Pressemelding

Nr. 112-99
Dato: 18.11.1999

Forslag om ny lovgivning om inndriving av fordringer

Banklovkommisjonen ved professor Erling Selvig overleverte torsdag sin femte utredning til justisminister Odd Einar Dørum. Utredningen inneholder forslag til lovgivning som skal gjelde for oppkjøp og inndriving av forfalte fordringer, særlig misligholdte lånefordringer kjøpt opp til betydelig underkurs.

På bakgrunn av de synspunkter som fremkommer i Innst. O. nr. 84 (1998-99) og debatten i Odelstinget forut for vedtakelsen av finansavtaleloven, har kommisjonen lagt vekt på å beskrive og vurdere gjeldende regler for inndriving av forfalte fordringer. Lovforslaget legger stor vekt på å skille mellom rollen som kreditor og rollen som innkrever, særlig i forhold til låntaker.

Kommisjonen foreslår at inkassoloven endres slik at også virksomhet med erverv og inndriving av forfalte krav regnes som inkassovirksomhet, utløser krav om inkassobevilling og underlegges Kredittilsynets tilsyn. Dette forslaget gjelder alle forfalte pengekrav som er ervervet for inndriving og er ikke begrenset til overdragelse av bankers og andre finansinstitusjoners lånefordringer.

Inkassoskikk

Kommisjonen foreslår nye regler i inkassoloven som setter yttergrenser for hvor stor egeninteresse innkreverne overhodet kan ha i at inndrivingen lykkes. Reglene vil gjelde så vel inndriving etter oppkjøp av misligholdte lån og andre pengekrav som inndriving i henhold til inkassooppdrag med resultatavhengig provisjonssatser. Det foreslås en uttrykkelig regel om at det er i strid med god inkassoskikk å avtale eller kreve provisjon på mer enn 25 prosent av inndrevet beløp. Kommisjonen har vært opptatt av fremveksten av provisjonsbasert inkassoovervåking, hvor inkassoforetaket beholder en så stor andel av det innkasserte beløp at det etter kommisjonens mening må være i strid med god inkassoskikk. Det foreslås videre at erververe av forfalte fordringer bare kan inndrive og beholde 25 prosent av kravets pålydende. Mer enn 25 prosent av pålydende kan bare inndrives dersom det er avtalt med selgeren av fordringen at hele det overskytende beløpet skal tilbakeføres til selger av fordringen. Et formål med en slik regel vil være å forhindre at urimelig store gevinster oppsamles i inndrivingsforetakene som erverver forfalte låneporteføljer. Samtidig vil låntakerne – i tilfelle hvor avtale om etteroppgjør til långiveren ikke foreligger – kunne få avviklet sitt gjeldsforhold mot å betale 25 prosent av restgjelden til inndrivingsforetaket.

Slike minstekrav til hva som kan aksepteres som god inkassoskikk vil praktisk sett lette tilsynet med virksomhetene. De antas å bidra til å motvirke at skyldnere utsettes for urimelig harde inndrivingsmetoder og til å legge et grunnlag for ordnede forhold i inndrivingsvirksomheten. De foreslåtte regler vil innebære styrket låntakervern i tilfelle av oppkjøp og inndriving av misligholdte lånefordringer. Dette gjelder i særlig grad der porteføljer av slike lån er overdratt til en prosentvis beskjeden del av samlet pålydende.

Inkassobevilling gis i dag til personer. Kommisjonen har ut fra hensynet til så vel låntakere som andre skyldnere som har misligholdt sine gjeldsforpliktelser fremmet forslag om innføring av et foretaksrettet bevillingssystem for all inndrivingsvirksomhet, med unntak av advokaters fremmedinkasso. Når bevillingen knyttes til foretaket, vil det etableres et grunnlag for samlet regulering av, og tilsyn med, foretakenes virksomhet innenfor rammen av kravene til god inkassoskikk.

Forkjøpsrett

Banklovkommisjonen er bedt om å utarbeide et lovforslag som gir skyldner forkjøpsrett ved overdragelse av fordringen. I kommisjonen har det gjort seg gjeldende ulike syn på i hvilken utstrekning innføring av en forkjøpsrett vil bidra til å styrke stillingen til låntakere flest, og i hvilken utstrekning det vil være behov for forkjøpsrett ved siden av de foreslåtte endringer i inkassoloven, som det under alle omstendigheter antas å være behov for. Kommisjonen peker blant annet på at en forkjøpsrett bare kan tenkes nyttet av låntakere som på selve overdragelsestiden kan ha mulighet til å fremskaffe nødvendige midler, og at mange derfor likevel vil møte problemene på et etterfølgende inndrivingsstadium.

På denne bakgrunn har kommisjonen i utredningen sett det som sin hovedoppgave å redegjøre best mulig for de virkninger en antar at en slik forkjøpsrett har i det trepartsforhold som overdragelse av misligholdte lånefordringer skaper, og å sette spørsmålet om forkjøpsrett inn i en sammenheng hvor problemer som inndriving av misligholdte pengekrav generelt sett reiser, blir drøftet og vurdert. Målet har vært å gi en så vidt mulig fullstendig redegjørelse for de momenter som etter kommisjonens oppfatning vil være av betydning når høringsinstanser, Regjeringen og i siste omgang Stortinget skal vurdere om det også bør tas bestemmelser om forkjøpsrett for låntakere ved overdragelse av misligholdte lånefordringer inn i finansavtaleloven.

Kommisjonen er kommet til at en lovfastsatt forkjøpsrett bør knyttes til en regel om pris som tar et visst hensyn til verdivariasjoner mellom fordringene i en forfalt låneportefølje. Kommisjonen mener ut fra dette at den regel som best ivaretar de kryssende hensyn i det trepartsforhold som oppstår ved porteføljeoverdragelsen, vil være å fastsette prisen på den enkelte lånefordring til det dobbelte av det gjennomsnittlige prisnivå for fordringene i porteføljen regnet ut fra samlet pålydende av fordringene. Kommisjonen har kommet til at prisen ved overdragelse av fordringer enkeltvis, i tilfelle bør settes til det dobbelte av den pris som er avtalt mellom selger og kjøper av fordringen.

Spørsmål i tilknytning til utredningen kan rettes til:

- Kommisjonens leder, prof. dr. juris Erling Selvig, tlf. 22 85 97 45
- Kommisjonens hovedsekretær, advokat Sven Iver Steen, tlf. 22 42 42 27
- Kommisjonens sekretær, rådgiver Arne Lyng, tlf. 22 31 69 34

Kontaktperson: Eirik Vinje, telefon 22 24 53 68