Pressemelding

12-98
27. mars 1998

"Danielsen-utvalget":

Foreslår bedre politisk styring av POT

Norge bør fortsatt ha en overvåkingstjeneste. Det er den enstemmige konklusjonen til utvalget som har vurdert ulike spørsmål vedrørende Politiets overvåkingstjeneste (POT). Utvalgets innstilling ( linkdoc012005-020022#docNOU 1998:4) er i dag overlevert justisminister Aud-Inger Aure.

"Danielsen-utvalget" mener at ansvarsfordelingen mellom justisministeren og overordnet påtalemyndighet bør videreføres. Utvalget peker på flere forbedringspunkter for overvåkingsstjenesten, og foreslår blant annet tiltak som skal bidra til bedre politisk styring og ansvar på områder som ikke hører under påtalemyndighetens ansvar:

• Trusselbildet og den overordnede prioritering av POTs oppgaver bør regelmessig vurderes på regjeringsnivå.
• Det bør utvises større åpenhet om trusselbildet og POTs virksomhet.
• POT bør ha en fleksibel omstillingsevne og planlegge for det ukjente.
• Bekjempelse av ulovlig etterretningsvirksomhet, terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen bør fortsatt være POTs primæroppgaver.

Utvalget foreslår også enkelte organisasjons- og personellmessige endringer:

• Antallet regionale ledd i POT bør reduseres, og tjenestens lokale ledd foreslås i hovedsak nedlagt.
• Tjenesten bør tilføres ekstern kompetanse gjennom blant annet tilsettinger.
• Ledersjiktet i POT bør tilsettes på åremål.
• Stortinget bør i lovs form fastsette rammene for tjenestens virksomhet. Viktige særregler for POT foreslås lovfestes.

Utvalgets forslag er i hovedsak enstemmige, men i enkelte spørsmål foreligger det avvikende forslag fra ulike mindretall.

Nærmere om forslagene:

Ansvarsfordeling

Ansvarsfordelingen mellom justisministeren og overordnet påtalemyndighet bør videreføres av hensyn til påtalemyndighetens uavhengige stilling. Utvalgets flertall mener at POT fortsatt bør ha etterforskings- og påtalekompetanse. POT bør dermed også i fremtiden ha to overordnede: riksadvokaten i saker som gjelder etterforsking, og justisministeren for all annen virksomhet. Det er viktig å klargjøre grensen mellom riksadvokatens og justisministerens ansvar. Utvalget anbefaler også at riksadvokaten i større grad enn tidligere bør føre kontroll med POTs etterforskning.

Regjeringen bør i større grad ta ansvar for den overordnede styring av POT på områder som ikke er etterforsking Å sørge for at trusselbildet og den overordnede prioriteringen av POTs virksomhet fastsettes på høyt politisk nivå, vil etter utvalgets syn være den vesentligste forbedring og det viktigste tiltaket for å unngå uheldige disposisjoner i fremtiden. Utvalget foreslår at behandlingen bør skje på regjeringsnivå. Trusselanalysene bør i større grad koordineres nasjonalt. Eksterne, uavhengige miljøer bør inviteres til å bidra med synspunkter og analyser.

Fleksibel omstillingsevne

POT bør ha en fleksibel omstillingsevne og planlegge for det ukjente.Det eksisterer ingen aktuell militær trussel mot Norge. Tross murens fall og Sovjetunionens oppløsning er fremmed etterretningsvirksomhet i Norge i dag på omtrent samme nivå som under den kalde krigens dager. Europa er fremdeles den mest utsatte verdensdelen for internasjonale terroraksjoner. Det eksisterer ingen norsk terrorisme. Men mange norske interesser er blitt mer sårbare for terrorisme og sabotasje. Den globale utvikling av organisert kriminalitet er bekymringsfull. Risikoen for spredning av masseødeleggelsesvåpen utgjør en alvorlig internasjonal utfordring.

