det et faktum at mange jøder som ble drept ikke har gjenlevende arvinger, sier Aud-Inger Aure.

Individuelt oppgjør

Det individuelle oppgjøret foreslås gjennomført i form av utbetaling av en erkjentlighetssum på kr 200 000,- til de personer i Norge som ble rammet av antijødiske tiltak under krigen, for eksempel i form av å ha fått inndratt sine eiendeler og formue av okkupasjonsmyndighetene. Erkjentlighetssummen utbetales etter søknad.

- Av hensynet til verdigheten i det moralske oppgjøret er det viktig med klare regler for hvem som er berettiget til en erkjentlighetssum og hvordan oppgjøret skal gjennomføres, understreker justisminister Aure.

Beløpets størrelse vil være avhengig av hvor mange som søker. Det anslås likevel at det vil utgjøre mellom 100 og 200 millioner kroner som kommer i tillegg til det kollektive oppgjøret. Blir utbetalingene vesentlig mindre enn 200 millioner, vil regjeringen vurdere å øke overføringene til det kollektive oppgjøret.

Mange av de som fikk sine eiendeler og eiendommer beslaglagt er nå døde. Ektefelle og livsarvinger kan derfor tre inn i avdødes sted, og beløpet fordeles etter fordelingsreglene i arveloven.