Pressemelding

Nr. 31/98
Dato: 11. juni 1998

Visumplikt for borgere fra Kroatia

Norge suspenderer visumfrihetsavtalen med Kroatia med virkning fra kl. 00.00. den 12. juni 1998. Norge og Kroatia inngikk visumfrihetsavtale den 23. juni 1992 med virkning fra 1. juli samme år.

Det har kommet 2350 asylsøkere fra Kroatia (etniske serbere fra Øst-Slavonia) siden

1. januar 1998. Pr. 8. juni i år har Utlendingsdirektoratet (UDI) gitt avslag i 247 saker som omfatter 351 personer og oppholdstillatelse på humanitært grunnlag i syv saker (14 personer). Justisdepartementet har opprettholdt avslagene i de klagesakene som til nå er behandlet (omfatter i underkant av 100 personer).

• Behandlingen til nå viser at det ikke foreligger et beskyttelsesbehov i disse sakene, sier justisminister Aud-Inger Aure. Hun viser til at mange bruker oppsparte midler, og selger hus og eiendeler når de drar til Norge.
• Jeg synes det er riktig å unngå å medvirke til dette når det viser seg at de langt fleste ikke har oppholdsgrunnlag, og derfor skal reise tilbake til Kroatia, sier justisminister Aure.

Felles nordisk politikk

Sverige har hatt visumplikt med Kroatia siden annerkjennelsen i 1992. Danmark innførte visumplikt 26.mai 1998 etter at de hadde mottatt 160 asylsøkere fra Kroatia. Finland har fremdeles visumfrihet, men har ikke hatt noen tilstrømning av asylsøkere fra Kroatia.

- Det er lang tradisjon for at de nordiske land tilstreber å føre en felles nordisk visumpolitikk, sier justisminister Aud-Inger Aure.

Tiltakspakke for Øst-Slavonia

Regjeringen foreslår i St prp nr 165 (1997-98) å fremme en tiltakspakke til hjelp overfor Øst-Slavonia på til sammen 62,3 mill. kroner, fordelt med 32 mill. kroner i 1998 og resten i 1999.

Tiltakspakken tar sikte på å fokusere innsatsen innen rehabilitering av grunnleggende infrastruktur som bolig, strøm og helsetjenester. I tillegg er det lagt vekt på å skape arbeidsplasser og stimulere næringsvirksomheten lokalt. Dette gjøres blant annet gjennom tiltak for jordbruksutvikling, yrkesopplæring og mikrokredittordninger som er skreddersydd for forholdene i Øst-Slavonia. Samlet er siktemålet at pakken skal føre til en konkret forbedring av den daglige livssituasjonen for den etnisk-serbiske befolkning. Forarbeidet til dette er godt i gang, og utbetalingene vil begynne så snart omfordelingsproposisjonen er vedtatt av Stortinget.

Kanalene for bistanden er våre tradisjonelle samarbeidspartnere, som ulike FN-organer og norske frivillige organisasjoner.