POT må planlegge for det ukjente. En overvåkingstjeneste kan ikke opp- eller neddimensjoneres i takt med svingninger i trusselbildet. Fremtidens overvåkingstjeneste bør ha fleksibel omstillingsevne innenfor entydige rammebetingelser. I lys av de organisasjonsendringer som utvalget foreslår, er det grunnlag for en viss personellreduksjon i forhold til totalt antall ansatte i POT i dag (ca 400).

POTs primæroppgaver

Bekjempelse av ulovlig etterretningsvirksomhet, terrorisme og annen politisk motivert vold og sabotasje samt spredning av masseødeleggelsesvåpen hører i dag til POTs kjerneoppgaver. Slik bør det etter utvalgets oppfatning også være i fremtiden.Terror- og sabotasjesaker blir i dag i praksis overlatt til det øvrige politi dersom etterforskingen skal skje "åpent" (typisk når en skadegjørende handling faktisk har skjedd og politiet har et åsted å forholde seg til). Denne praksis bør videreføres og formaliseres.

Utvalget foreslår at POT skal kunne bistå det øvrige politi, etter anmodning i hvert enkelt tilfelle, i bekjempelsen av internasjonal organisert kriminalitet.

POTs bistand i forbindelse med sikkerhetsklarering av personer bør videreføres. Utvalget mener imidlertid at det overordede ansvaret for sikkerhetsklarering på lengre sikt bør overføres fra Forsvaret til politiet. Utvalget foreslår at dette utredes nærmere.

Utvalget mener at POTs internasjonale kontakter og samarbeid må opprettholdes og styrkes.

Lokale ledd bør i hovedsak nedlegges

POT bør bestå som et særorgan innenfor politiet. Utvalgets flertall mener at POT fortsatt bør ha etterforskings- og påtalekompetanse.

POT bør - som i dag - ha regionale ledd, men antallet regionsentraler bør kunne reduseres. Utvalget peker bl a på den eiendommelige situasjon at tre regionsentraler nærmest er lokalisert i samme geografiske område (Overvåkingssentralen, Asker og Bærum politidistrikt og Romerike politidistrikt).

Utvalget foreslår at POTs lokale ledd nedlegges, men med mulighet for å gjøre unntak. Noen av stillingshjemlene foreslås overført til Overvåkingssentralen (OVS) eller regionale ledd. Øvrige frigjorte stillingshjemler foreslås omgjort til ordinære politistillinger i de aktuelle politidistrikter.

Utvalget foreslår at en mer detaljert organisasjonsgjennomgåelse foretas av en egen arbeidsgruppe.

Ekstern kompetanse og åremål

Stabilitet i POTs bemanning har etter utvalgets vurdering faglig god begrunnelse, men kan også lede til uheldig sementering av holdninger og kultur. Tjenesten er blitt kritisert for en lukket kultur og liten evne til å tilpasse seg endringer i omverdenen.

Enkelte tjenestemenn har lang fartstid i POT. Det er etter utvalgets syn behov for et jevnlig innslag av nye impulser i tjenesten. Politiutdannet personell bør fortsatt utgjøre grunnstammen i POT. Det er likevel behov for økt tilførsel av annen fagkompetanse, særlig i forbindelse med analyse- og trusselvurderingsarbeidet. Dette bør skje både gjennom faste tilsettinger og etablering av mer fleksible ordninger (midlertidige engasjementer, bistillinger, kjøp av tjenester osv). Utvalget anbefaler videre at det etableres interne rotasjonsordninger for alt politiutdannet personell.

Et flertall i utvalget mener at det bør innføres åremålsstillinger på sjefsnivået under overvåkingssjefen: Nestkommanderende i OVS, lederne på avdelingsnivå (politiinspektører) i OVS og politiinspektørene regionalt bør omfattes av åremålsordningen.

Større åpenhet

Utvalget anbefaler at det utvises mer åpenhet om tjenestens virksomhet og oppgaver. Det bør i større grad enn i dag kunne uttrykkes åpent hvilke typer virksomhet som er av overvåkingsmessig interesse, herunder generelt om hvilke miljøer som er i POTs søkelys. Generelle ekstrakter av trusselvurderingene bør kunne offentliggjøres. POT bør i samarbeid med Justisdepartementet og riksadvokaten utarbeide offentlige årsrapporter. Graderingspraksis bør kritisk gjennomgås. Samtidig må det tas hensyn til behovet for å beskytte sensitive opplysninger, ikke minst av hensyn til det tillitsforholdet som må foreligge i forholdet mellom POT og samarbeidende tjenester i andre land.

