Pressemelding

23. april 1998

Stortingsmeldingen om kriminalomsorg:

Aktiv kriminalomsorg gir tryggere samfunn

• Større fokus på straffedømtes eget ansvar
• Individuell tilnærming til både sikkerhet og kontroll, og rehabiliterende virkemidler
• Utvikling ulike faglige påvirknings- og tilsynsprogrammer
• Arbeidsplikten i samfunnstjenseten skal kunne kombineres med tilsynsprogram/adferdstrening
• Raske og konsekvente brudd på gitte vilkår
• Fengslene og friomsorgskontorene deles i seks regioner med felles regionsledelse

Dette er sentrale punkter i linkdoc012005-040002#docSt meld nr 27 (1997-98) som i dag er fremmet i statsråd. Det er første gang Stortinget får presentert en samlet gjennomgang av straffegjennomføring og kriminalomsorg. Justisminister Aud-Inger Aure legger vekt på at meldingen skal legge premissene for en mål- og resultatorientert kriminalomsorg.

- Meldingen drøfter hvilke virkemidler som bør benyttes for at de straffedømte etter soningen skal ha beste mulige forutsetninger for å klare seg uten ny kriminalitet, samtidig som straffen skal gjennomføres på en betryggende måte for samfunnet, understreker justisminister Aure. Hun understreker også at det er viktig å være oppmerksom på det mangfold i bakgrunn og lovbrudd som de straffedømte representrerer.

- Fullbyrdingen av straff må bygge på individuelle behov og forutsetninger, og på domfeltes vilje til å bryte med kriminaliteten, sier Aure.

Kriminalomsorgen er den delen av straffesakskjeden som fullbyrder reaksjonene besluttet av domstolen eller påtalemyndigheten. Fengselsvesenet fullbyrder straffen i anstalter med ulikt innhold og sikkerhetsnivå. Friomsorgen administrerer samfunnsstraffer som samfunnstjeneste og tilsyn og driver hybelhus.

Gjennomføring av fengselsstraff

Det legges i hovedsak opp til å opprettholde de ytre rammer for gjennomføring av fengselsstraff, det vil si at ordninger som prøveløslatelse, soning i åpen anstalt, frigang til skole og arbeid, permisjon, besøk osv. opprettholdes. Innenfor disse rammene legges det opp til en skjerpelse:

• Større fokus på straffedømtes eget ansvar for kriminalitet og rehabilitering.
• Mer individuell tilnærming til sikkerhets- og kontrollnivå og rehabiliterende virkemidler. Større differensiering og saklig begrunnet ulik behandling er sentrale virkemidler.
• Etaten må ha tilgang til et større antall ulike faglige påvirkningsprogram og et mer systematisk samspill med andre fagmiljøer og frivillige organisasjoner.
• Virkemidler for adferdspåvirkning og individuelle behov skal knyttes sammen i en soningsplan som har særlig fokus på hva som må være etablert før løslatelsen.
• En større mulighet for gradvis utslusing til åpnere soning, basert på sikkerhetsvurderinger og individuell kvalifisering.
• En mer individuell vurdering av prøveløslatelse og konsekvent og rask reaksjon på brudd på vilkår som er fastsatt.

Basissoning

Dagens fengselsstraff foreslås med enkelte endringer opprettholdt som såkalt basissoning. Dette innebærer et fengselsopphold med fokus på aktivisering i form av skole og arbeid og med muligheter for kontakt med omverdenen.

Progresjonssoning

For innsatte som er motivert til å arbeide med seg selv for å bryte sin kriminelle karriere foreslår departementet at man utvikler en såkalt progresjonssoning med fokus på systematisk kvalifisering og muligheter for gradvis "utslusing" mot mer åpen soning. Målrettet bruk av åpen soning og påvirkningsprogrammer blir en viktig del av progresjonssoningen. Soningen forutsetter et aktivt og strukturert samspill mellom den domfelte og de ansatte i anstalten. Ut i fra en framtidsplan får den domfelte en kontaktperson blant de ansatte som har til oppgave å støtte og motivere under gjennomføringen av planen.

Soningsalternativene bør i framtiden være:

• lukket anstalt
• åpen soning
• frigangshjem og hybelhus
• sikkerhetsavdelinger
  For å møte et hardere kriminalitetsmiljø foreslår departementet at det opprettes avdelinger som i løpet av kort tid kan endre regime fra et normalt til et høyt sikkerhetsnivå.
• ressursavdelinger
  For innsatte med spesielle atferds- eller fungeringsvanskeligheter foreslås opprettet ressursavdelinger med en annen organisering og større personaltetthet enn i fengselsvesenet forøvrig.
• fullbyrding utenfor anstalt
  Departementet foreslår at domfelte som er funnet egnet til å delta i progresjonssoning, og som gjennom soningstiden har etterlevd forutsetningene i progresjonen, bør kunne fullbyrde siste del av straffen utenfor fengselsanstalt eller institusjon i en overgangsfase frem mot prøveløslatelse.

Gjennomføring av straff utenfor fengsel - samfunnsstraffer

Felles for samfunnsstraffene er at de fullbyrdes ute i samfunnet og at de i varierende grad er frihetsbegrensende. Det er kriminalomsorg i frihet som står for gjennomføringen. I dag er samfunnstraffene:

• samfunnstjeneste
• betinget dom med tilsyn
• betinget dom med promilleprogram

I meldingen foreslås det at tilsynsprogram lovfestes og det vurderes å skjerpe reglene om betinget dom med tilsyn og å utvide bruken av tilsynsprogram. Programmene skal være omfattende og krevende og forutsetter en tett oppfølging.

Justisdepartementet vil vurdere å forslå en forsøksordning med tilsyn med elektronisk kontroll. Dette innebærer at straffen fullbyrdes utenfor anstalt med tilsyn og et elektronisk kontrollsystem. Det gjør det mulig å kontrollere om domfelte er på anvist sted, ordinært i hjemmet, til rett tid.

For å forsterke samfunnsstraffer som et troverdig alternativ til fengselsstraff er det viktig at brudd på vilkår fører til en rask reaksjon, om nødvendig ved omgjøring til et strengere straffealternativ. Departementet foreslår å vurdere en ordning med korttidsfengsling i inntil syv dager, og at beslutningsmyndigheten for å reagere på brudd på vilkårene overføres til kriminalomsorgen med klageadgang til forhørsretten.

Det legges opp til å bevare dagens samfunnsstraffer og å tydeliggjøre disse som et troverdig alternativ.

• I samfunnstjenesten skal arbeidsplikten kunne kombineres med tilsynsprogram som forsterker fokuset på adferdsendring. Timerammen for samfunnstjenesten utvides.
• Mer individuelt tilrettelagt innhold av tilsynsprogram
• Rask og konsekvent reaksjon på brudd på vilkår som er satt. Kriminalomsorgen gis utvidet fullmakt til å treffe beslutninger ved brudd. Rettssikkerhetsgarantien ligger i en klagerett til forhørsretten. Det innføres en ordning med korttidsfengsling for å kunne motvirke ny kriminalitet.

Påvirkningsprogrammer

I tillegg til selve gjennomføringen av straffen er arbeid, skolegang, fritidsaktiviteter og ulike tiltak og programmer kriminalomsorgens virkemidler for å forebygge nye straffbare handlinger.

Departementet går på denne bakgrunn inn for å utvikle eksisterende tiltak og skape enkelte nye. De generelle tiltakene som arbeid, undervisning og skole, fritidstiltak og religiøs virksomhet skal opprettholdes og utvikles med vekt på å redusere skadevirkningene av frihetsbegrensningen og å motvirke nye lovbrudd. Tiltakene skal så langt det er mulig kombineres og suppleres med andre aktiviteter som direkte eller indirekte er rettet mot den enkeltes kriminalitetsbilde.

Det vil bli lagt særlig vekt på å bygge ut programvirksomheten (påvirkningsprogrammene) som har en klar kriminalitetsforebyggende målsetting. Dagens tiltak som kontraktsoning, treningssentre, livsmestringsprogram, nettverksetablering, løslatelsesgrupper, tilsyn, samfunnstjeneste, tilsynsprogram, soning i institusjon i medhold av fengselsloven § 12, volds- og sedelighetsgrupper og tiltak mot promillekjøring kan med enkelte justeringer defineres som slike programmer.

Kvinners soningssituasjon

Regionene må ha tilnærmet likeverdige soningstilbud for kvinner og menn. Dette innebærer at det må være både åpne og lukkede plasser for kvinner i samtlige regioner. Det bør vurderes om kvinner og menn i større grad skal kunne sone i samme anstalt. Dagens regelverk gir rom for å ta hensyn til kvinners særlige behov. Det foreslås derfor ingen ytterligere særregler for kvinnelige domssonere.

