Pressemelding

Nr.: 82-99
Dato: 18.08.1999

Bedret År 2000-beredskap i kommunene

Regjeringen tok i vår initiativ til en samordnet rapportering fra kommunene om år 2000-problemet. En fersk redegjørelse fra Direktoratet for sivilt beredskap til Justisdepartementet viser en klar forbedring i kommunenes beredskapsforberedelser. – Tallene fra direktoratet forteller at kommunene har skjønt alvoret og er seg sitt beredskapsansvar bevisst, sier justisminister Odd Einar Dørum i en kommentar.

Det ble i juni og juli gjennomført en samordnet rapportering til sentrale myndigheter om status for år 2000-forberedelsene i kommuner og andre kritiske områder i fylkene. Rapporteringsordningen er utformet i et samarbeid mellom Direktoratet for sivilt beredskap (DSB), Aksjon 2000, Kommunenes sentralforbund, Statens helsetilsyn, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og Statens forurensningstilsyn. På bakgrunn av tilbakemeldingene fra kommunene har fylkesmennene avgitt rapport til DSB som igjen har redegjort for status til Justisdepartementet, som er samordningsansvarlig for beredskapsarbeidet innenfor samfunnskritiske sektorer.

Rapportene viser hvor langt kommune-Norge er kommet i sine generelle forberedelser for å møte år 2000-problemet, i tillegg til mer detaljert informasjon om brannberedskapen, helsevesenet, avløpssektoren og kommunenes kriseledelse.

Hovedresultater

Undersøkelsen viser at kommunene i det alt vesentlige er i rute med sine år 2000-forberedelser:

• Bare 6,1 % av kommunene har ikke organisert sitt år 2000-arbeid
• 94,8 % av kommunene har forankret år 2000-arbeidet i ledelsen
• 73,6 % av kommunene har utvekslet erfaringer og samarbeidet med nabokommuner
• 77,5 % av kommunene har gjennomført eller igangsatt risiko- og sårbarhetsanalyser. Sårbarhetsanalysene omfatter i meget stor grad både datasystemer og samfunnskritiske funksjoner

Solid kriseberedskap

Kommunene er ikke pålagt å ha en plan for kriseledelse, men er sterkt oppfordret fra sentrale myndigheter til utarbeide slike planer.

• 57,4 % av kommunene har plan for kriseledelse i tilfelle år 2000-problemer.
  Dette er en sterk økning fra siste årsskifte, da 39 % av kommunene hadde slike planer.
• Ytterligere 36,2 % av kommunene svarer at de vil utarbeide slike planer innen utgangen av året
• 32,8 % av kommunene har utarbeidet plan for kriseinformasjon. Så godt som 50 % svarer at de ikke har en slik plan i dag, men vil utarbeide dette før år 2000
• 50,5 % av kommunene melder at ledelsen planlegger å være i beredskap ved overgangen til år 2000. I tillegg svarer 37,7 % av kommunene at de innen årsskiftet vil vurdere dette
• Bare 6,7 % av kommunene oppgir at de har gjennomført en øvelse for kriseledelsen. Over 54 % svarer imidlertid at de ønsker å gjøre dette innen år 2000

Fortsatt en jobb å gjøre

– Resultatene viser at satsningen på informasjon, veiledning og positivt påtrykk har gitt resultater. Jeg vil understreke betydningen av den jobben direktoratet og fylkesmennene har gjort, og kommunene for at de har tatt tak i beredskapsarbeidet. Forberedelsene ser ut til å være i rute, selv om det fortsatt gjenstår en del arbeid. Jeg vil samtidig poengtere at kommunene har et stort beredskapsansvar. Ved å satse på forebyggende arbeidet burde vi unngå de store problemene. Men ansvarlige myndigheter må samtidig ta høyde for at også det usannsynlige kan skje, og bygge opp en betryggende beredskap. Kommunene og andre med beredskapsansvar må derfor fortsette sin beredskapsplanlegging, trene og øve, sier justisministeren.

Kontaktperson:
Ekspedisjonssjef Karen Alette Melander, telefon 22 24 54 28