Pressemelding

23-98
30. april 1998

Stortingsmeldingen om offentlighetsprinsippet i forvaltningen:

- Et åpnere offentlig rom

• Flere offentlige organer bør omfattes av offentlighetsloven
• Snevrere adgang til å unnta dokumenter fra underordnete organer, særskilte rådgivere og sakkyndige
• Utvidet innsynsrett i dokumenter knyttet til virksomhet i internasjonale organisasjoner
• Mer dokumentoffentlighet i kommunene
• Utvidet dokumentbegrep slik at det kan kreves innsyn i film, video og andre audiovisuelle informasjonsbærere
• Tiltak for å bedre forvaltningens praktisering av loven
• Utvalg for å vurdere behovet for nye regler om miljøinformasjon

Dette er sentrale punkter i linkdoc012005-040003#docSt meld nr 32 (1997-98) som i dag er fremmet i statsråd. Meldingen bygger på en ambisjon om et åpnere samfunn, og legger til rette for diskusjon om offentlighetsprinsippet i norsk forvaltning.

Med offentlighetsprinsippet menes først og fremst allmennhetens rett til å gjøre seg kjent med opplysninger som kommer frem ved statlige og kommunale myndigheters saksbehandling.

Offentlighetsloven og offentlig eide selskaper

Regjeringen vil foreslå å endre loven slik at flere offentlige eide selskaper omfattes. Hvilken organisasjonsform som er valgt for virksomheten skal ikke ha avgjørende betydning for om loven skal gjelde. Meldingen skisserer flere alternative måter å endre loven på, slik at innsynsretten utvides.

I dag er flere offentlig eide selskaper unntatt fra offentlighetsloven ved bestemmelser i særlover.

Statsforetaksloven vil bli endret slik at statsforetak omfattes av offentlighetsloven. I tillegg endring av SND-loven og NORFUND-loven, slik at det blir rett til innsyn i positive vedtak om blant annet tilskudd, garantier og risikolån.

Regjeringen vil også vurdere om private virksomheter som utfører visse offentlige oppgaver, som enkelte slag tjenesteyting, skal omfattes av offentlighetsloven.

Utvidet innsynsrett i forvaltningens interne dokumenter

Etter offentlighetsloven § 5 annet ledd kan et dokument unntas fra offentlighet blant annet når det er mottatt fra et underordnet organ, en særlig rådgiver eller sakkyndig, og det skal brukes til organets interne saksforberedelse. Dette medfører at en god del premisser for det offentliges beslutninger kan unntas offentlighet. Regjeringen mener at den offentlige debatt vil være tjent med at flere får innsyn i forvaltningens avgjørelsesgrunnlag, og vil derfor foreslå å utskille § 5 annet ledd bokstav a og b (om dokumenter fra underordnete organer, sakkyndige og rådgivere) i en egen paragraf og innsnevre adgangen til å unnta slike interne dokumenter fra offentligheten. I meldingen presenteres flere ulike måter økt offentlighet kan oppnås på - for eksempel ved innsynsrett i faktiske opplysninger. Valget mellom dem vil bli vurdert nærmere.

Regjeringen legger til grunn at adgangen til å unnta egne interne dokumenter fra offentlighet - det som kan kalles organinterne dokumenter - (loven § 5 første ledd) gjennomgående er godt begrunnet, og foreslår ikke endringer i denne bestemmelsen.

Økt åpenhet om Norges deltakelse i internasjonale organisasjoner

Siden offentlighetsloven ble vedtatt, har internasjonaliseringen økt kraftig, og norsk rett blir i stadig større grad påvirket av internasjonal regelutvikling.

Regjeringen er derfor innstilt på å foreslå lovendringer som gir større rett til innsyn i dokumenter knyttet til virksomhet i internasjonale organisasjoner, særlig i saker som har betydning for norsk regelverksutvikling.

I konvensjonsforhandlinger vil regjeringen arbeide for å unngå bestemmelser som innskrenker den rett til dokumentinnsyn som offentlighetsloven ellers ville gi. Regjeringen vil også arbeide aktivt for økt åpenhet både bilateralt og multilateralt.

Mer dokumentoffentlighet i kommunene

I dag kan det bare kreves innsyn i innstillinger fra administrasjonen til folkevalgte organer som skal treffe avgjørelse i saken, innstillinger fra folkevalgte organer til kommunestyre og fylkesting (og antakelig også til formannskap og fylkesutvalg). Regjeringen vil foreslå at offentlighetsloven § 5 tredje ledd endres slik at det blir innsynsrett i alle innstillinger mellom kommunale enheter. Regjeringen vil videre vurdere om vedleggene til innstillingene skal være offentlige.

I dag anses kommunen gjerne som ett organ, hvilket innebærer en utstrakt adgang til å unnta dokumenter fra offentlighet i medhold av offentlighetsloven § 5 første ledd. Regjeringen vil vurdere om de ulike kommunale enhetene bør regnes som egne organer, slik at unntaksadgangen innsnevres.

Offentlighetsloven og ny teknologi

Regjeringen ser det som ønskelig å bruke ny teknologi for å gjøre forvaltningens saksdokumenter lettere tilgjengelig. Regjeringen vil videreføre og utvide prosjektet med å legge ut postjournalene på internett. Det kan også være aktuelt å innføre elektroniske høringer.

Regjeringen vil videre foreslå å endre lovens dokumentbegrep slik at det også kan kreves innsyn i film, video og andre audiovisuelle informasjonsbærere. Dette vil være en harmonisering med arkivlovens dokumentbegrep.

Tiltak for å bedre forvaltningens etterlevelse av loven

Praksis viser at det er påkrevet å informere bedre om loven, å gi ansatte i forvaltningen grundigere opplæring og å bedre holdningene til offentlighetsprinsippet. Flere tiltak er allerede satt i verk. For å utforme mer langsiktige tiltak best mulig vil det bli tatt initiativ til en egen undersøkelse eller et forskningsprosjekt for å få bedre kunnskap om hvordan forvaltningen praktiserer offentlighetsloven.

Regjeringen ønsker videre å begrense bruken av forhåndsklassifisering av dokumenter som forvaltningen har rett, men ikke plikt til å unnta fra offentlighet. (Med forhåndsklassifisering menes en forhåndsvurdering av om det skal gis innsyn i dokumentet. Vurderingen anmerkes på dokumentet og i journalen.) Erfaring viser at utstrakt bruk av forhåndsklassifisering kan legge uheldige føringer på senere vurderinger av om dokumentet skal være offentlighet.

Utvalg for å vurdere lovendringer

Det vil bli satt ned et utvalg til å vurdere behovet for og eventuelt foreslå nye bestemmelser om miljøinformasjon. Regjeringen vil også vurdere om det skal nedsettes et utvalg for å gjennomgå offentlighetsloven med forskrifter, enten generelt eller på bakgrunn av den teknologiske utviklingen.