Bredtveit fengsel og sikringsanstalt opprettholdes som en landsdekkende kvinneanstalt, men administrativt underlagt én region.

Små barn

Det har vært reist spørsmål om muligheten for et eget soningsalternativ for foreldre og små barn. Et slikt tilbud vil ikke bli opprettet. Undersøkelser viser at antall innsatte som kan ha behov for en spesiell enhet for foreldre/barn-soning i en fengselsanstalt er lite, anslagvis en til to soningsplasser. Erfaringer fra utlandet viser også at et slikt tilbud ofte ikke ivaretar barnas behov og interesser på en tilfredsstillende måte, blant annet fordi hensynet til den innsatte går foran hensynet til barnet. Fengselsloven §12 gir imidlertid adgang til å sone fengselsstraff i såkalte mødrehjem eller andre institusjoner med familieavdelinger, noe som i praksis har vært benyttet med hell. Ordningen dekker imidlertid ikke situasjoner der man av sikkerhetsmessige årsaker ikke finner det forsvarlig å overføre til soning i institusjon. I slike tilfeller må ordinære besøksordninger være løsningen.

Utlendingers soningssituasjon

Etter en samlet vurdering finner ikke Justisdepartementet at en egen anstalt for utenlandske innsatte som skal utvises ved løslatelse er hensiktsmessig. Norsk rett og trolig også internasjonale forpliktelser setter skranker mot å etablere en slik anstalt. Negativ kontakt mellom ulike kriminelle miljøer kan begrenses ved en fleksibel bruk av dagens tilgjengelige virkemidler og ved at de tilsatte øker sin innsats i fangemiljøet.

Tilsyn ved prøveløslatelse

Prøveløslatelse på 2/3 tid foreslås opprettholdt som hovedregel. For mange er løslatelsen den mest kritiske fasen, og det foreslås derfor at alle i utgangspunktet skal ha tilsyn i inntil tre måneder. Tiden skal primært benyttes til å etablere kontakt mellom den domfelte og hjelpe- og serviceinstansene. I tilsynsperioden skal det være en lav toleranse for brudd. Det foreslås å vurdere om fengselsdirektøren skal få myndighet til å beslutte gjeninnsetting ved brudd på særvilkårene for prøveløslatelsen. Forslaget krever endringer i fengselsloven.

Kapasitet

Justisdepartementets beregninger tilsier at fullbyrdingsbehovet i år 2000 vil kreve mellom 3100 og 3300 fengselsplasser. Behovet for varetekts- og soningsplasser er særlig stort i østlandsområdet. Det resterende fullbyrdingsbehovet kan ivaretas ved flere åpne fengselsplasser, fullbyrding utenfor fengsel og bruk av samfunnsstraffer.

Friomsorgen hadde i 1997 gjennomsnittlig 1 843 straffedømte under tilsyn hver dag, inkludert samfunnstjeneste som utgjorde rundt 340 personer. Det er grunn til å forvente en fortsatt økning i antallet ordinære tilsynsoppdrag.

Nye felles regioner skal lede fengsler og friomsorgskontor

Det foreslås opprettet seks regioner bestående at de anstaltene og friomsorgskontorene som ligger innenfor regionens grenser med en felles ledelse. Den nye linjeorganisasjonen vil dermed bestå av følgende tre nivåer:

• Sentralt nivå (Justisdepartementet/Fengselsstyret)
• Regionalt nivå (nytt)
• Lokalt nivå (det enkelte fengsel og friomsorgskontor, hybelhus)

- Vi ønsker å skape en hensiktsmessig og effektiv organisasjons- og etatsstruktur som gir et godt grunnlag for fullbyrding av straff, en tidsmessig etatsstyring og -ledelse og rasjonelle administrative ordninger, sier justisminister Aud-Inger Aure.

Hun peker på at Fengselsvesenet og friomsorgen har samme mål og felles klientgruppe.

- Det tradisjonelle skillet mellom frihetsberøvende og frihetsbegrensende straffer er allerede i dagens situasjon vanskelig å opprettholde. Det er riktigere å snakke om ulike grader av frihetsbegrensninger, sier justisminister Aure.

Det nye regionale leddet vil gjøre det mulig å desentralisere beslutningsmyndighet fra sentralt nivå, slik at den regionale ledelsen får økt handlefrihet under gjennomføringen av de sentralt fastsatte mål og rammer.

Dagfinn Aanonsen 22 24 51 09, Roar Hanssen 22 24 51 07, Hege Tveit 22 24 51 41