Viktige særregler bør lovfestes

Stortinget bør i lovs form fastsette rammene for tjenestens virksomhet. Utvalget mener de beste grunner taler for å innarbeide de viktigste særregler for POT i den alminnelige politilovgivning - nærmere bestemt i politiloven og strafferegistreringsloven.

Tjenestens adgang til å innhente, registrere og utlevere personopplysninger bør lovreguleres. Utvalget foreslår bl a lovfestet regelen om at utøvelse av lovlig politisk virksomhet i seg selv ikke gir grunnlag for å innhente eller registrere opplysninger. Etter utvalgets vurdering bør det i lov også nedfelles at POT ikke skal forhåndsregistrere opplysninger som kan være aktuelle i en eventuell senere sak om personkontroll.

I løpet av de nærmeste år skal det gjennomføres en midlertidig og begrenset innsynsordning i registrerte opplysninger som er fremkommet gjennom instruksstridig registrering eller ulovlig overvåking. Utvalget har vurdert om det bør etableres permanente muligheter til individuelt innsyn i registerte opplysninger om seg selv. Et flertall i utvalget har ikke funnet å foreslå en slik ordning.

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) bør etter utvalgsflertallets oppfatning ved lovendring gis myndighet til også å kontrollere overordnet påtalemyndighets befatning med overvåkingssaker.

Mindretallsmerknader

Ole Jakob Bae, dissenterer på spørsmålet om POT bør ha etterforskings- og påtalekompetanse. Han foreslår at etterforsking og påtale i overvåkingssaker overføres til det ordinære politiet, og anser at den enkelte borgers rettssikkerhet ved dette vil bli styrket. Bae foreslår videre at overvåkingssjefen fratas påtalemyndighet, at stillingsbetegnelsen endres til direktør, og at den søkes besatt med faglig kompetanse innen samfunnsforskning og politikk.

Ole Jakob Bae foreslår også at POT nedbemannes fra ca 400 til ca 250 stillinger, at POT avskjæres fra å videreformidle usikre personopplysninger, og at det vedtas en innsynsrett i registre etter mønster av ordningen i Sveits med klagerett til EOS-utvalget.

Et annet mindretall, Arne Jørgen Olafsen, finner ikke å kunne slutte seg til flertallets forslag om åremål.

Ellen Mo, Ellen Holager Andenæs og Toril M. Øie går imot å oppheve EOS-kontrolloven § 1 annet ledd. De mener at overordnet påtalemyndighet ikke bør være underlagt EOS-utvalgets kontroll.

Utvalgets sammensetning

Utvalget ble oppnevnt av regjeringen 28 februar 1997, og fikk som linkdoc012005-070073#docmandat å vurdere POTs fremtidige oppgaver, organisering, regelverk m.m. i lys av bl a Lundkommisjonens rapport og Furre-saken.

Utvalget har bestått av:

Direktør Åge Danielsen, Rikshospitalet (leder) Høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae Advokat med møterett for Høyesterett, Ellen Mo Advokat Ellen Holager Andenæs Professor Randi Rønning Balsvik, Universitetet i Tromsø Direktør Sverre Lodgaard, Norsk Utenrikspolitisk Institutt Politibetjent Arne Jørgen Olafsen, Overvåkingssentralen Lovrådgiver Toril M. Øie, Justisdepartementet Sekretær for utvalget har vært Rådgiver Jarl Eirik Hemmer, Forsvardepartementet.

Hele innstillingen finner du på internet: linkdoc012005-020022#dochttp://odin.dep.no/nou/1998-4/

Informasjonsenheten: Dagfinn Aanonsen 22 24 51 09, Roar Hanssen 22 24 51 07, Hege Tveit 22 24 51 41

Lagt inn 27 mars 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen