Pressemelding

Nr. 16/98
Dato: 3. april 1998

Ny langtidsplan for det sivile beredskap

Regjeringen har i dag lagt fram linkdoc012005-040001#docStortingsmelding nr 25 (1997-98) Hovedretningslinjer for det sivile beredskaps virksomhet og utvikling i tiden 1999 - 2002.

Det sivile beredskap har siden 1992 gått gjennom en omstilling der planlagt beredskap mot hendelser i fred har fått en selvstendig plass, i tillegg til den tradisjonelle planleggingen for å møte en sikkerhetspolitisk krise eller krig.

Regjeringen ønsker å styrke den sivile delen av totalforsvaret. I langtidsperioden skal sammenhengene i totalforsvaret styrkes, slik at beredskapsarbeidet i samfunnet i størst mulig grad tar hensyn til hele spekteret fra fred, kriser og krig.

Kommunal plikt

I tillegg til å videreføre de tradisjonelle krigsberedskapstiltakene på et forsvarlig nivå, har det vært en målsetting å gjøre samfunnet bedre i stand til å håndtere også ekstraordinære påkjenninger i fred. Etter flommen på Østlandet i 1995 ble det blant annet satt fokus mot kommunenes evne til å håndtere kriser. For å styrke den kommunale beredskapen vil Justisdepartementet i perioden utarbeide forslag til en generell plikt til for kommunene til sektorovergripende kriseplanlegging.

Bred tilnærming

Samfunnet preges av stadig økende sårbarhet. Den økende avhengigheten av blant annet informasjonsteknologi, kraftforsyning og telekommunikasjon medfører at samfunnets generelle robusthet må økes. Det sivile beredskap må ha en bred tilnærming til disse problemstillingene, blant annet ved å påvise investeringsbehov innen sektorer hvor sårbarheten er særlig stor, og arbeide for at det ikke bygges inn unødig sårbarhet i samfunnet ved igangsettelse av nye prosjekter.

Samarbeid mellom militære og sivile myndigheter

Strategien i arbeidet for å øke samfunnets generelle robusthet bygger på en klar oppfatning av krigsforberedelsenes plass og rolle i det sivile beredskap. I langtidsperioden vil det i nært samarbeid mellom militære og sivile myndigheter bli arbeidet for en videre modernisering av krigsberedskapstiltakene for å sikre at disse fremstår som tidsriktige og effektive. Hensynet til å oppnå en god logistikkplanlegging til forsvaret er i denne sammenheng vesentlig, og det vil bli arbeidet aktivt for å få kartlagt hvilke behov forsvaret vil ha for støtte fra det sivile samfunn.

Sentral samordning

Justisdepartementet ble i 1994 gitt et samordningsansvar for det sivile beredskap. I langtidsperioden vil det bli arbeidet med å utvikle denne rollen. Målsettingen med dette arbeidet skal være å få en styrket og mer helhetlig samordning av det sivile beredskap. Det skal legges særlig vekt på å bedre mulighetene for prioriteringer mellom sektorene, slik at det blir et best mulig samsvar mellom ressursbruk og overordnede forutsetninger for beredskapsarbeidet. Gjennomgangen av samordningsrollen skal også fokusere på hvilken rolle Justisdepartementet bør ha under sikkerhetspolitiske kriser og kriser i fred.

Fylkesmannens samordningsrolle

Etter flommen på Østlandet i 1995 ble fylkesmannen gitt en samordningsrolle ved kriser i fred. Det vil bli arbeidet for å ytterligere klargjøre Fylkesmannens samordningsrolle i denne sammenheng. Det er viktig at det er best mulig samsvar mellom de overordnede målsettinger for beredskapsarbeidet og de oppgaver fylkesmennene settes til å utføre etter oppdrag fra de ulike departementer.

Alternative beskyttelsesmetoder

Regjeringen anbefaler en stans i nybyggingen av tilfluktsrom inntil et nytt konsept for beskyttelse av befolkningen foreligger. Det skal blant annet vurderes hvorvidt tilfluktsromsbyggingen i våre to nordligste fylker skal videreføres etter samme mønster som i dag og om det finnes alternative beskyttelsesmetoder til tilfluktsrom. Konseptet vil bli utarbeidet i nært samarbeid mellom sivile og militære myndigheter.

Internasjonalt samarbeid

Det utvidede sikkerhetsbegrepet har medført en øket oppmerksomhet om det sivile beredskap internasjonalt. Dette gjelder blant annet innen rammen av det tillitsskapende arbeidet innen rammen av NATO-samarbeidet, men også bilateralt i forhold til blant annet de baltiske stater og Russland. Justisdepartementet vil vurdere hvordan man fra norsk side kan sikre en god oppfølging av det arbeidet som pågår blant annet innenfor rammen av Partnerskap for Fred.

Informasjonsenheten: Dagfinn Aanonsen 22 24 51 09, Roar Hanssen 22 24 51 07, Hege Tveit 22 24 51 41