Pressemelding

Nr. 49/1999
Dato: 27. mai 1999

Hvem skal styre domstolene?

Det bør opprettes et eget klageorgan overfor dommere, og dommeres sidegjøremål må registreres. Det mener Domstolkommisjonen, som torsdag overrakte sin utredning (NOU 1999:19) til justisminister Odd Einar Dørum. Kommisjonen er delt i synet på det prinsipielt viktige spørsmålet om hvem som skal styre domstolene.

Domstolkommisjonen ble oppnevnt i 1996 med oppdrag å utrede «domstolenes administrative stilling m v», og har vært ledet av høyesterettsjustitiarius Carsten Smith.

Spørsmålene som kommisjonen drøfter, gjelder særlig forholdet mellom domstolene, Stortinget og Regjeringen. Her avveier kommisjonen flere viktige hensyn, først og fremst prinsippet om at domstolene skal være uavhengige i sitt dømmende arbeid, og prinsippet om at i et demokrati ligger retten til å styre hos folkets valgte representanter. Et viktig hensyn er også at parter og publikum må ha tillit til domstolene.

Hovedspørsmålet er om domstolene fortsatt skal ligge under Justisdepartementets administrative styring, eller om domstolenes uavhengighet medfører at man bør organisere administrasjonen på annen måte. Et flertall på ni medlemmer foreslår et helt nytt administrasjonsorgan for domstolene. Denne Domstoladministrasjonen skal ledes av et styre med både medlemmer valgt av Stortinget og oppnevnt av Regjeringen. Medlemmene som Stortinget velger, skal komme utenfra domstolene, som representanter for allmennheten. Regjeringen oppnevner medlemmer med domstolsbakgrunn. Styret skal ha vide fullmakter. Bare unntaksvis skal styret kunne instrueres av Regjeringen eller et departement.

Et mindretall på syv medlemmer foreslår at domstolene fortsatt skal administreres av Justisdepartementet, men slik at det skal opprettes et eget råd utenfor departementet. Dette Domstolrådet skal gi råd og innspill til departementet og sikre at administrasjonen respekterer domstolenes dømmende uavhengighet. Domstolrådet skal ha medlemmer både innenfra og utenfor domstolene, ved at to andre organer, Innstillingsrådet og Tilsynsutvalget for dommere, til sammen skal utgjøre Domstolrådet.

Innstillingsorgan

Utvelgelsen av dommere er viktig både for domstolenes uavhengighet og for å få dyktige dommere. En samlet kommisjon foreslår at dommere fortsatt skal utnevnes av Kongen i statsråd, men at det opprettes et eget innstillingsorgan. Flertallet som foreslår en egen Domstoladministrasjon ledet av et styre, foreslår at dette styret samtidig skal være innstillingsorgan. Mindretallet som foreslår at Justisdepartementet skal administrere domstolene, foreslår et eget Innstillingsråd for dommere. Begge disse forslagene innebærer at innstillingsorganet vil ha medlemmer både utenfra og innenfra domstolene, henholdsvis valgt av Stortinget og oppnevnt av Regjeringen. En samlet kommisjonen foreslår også at publikum skal få større innsyn i utvelgelsen av dommere.

Klageordning

Bl a fordi dommere har et sterkt vern mot å bli avskjediget eller oppsagt, mener kommisjonen at det må opprettes en åpen og effektiv klageordning overfor dommere som opptrer i strid med sine plikter eller på annen måte bryter god dommerskikk. Det foreslås opprettet et eget Tilsynsutvalg for dommere med medlemmer både valgt av Stortinget og oppnevnt av Regjeringen. Utvalget skal kunne gi en dommer en kritikk eller en direkte advarsel. Tilsynsutvalget skal ikke kunne instrueres av Regjeringen eller departementet, men avgjørelser i klagesaker skal kunne overprøves i domstolene.

Sidegjøremål må registreres

Når dommere skal ha publikums tillit, må publikum vite at dommeren i den enkelte sak er helt upartisk og uavhengig. I noen saker kan sidegjøremål i form av engasjement i næringslivet, politiske verv eller andre verv gi grunnlag for tvil om dommeren er upartisk og uavhengig. Men slike aktiviteter gir samtidig dommerne nødvendig innsikt i samfunnsliv og næringsliv. Kommisjonen har kartlagt omfanget og arten av dommeres sidegjøremål, og ser det nødvendig med et register for sidegjøremål, åpent for publikum. I tillegg foreslår kommisjonen at dommere skal ha forbud mot å påta seg enkelte sidegjøremål. Noen andre sidegjøremål skal dommere bare kunne påta seg dersom de får spesielt samtykke til det. Dette gjelder bl a særlig arbeidskrevende sidegjøremål og sidegjøremål i næringslivet.

Utredningen ligger på Justisdepartementets sider på internett linkdoc012005-990133nou#dochttp://odin.dep.no/jd/publ/publ.html#nou

Kontaktperson: Bjørn Talén, telefon 22 24 51 09