Pressemelding

4-98
Oslo, 13. januar 1998

Styrking av asylretten

Justisdepartementet har i dag sendt ut linkdoc012005-990038#docretningslinjer for oppmykningen av asylkriteriene som Regjeringen har besluttet.

Retningslinjene vil gi asylrettslig status til flere asylsøkere, sier justisminister Aud-Inger Aure. Hun peker på at Flykningekonvensjonen (FNs konvensjon av 28. juli om flyktningers rettsstilling) åpner for en romsligere praksis enn hittil, selv om gjeldende praksis også har vært i samsvar med konvensjonen.

- Derfor sender vi nå ut nye retningslinjer som vil myke opp praksis i asylsaker. I tillegg har regjeringen bestemt at den såkalt førsteasylland-regelen skal mykes opp slik at flere vil få behandlet sine asylsaker her i landet, sier Aud-Inger Aure.

Disse endringene er en følge av at regjeringen i sin tiltredelseserklæring pekte på at asylretten må styrkes for dem som med rette føler seg forfulgt og ikke kan vende tilbake til sitt hjemland uten fare for liv og sikkerhet.

1) Endringene i asylkriteriene gjelder følgende områder:

Kravet til sannsynliggjøring av forfølgelsesfare

Kravet til sannsynliggjøring av forfølgelsesfare som grunnlag for asyl skal senkes. Det innebærer at tvilen i sterkere grad skal komme søkeren til gode også i relasjon til statusspørsmålet. Etter gjeldende praksis er det som vilkår for å gi asyl i utgangspunktet krevd sannsynlighetsovervekt for at søkeren virkelig risikerer forfølgelse ved retur. Ved oppholdstillatelse på humanitært grunnlag har man operert med lavere beviskrav.

Forfølgelse fra andre enn hjemlandets myndigheter

Endringene innebærer at alle som kan vise til velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som er omhandlet i Flyktningkonvensjonen (for eksempel på grunn av rase, religion eller politisk oppfatning) i prinsippet skal likestilles i forhold til spørsmålet om asyl, uavhengig av hvem forfølgeren er, og uavhengig av skillet mellom manglende vilje og evne hos myndighetene til å yte beskyttelse.

Til nå er det er det tidligere bare gitt asyl der man har lagt til grunn at faren for slik forfølgelse skyldes at hjemlandets myndigheter mangler vilje til å beskytte søkeren, , for eksempel grunnet religiøse eller lignende motsetninger. Der behovet for slik beskyttelse alene skyldes manglende evne hos myndighetene, for eksempel på grunn av manglende effektivitet og infrastruktur hos ordensmakt og rettsvesen, har utgangspunktet vært at beskyttelse er blitt gitt i form av opphold på humanitært grunnlag.

Forfølgelse av spesielle grupper:

- på grunn av kjønn

Det er viktig å sette fokus på kvinners flyktningrettslige stilling. Derfor vil asyl bli gitt også ved fare for kjønnsrelatert forfølgelse. Det siktes i første rekke til situasjoner der kvinner gjennom sine handlinger og meningsytringer bryter med skrevne og uskrevne regler for det sosiale liv, for eksempel når det gjelder påkledning eller arbeid utenfor hjemmet. Dersom brudd på slike regler straffes med reaksjoner av alvorlig karakter, skal det i utgangspunktet gis asyl.

- på grunn av homofil legning

Personer som ved retur til hjemlandet risikerer forfølgelse og alvorlige overgrep på grunn av sin homofile legning skal anses omfattet av flyktningebegrepet.

- på grunn av deltagelse i væpnet kamp

Personer som har deltatt i væpnet kamp mot hjemlandets myndigheter skal i noe større grad enn hittil kunne gis asyl. Utgangspunktet har vært at straffereaksjoner mot personer som har deltatt i væpnet kamp mot hjemlandets myndigheter ikke i seg selv har gitt grunnlag for asyl. Unntak har vært gjort i helt spesielle tilfeller, først og fremst når den væpnede kampen har rettet seg mot et regime som baserer sin maktstilling på nærværet av en fremmed okkupasjonsmakt.

Spørsmålet om asyl i slike saker vil heretter bli avgjort utfra en bredere helhetsvurdering. Ikke alle former for væpnet kamp vil gi grunnlag for asyl. Grupper og enkeltpersoner som har gjort seg skyldige i krigsforbrytelser, terrorhandlinger e.l. vil også i fremtiden bli holdt utenfor.

2) Oppmykning av førsteasylland-regelen

Som et ledd i styrkingen av asylretten har Regjeringen besluttet å myke opp praktiseringen av linkdoc#docførsteasylland-regelen. Det innebærer at flere asylsøkere nå vil få sin søknad realitetsbehandlet i Norge, i tilfeller der man tidligere henviste vedkommende til å fremme søknaden i trygge land han eller hun hadde oppholdt seg i før innreisen til Norge.

Det gjelder i saker hvor asylsøkeren har en tilknytning til Norge ved å ha ektefelle/samboer, barn foreldre eller søsken med oppholdstillatelse her, eller ved tidligere å ha oppholdt seg her lovlig i mer enn ett år.

Andre aktuelle saker på utlendingsfeltet

Opphold på humanitært grunnlag

Arbeidet med gjennomgangen av praksis for opphold på humanitært grunnlag med sikte på en oppmykning er godt igang, men ennå ikke ferdig. Det er viktig å bruke tilstrekkelig tid på et så komplisert, for å få et godt resultat som ivaretar hensynet til rettferdighet og likebehandling.

Samtidig har Justisdepartementet gjennomgått en rekke enkeltsaker ut ifra regjeringens vektlegging av humanitære hensyn hvor flere har resultert i omgjøring av tidligere avslag. Det dreier seg om saker som gjelder både opphold på humanitært grunnlag, familiegjenforening og studenter.

Familiegjenforening

En vurdering av praksis i familiegjenforeningssaker er også igangsatt. Justisminister Aud-Inger Aure tar sikte på å komme tilbake til dette i løpet av våren 1998.

Opprettelse av klagenemnd

Justisdepartementet har sendt ut et høringsbrev hvor det foreslås opprettet en klagenemnd for flyktning- og asylsaker, alternativt en klagenemnd for alle utlendingssaker. Dette er et ledd i arbeidet med å styrke rettssikkerheten til de som søker opphold i Norge.

Asylavhør til UDI

Regjeringen har bestemt at ansvaret for asylavhør skal overføres fra politiet til UDI.

Barns situasjon i utlendingsaker

Justisminister Aud-Inger Aure har tatt initiativ til å gjennomgå praksis i saker der barn er involvert. I den forbindelse har hun hatt møter med aktuelle organisasjoner for å høre deres syn på dette. Justisminister Aure vil senere komme tilbake til spørsmål om endringer av praksis i saker med barn involvert.

Mishandlede kvinner

Tilsvarende initiativ er tatt når det gjelder praksis for mishandlede kvinner som søker fortsatt opphold etter samlivsbrudd.

Uttransportering

Nye retningslinjer om uttransportering av personer som har fått avslag på sine søknader om opphold i landet, vil bli sendt ut om kort tid. Disse skal sikre at utsendelsen skjer på en betryggende og hensynsfull måte.