Historisk arkiv

Utenlandske kvinners situasjon ved samlivsbrudd

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Utlendingsdirektoratet
Postboks 8108 Dep
0032 OSLO

97/11119 FJB-3 ÅK/REL29.07.98

Utenlandske kvinners situasjon ved samlivsbrudd

Det vises til møtet 09.12.1997 mellom Justisministeren og berørte organisasjoner og instanser, der Justisministeren tok opp utenlandske kvinners situasjon ved samlivsbrudd. Departementet har etter møtet gjennomgått regelverk og praksis når det gjelder spørsmålet om fornyelse av oppholdstillatelse for denne gruppen kvinner. Gjennomgangen har vist at det er behov for å iverksette enkelte tiltak. Vi har imidlertid kommet til at det ikke bør gjøres endringer i utlendingsforskriften.

1. Retningslinjer for behandling av saker som gjelder fornyelse av oppholdstillatelse for utenlandske kvinner etter samlivsbrudd

1.1 Offentlige retningslinjer

Det synes å være behov for offentlige retningslinjer om behandling av disse sakene. Justisdepartementet ber herved Utlendingsdirektoratet om å utarbeide retningslinjene.

Retningslinjene bør ta utgangspunkt i behandlingen av søknad om fornyelse av oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 37 sjette ledd, som bør gjengis i skrivet. Også enkelte andre forhold bør tas med jf nedenfor. Retningslinjene skal altså ikke bare gjelde det som måtte fremstå som endring av praksis.

I retningslinjene bør det også tas med noe om muligheten for ny tillatelse for kvinner som mot sin vilje er blitt sendt tilbake til hjemlandet av ektemannen som på deretter har kunnet få en ny ektefelle hit.

1.2 Mishandling i samlivsforhold

Forskriftens § 37 sjette ledd annet alternativ får anvendelse i alle situasjoner hvor det konstateres samlivsbrudd og mishandling. Det stilles ikke krav om årsakssammenheng, og det er likegyldig om det er kvinnen eller mannen som bryter ut.

Hva som kan betegnes som mishandling beror på en helhetsvurdering. Ektemannens eller samboerens atferd kan være av fysisk art ved bruk av vold eller annen form for legemskrenkelse. Atferden kan også være av psykisk art ved bruk av trusler om bruk av fysisk vold eller annen adferd som er egnet til å skaper frykt.

Ektemannens eller samboerens atferd, enten den er av fysisk eller psykidk art, må ha hatt til følge en skade. Skaden kan enten være av fysisk og psykisk art eller i en kombinasjon av begge.

For at noe skal kunne karakteriseres som skade må det ha medført at kvinnens livskvalitet er blitt redusert. Denne reduksjonen må ikke være av helt forbigående art. I dette ligger at ikke enhver uoverensstemmelse mellom ektefeller/samboere som måtte ha resultert i utøvelse av fysisk vold eller bruk av trusler m.v., kan anses som mishandling.

Det må sannsynliggjøres at kvinnen faktisk har vært mishandlet i samlivet. Utgangspunktet vil være at påstand om mishandling legges til grunn med mindre det foreligger holdepunkter for å anta at dette er feil. Kravet til sannsynliggjøring vil med dette utgangspunktet bli noe redusert i forhold til dagens praksis.

I denne sammenheng nevner vi at utlendingsmyndighetene som utgangspunkt ikke skal be om ektemannens/samboerens uttalelse til påstanden om mishandling. Er det imidlertid holdepunkter for å anta at kvinnens forklaring om mishandling er uriktig, og at en uttalelse fra ektemannen/samboeren kan å bidra til å avdekke dette, bør det vurderes å høre ham.

1.3 Medfølgende særkullsbarn

Når kvinnen har egne barn fra før, skal det som idag særskilt vurderes om det av hensyn til disse barna bør gis ny tillatelse etter samlivsbrudd. Barn som har reist med sin mor til Norge og bosatt seg her sammen med morens nye ektemann/samboer, kan gjennom oppholdet ha fått en tilknytning hit som tilsier at de bør få bli her i landet. Et særlig moment her vil være hvor lenge oppholdet har vart og barnas alder.

Tillatelse på bakgrunn av hensynet til særkullsbarn vil på tilsvarende måte også kunne gis dersom barna har kommet hit til landet i følge med far som har inngått ekteskap/samboerskap med herboende, og dette samlivet senere blir brutt.

1.4 Utreisefrist

Det bør av retningslinjene særlig fremgå at når det ikke er innvilget ny tillatelse, skal det være mulig å gi lengre utreisefrister enn vanlig. I noen tilfeller kan det være særlig behov for å ordne opp i praktiske forhold m.v. før retur til hjemlandet.

2. Fri rettshjelp ved søknad om fornyet tillatelse etter samlivsbrudd

Departementets sivilavdeling vil utarbeide nye retninglinjer for behandling av spørsmålet om fri rettshjelp når utenlandsk kvinne søker om fornyelse av oppholdstillatelse etter samlivsbrudd. Når retningslinjene er trådt i kraft, vil slike søknader være gjenstand for en liberal innvilgelsespraksis etter rettshjelploven § 13 tredje ledd.

Etter fullmakt

Siri Johnsen
avdelingsdirektør

Trine H. Grythe
underdirektør

linkdoc012005-070147#docTilbake til pressemelding

Lagt inn 29. juli 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen